 Sett og hørt fra IL Tempo-garderoben bare minutter før avspark mellom IL Tempo og Nidelv lørdag 21. mai 2011 på Romolslia kunstgress:
(Transcriptet er noe redigert. Dette av hensyn til dramaturgi og patos)
Store øyeblikk fødes av store muligheter!
Og det er det vi har i dag, gutter!
(voldsomheten i det retoren forsøker å understreke forsterkes i kraft av grimaser, gestikuleringer og luftige geberder)
Det er DET vi har i dag!
En stor mulighet. Til å tråkke på Nidelv. GIGANTEN Nidelv. Elvelaget. Den sovende storheten ved Nidelvens bredder. Stille og vakker du er. Med enorme ressurser, hjemmebane, treningsfasiliteter få andre forunt, aldersbestemte lag og fri tilgang på økonomisk doping.
Mot dere. Mot oss. Mot IL Tempo!
Bitte, lille IL Tempo. Som ble til ut av ingenting. En kompisgjeng som ikke eide nåla i høystakken. Som ikke hadde en eneste pokal i skapet. Som ikke hadde én spiller med en eneste kretslagskamp.
Men vi har én ting. Én ting som ikke Nidelv har.
Én eneste ting!
Baller! Store, enorme baller! Baller så mektige at vi kunne tapetsert en hel vegg på sekunder. Vi har så mye baller at vi kunne stilt på dugnad med dem. Og fått godt betalt!
(bildet retoren har forsøkt å male møtes av måpende munner)
Vi kan spille mot dem 10 ganger. Og kanskje taper vi 9 av dem. Men én gang, gutter, ved én anledning: Så kan vi ta dem. Og den anledningen, gutter!
Den er i dag. I dag!
Hvis vi tror...tror dere at vi kan ta dem?
(det virker ikke som spesielt mange tror, det nikkes litt på senkede hoder, uten gnist, uten tenning)
TROR dere vi kan ta dem??!!
(den talekåte retoren spør strengt, hoder heves, øyer blunker, mens oppmerksomheten vekkes til live, flere spillere nikker, tramper litt med føttene mens de gjør sine siste forberedelser, teiper leggskinn, knytter hårbånd, drikker sportsdrikk og spiser XL 1-tabletter)
Retoren fortsetter:
Hvis vi går ut på matta der og gir alt. Tenker at hver duell er til for å vinnes. At hver kvadratmeter på matta skal dekkes flest mulig ganger. Hvis vi løper litt til - det lille ekstra - når vi egentlig ikke greier å løpe lenger. Hvis vi takler én gang til, når skrubbsårene på skinka er så store at det ikke finnes den plasterlapp i verden stor nok til å dekke de åpne sårene. Hvis vi sender avgårde en positiv kommentar selv når en medspiller gjør den samme feilen for 3. gang. Hvis vi gjør alt det der, hvis vi gir alt, gjør vårt beste og bitte litt til:
Da har ikke Nidelv sjans.
Det kan jeg love dere.
For det er det som er anledningen i dag. At vi skal levere. At vi skal spille en kamp vi kan snakke om i årevis etterpå. "Kampen mot Nidelv". Sånn som vi har snakket om Mausund-kampen i 2003. Freidig-kampen i 2006. KIL/Hemne-kampen i 2008 og Bjørgan-kampen i 2010.
Fra 2011 skal vi snakke om Nidelv-kampen.
Og det er i dag. 90 minutter varer den. Og i dag er vi verdens beste fotballag. Jeg vil ikke høre snakk om annet. Vi er best i verden! Vi er bedre enn dem alle. Bedre enn Maradona, Barcelona, Hugo Sanchez og Eusebio. Nidelv er ferdig. Nidelv er slutt! Det er ingenting å snakke om. Jeg har lest avisene i årevis. Lest om Øystein Wiik, Robert Stene, Stian Finckenhagen og hele jævla Nidelv. Drit i det!
Tæll itj!
(sprutrød, med antydninger til svettedråper rennende fra tinningen, banker retoren begge hendene i bordet så det smeller - det blir musestille, til og med Preller holder kjeft)
Drit i Nidelv. 2. divisjonslaget Nidelv finnes ikke lenger. Det er forbi. Det er historie. Det er IL Tempo som er her for å bli - IL Tempo som er fremtiden. Dagen i dag er vår dag. I dag har vi sjansen til å slå et lag som har fostret landslagsspillere, som har spilt cupkamper mot Rosenborg, som er kjent utover landets grenser.
Et lag som har ei jævla elv oppkalt etter seg!
Det er en mulighet. En anledning. Anledning til å skape et øyeblikk vi kommer til å huske for resten av våre liv. Noe vi snakker om til barnebarna - noe som kanskje ikke betyr så mye for resten av verden, men som betyr så mye for en liten, sammensveiset fotballfamilie fra IL Tempo.
Et øyeblikk vi husker som dagen da David slo Goliat.
Den dagen IL Tempo banket Nidelv.
Et øyeblikk for historiebøkene. En slik mulighet er det vi har i dag.
Spørsmålet er om vi er klare for det. Er vi klare?
(noen få litt sjenerte stemmer stotrer høflig frem et "ja")
ER VI KLARE???!!!
(et unisont "JA!!" runger i garderoben, spillerne spretter opp på tærne, hoppende, og det knatrer i skruknottene fra fotballskoene mens de klapser hverandre på ryggen, fyrer opp hverandre og smeller hodene mot hverandre som ville bukker i bukkekamp - før de i rekke løper ut på banen, med IL Tempo-sangen dundrende over høyttaleranlegget, foran et samstemt publikum som klapper taktfast)
Så gå utpå der da. Og vis hva dere er laget av. ÉN for alle - alle for én!
...
90 minutter senere. Hørt fra IL Tempo-garderoben. Rett etter et forsmedelig 2-4 tap:
Trener'n er idiot! De andre spillerne er idioter! Hvis bare JEG hadde kommet inn før!
- (kilde ukjent)
...
Hvem trenger lagånd? Vi er IL Tempo for faen!
|
Da Vidar Jenssen stilte til oppvarming i en joggebukse som var alt annet enn vid og baggy, var "Big Jo" Darell raskt på pletten med spørsmålet: "Har du stjålet buksa til Vidar Aune?" Noe Jenssen kunne benekte...
90' Mål 2-4 IL Tempo (Magnus Nielsen. Pasning fra Jo Espen Darell)
65'
Bytte IL Tempo (Eikebrokk ut) 
62' Gult kort IL Tempo (Robert Preller. Spurte om motspiller var dum) 
20' Mål 1-0 IL Tempo (Robert Kristiansen. Straffespark)
19' Straffespark til IL Tempo (Store Vegar Olsen puffet overende)
