 En odør av gårsdagsfyll hang over den lille og intime hjemmegarderoben. Pulesveis og spyånde avslørte hvilke som hadde vært konge på byen natta i forveien og hvilke som hadde kopulert i egen seng. Eimen av laus mann var uansett ikke til å ta feil av. Å stille spørsmål for å skille hvem fra hvem var unødvendig - en losfisk for umoral avslører seg lenge før mistanke i det hele tatt blir reist.
Stemningen var upåklagelig i garderoben. Utenfor skinte sommersola og badet et pulserende Romolslia i solstråler så sterke at selv Bruno Coelho hadde antydninger til røde roser i kinnene. Kaffe- og vaffelsalget i kiosken hadde tatt seg vesentlig opp den siste tiden, til tross for Kent Stian Holmlis blodpriser, og så likevel ut til å hjelpe IL Tempo til et regnskap tilnærmet null. I alle fall så lenge Vidar Jenssen innvilges kiosk-audiens før og etter kamp.
Store ord og feiende flotte verbale prosjektiler rikosjerte gjennom rommet. Vrangforestillinger om at IL Tempo - Norges svar på Barcelona - holder et slikt nivå at det bare er et tidsspørsmål før laget inntar tabelltoppen og blir der for godt - inntil sesongen er slutt. Et lag som TROR det er godt, ER ofte godt. Placebo-pedagogikk i praksis. For viderekomne.
Én etter én tok spillerne ordet, den neste mer svulstig i formuleringen enn den foregående. Retoriske vendinger, nesten som puslespill, hvor meningen ikke kom frem før monologen nærmet seg APEX-punktet, dernest hyllet av en tilnærmet målløs forsamling. Stumme av beundring, men bare inntil nestemann overgikk den forrige med nye himmelske patos, stjåln1e bibelvers fremført som sine egne, og lystige sonater som egenskrevne dikt. Én ting er å være poet utenfor banen, noe annet er å være poetisk på.
- Vi må ikke bli for romantiske i spillet, sa Vidar Aune med stjerner i blikket.
Stillhet.. Spillergruppa som ingen kunne målbinde, var med ett målbundet. I alle fall nesten, inntil den ble total:
- Vår ild skal brenne sterkest i Trøndelag, skrålte Thomas Mjølhus, og fyrte opp en ny joint.
...
Utenfor krøp temperaturnåla stadig nærmere 25 varme og spente medspillere drømte om å få se Vidar Aune for første gang i shorts. Etter å ha sett fire-fem spektakulære sklitaklinger allerede på oppvarminga, skjønte nok de fleste at det ble med de våte drømmene.
Håkon Hiller ble før kampen innvilget fri, noe som gjorde veien tilbake på laget kort for røde Vidar (Guttormsen). Ketil Thorsø hadde fått spilleforbud etter at han mistet pusten av Tor Haakon Bjørgums dansebevegelser forrige søndag, noe som medførte at Thomas Mjølhus, som imponerte defensivt i 2-2 kampen mot Tiller 2, var tilbake på laget.
Magnus Nielsen ble, til sin klare misnøye, vraket til fordel for broder Åsmund Nielsen, mens resten av laget stod uforandret i en 4-4-2 formasjon.
Rennebu hadde en spesiell tatikk. Sakte oppbygning bakfra og klink i bakrom på møtende spisser. Lett match for IL Tempo-forsvaret.
Det er kanskje å ta hardt i å si at kampen vippet i starten, for Rennebu hadde vel knapt en halvsjanse hele kampen, men IL Tempo brukte kan hende litt lenger tid enn vanlig til å få kontroll over matchen. Det føltes likevel, i alle fall for kjennere av IL Tempo, at det kun var et spørsmål om tid før den forløsende scoringen skulle komme...
En stikker til Morten Solem på 15 meter kom bare nesten frem, men på bølge 2 skulle det bety tellende resultat. Åsmund Nielsen valset seg fremover på venstre siden og slo knallhardt inn foran mål til Solem som startet på sitt tredje løp i ett og samme angrep. Tap-in fra 2 meter, perfekt samhandling.
Selvutnevnt cornerspesialist Tor Haakon Bjørgum var servitør få minutter senere da Vegar Olsen fikk stå umarkert på lengste. Kan hende for første gang i dag, men ikke for siste gang.
IL Tempo trillet seg gjennom omgangen, uten å komme til et lass av scoringssjanser, men Rennebu brente av mye krefter for å demme rom. Rennebu hadde tendenser til godt angrepsspill på sin venstre side, der det, akkurat som mot Frøya 2, åpnet seg store IL Tempo-rom defensivt. Enten det var på grunn av dårlig press fra angrepsduoen, treg sideforskyvning fra Jenssen og Aune på midtbanen eller noe annet, var det i alle fall det eneste hullet Rennebu lyktes i å utnytte.
Det skulle likevel ikke by bortelaget på opplagte scoringsmuligheter.
En for dagen tam Vidar Jenssen ut ved pause, en opplagt iberianer, Bruno Coelho, inn.
På stillingen 2-0 er ingen kamper avgjort, men med 3-0 og 4-0 var det opplagt at Rennebu hadde lite mer å spille for. Vegar Olsen stanget inn begge og beviste én gang for alle at det er nyttig å bruke hodet en gang i blant.
3-0 scoringen er en direkte kopi av 2-0, corner fra høyre, fra Tor Haakon Bjørgum. Olsen alene på lengste og headingen er nærmest som tap-in å regne.
4-0 mål kommer etter frispark fra 10 meter inne på Rennebus banehalvdel. Eikebrokk løfter, på lengste såklart, og Olsen har en nesten like enkel jobb som vanlig med å stange inn sitt tredje for dagen. Denne gang i langhjørnet. Rennebu-keeperen, raste og sparket forarget i stolpen, men til liten nytte.
Scoringen lot seg ikke omgjøre.
Flere bytter på slutten gjorde at IL Tempo mistet formasjon og det ble noe kaotisk over spillet, noe som er naturlig på stillingen 4-0 og game, set and match.
Nevnes må vel likevel 2. keeper Morten Solems kanonredning fra 3 meters hold. Etter dette reddet ikke Solem et eneste skudd med hendene, men brukte føttene til alt - tok alt på dirra. Reddet på overtid et skudd nesten i krysset med omvendt saltomortale. Tilskuerne måpet av beundring.
Løgn. Men who cares.
4-0 og 3 poeng er alltid hyggelig, men det aller hyggeligste var kanskje å se igjen Kent Stian Holmli i IL Tempo-drakt. Holmli fikk spille de siste 14 minuttene og hadde 100% uttelling i det han forsøkte seg på. Ett vellykket pasningsforsøk av ett mulige.
Riddance is good! Leinstrand står for tur.
Sjøvoll vs Olsen. Die hard. |
Slet før kampen med et ubehag i det ene kneet. Sluttet etter samtale med fysio Vidar Guttormsen at det dreide seg om en relativt ufarlig belastnings-skade i kneet. Normalt. Konsekvensen av konklusjonen var derimot mer unormal: "Da blir det ikke spooning på en stund."
78'
Bytte IL Tempo (Aune ut) 
59' Mål 4-0 IL Tempo (Vegar Olsen. Frispark fra Erik Eikebrokk)
