Det fyldige håret, som tidligere vokste vilt og ukontrollert og var dandert i folder over et nøttebrunt og rynkefritt ansikt, ligger nå tjafset og tynt over et solrynket ansikt med grå skjeggstubber. Teipen, som tidligere ble brukt til å teipe sokker og farga sko, brukes nå til å teipe såre ankler og knirkete knokler. Tribunen, hvor det før florerte med barmfagre entourageblondiner med tighte, utvaska jeans på stramme kropper, er nå glissen, med et mindre utvalg middelalderkoner med skaut, posete klær og 2-3 barnevogner.
IL Tempo anno 2011.
Det er likevel ikke alt som er annerledes fra 2000. Spillere glimrer med fravær. Plutselige forfall, uforklarlige forfall, uventede forfall.
Og da har vi ikke begynt å snakke om kontingenten engang. For dagen før dagen hadde vel omtrent halvpart betalt årskontingenten. En time før kampstart, hadde samtlige betalt. Plutselige spilleklare.
IL Tempo anno 2011.
Etter en sesongoppkjøring under middels var det ikke uten grunn at Nordicbet hadde satt oddsen til 1,55 på IL Tempo-seier.
Hjemmesterke IL Tempo, som med unntak av kampen mot Ranheim 2 i fjorårssesongen aldri har tapt på Romolslia kunstgress.
Derfor var det kanskje heller ikke så rart at det ble satt publikumsrekord i finværet. Og det var ikke bare fordi det luktet vaffel og pølse fra kiosken heller. Fintfolket på Romolslia ville se hvordan fotball skulle spilles. Sammenligningsgrunnlaget, det relativt folkelige laget Rosenborg, har ikke vært mye å skryte av.
Helt inntil kampstart var det usikkert hvem som skulle starte kampen. Andreas Thyge Nielsen og Magnus Nielsen var ikke å se, og ankelen til Eikebrokk enda ikke leget. Formasjon, tja, 4-1-2-1-2, 4-4-2, 4-3-3, 4-1-2-3 eller whatever? Juletreformasjon, WM-formasjon eller Drillo-fotball?
Det endte med 4-3-1-2. Med moromannen Tor Martin Olsen. Ex-keeperen. På indreløperplass. Publikummerne stilte seg skeptisk. Det ble hvisket. Om at IL Tempo var ute og kjøre. At årets stall var underverdig fjorårets.
Starten på kampen kunne vitne om at de hadde et poeng.
Hiller bommet på pasning nummer 1. På nummer 2. Men uten at det sjokkerte noen. Stålmannen pleier å gjøre det. Før han spiller seg opp. Noe som gjerne henger sammen med at IL Tempo spiller seg opp.
Solem måtte spille venstreback, slik han gjorde sist, i treningskampen mot Orkanger. Men gjorde det uten å mukke. Ketil Thorsø og innkalte Super-Grahl. Ingen sutring. Kamp om plassene. Gjør jobben og gjør den godt.
Innledninga var kanskje Glimts eiendom. De fikk herje på midtbanen. Overtall og dominans i området mellom IL Tempos forsvar og midtbane.
Justering.
Problem fixed. IL Tempos eiendom. Vidar Aunes eiendom. Det skulle gi resultater. Flere nesten-muligheter. Preller på blank. Avslutning fra 16 meter med venstra, og ballen har fortsatt ikke kommet frem til dødlinja.
Men så.
Dødball. Løftes inn i 16. Klareres. Robban K plukker opp. Byr opp til dans. Hele IL Tempo visste at ballen MÅTTE over på venstra. Det visste ikke Glimt-forsvaret. Høyre-venstre, innlegg. Eikebrokk med hodet. I vinkelen. Ballen passer akkurat inn der.
1-0. IL Tempos eiendom. Taper aldri hjemme. Og fat people are slow.
Bare minutter senere. IL Tempo eier. Vidar Aune vinner ballen, Robban K spiller den videre på én, og Haaken går på løp. Eikebrokk spiller gjennom, keeper kommer ut, men for sent. Haaken går i bakken med et smell. Straffe.
Eikebrokk har ikke bommet på 17 forsøk. Bommer. En kattemyk Glimt-keeper med det som må være årets redning. Ikke bare i 5. divisjon, men i hele Europa. I hele verden. En redning for historiebøkene.
IL Tempo inne i en god periode. Glimt får ikke låne ballen. Kula og Robban eier midtbanen sammen med Aune som holder midtbanen "tight".
Det er også IL Tempos tightsmann som får æren av å doble. Sitt første for klubben. Og igjen er det Robban som står bak. Denne gangen fra venstre. Glimt-forsvaret trodde han skulle gå utover, men den gang ei. Pasningen er perfekt, Aune timer perfekt og avslutningen nådeløs.
Vi leker ikke klubb. Aune har presentert seg. IL Tempo-fansen hadde ventet lenge.
IL Tempo fortsetter i det samme. Samme stimen. Stimler sammen foran Glimt-målet, som bare glimtvis har eget spill. Sjanser får de stort sett bare på grunn av tåpelige pasninger og arrogante ballmist bakerst. Haaken blåser sin største mulighet over, fortsatt sår i ræva. Nei, ikke derfor. Men på grunn av taklingen.
Pause. Keep up the good work. Hold ballen i laget, ikke bli cocky. Løp mest mulig. Husk på kilometermåleren.
Rykter sier at Håkon Hiller allerede er oppe i over 6 km og at Haaken nettopp har passert sin første kilometer.
Glimt skaper ingenting. Ikke før Vegar Olsen takler med hånda. I alle fall ifølge dommeren. IL Tempo åpner omgangen dårlig på høyresida i forsvar. Det er her bortelaget kommer til halvsjanser. Halvsjanser de burde scora på. Men de avslutter dårlig, treffer ikke mål engang.
Dommeren dømmer straffe.
Erik Bårdseng redder. Såklart.
Dommeren dømmer straffe igjen.
Men i helvete? Bårdseng har listet seg foran linja. Skylder på store sko.
Erik Bårdseng redder igjen. Såklart. Det er jo hans dag.
Glimt gir opp. Hiller klarerer og "Big Jo" Darell langer ut i bakrom. Får spørsmål om han er sliten, slik han pleide å være før i tida. I sin ungdom. Avviser det hele med en kort håndgeberd.
Tydeligvis ikke sliten. Skjærer inn foran forsvareren, inn i bakrom. Keeper på halvdistanse. Darell lobber. Haaken raser. Han er på åpent mål. Ballen daler ned i lengste kryss. Darell jubler. Haaken raser.
Lurer på hvorfor i helvete han ikke fikk pasningen. Blir påminnet det legendariske bueløpet til Magnus Sarheim i 2001. Hvor rollene var byttet om. Haaken tier, tillater seg en symbolsk applaus.
Minutter etter bytter han. Kan hende i protest. Kan hende hadde han løpt nok. Kilometertelleren viser 2,6km. Imponerende?
IL Tempo vinner, oppskriftsmessig?, 3-0 på Romolslia kunstgress. Starten var dårlig, fortsettelsen strålende. Da er det bare å hvile på laurbærene og ta de neste kampene for gitt. Lade kunstgress og serieleder TØH venter på onsdag.
|