 Noen ganger er en fotballkamp så fantastisk, så underholdende, så episk, at man skulle ønske det var mulig å feste den på et lerret, som man kunne ramme inn, henge opp på veggen eller pakke i pent gavepapir og gi bort i julegave.
Og så har vi det helt motsatte. Som gårsdagens kamp mellom T.Ø.H. og IL Tempo.
For maken til estetiske motsetninger skal man lete lenge etter for å finne. I alle fall om du holder deg borte fra Lerkendal.
En massakre av fotballens idé. En tristesse over 90 minutter. Et vedvarende gjesp. Ett eneste høydepunkt var det: Da dommeren blåste av kampen og gjorde slutt på det hele. Det føltes som en slags medlidenhet som ingen hadde fortjent. Det var nesten som om alle 22 spillerne jogget av banen med hodet bøyd fremover, som for å skjule seg, for å slippe å bli assosisert med denne travestien av en fotballkamp.
Det eneste som er verre enn være med på en slik kamp, må
være å tape den.
Slik T.Ø.H. gjorde. På Lade kunstgress. For første og siste gang denne sesongen. Heldigvis. Banen som burde vært pakket sammen, buntet og bastet, erklært uønsket og landsforvist. Banen som er dårligere enn steppene i Sibir. Negasjonen til alt som har med fotballflater å gjøre. Ja, faen: Det hadde vært bedre å spilt på nabobanen, legendariske Lade 5.
Med 3-0 seieren over Glimt friskt i minne, var det ingen grunn til å gjøre de store forandringer. Med Jo Darell ute med influensa og straffehelten Erik Bårdseng på jobb, måtte Tor Martin Olsen inn i buret. Morten Solem tok plass på spissplass igjen og Thomas Mjølhus kom inn på venstreback. Åsmund Nielsen tok indreløperplassen til "Kula" mens resten av laget var uforandret.
Grunn til optimisme etter seier på lørdag og knallgod mandagstrening. Samtidig var det uvisst hvordan motstanderen var. T.Ø.H. vant begge sine to første seriekamper 4-0 og feide gjennom 5. divisjon i fjor med seier i 13 av 14 kamper.
Kampinnledningen bar preg av at lagene ikke kjente hverandre og ingen helt visste hvilket lag som skulle styre showet. IL Tempo rullet ball bak og T.Ø.H. presset frem relativt mange ballmist høyt i banen. Dumme ballmist og idiotiske pasningsfeil florerte og IL Tempo var ikke til å kjenne igjen fra kampen mot Glimt for bare 4 dager siden.
Borte var presisjonen i pasningene, borte var tålmodigheten i angrepsspillet, borte var bevegelsen og borte var effektiviteten foran mål. For Haaken ble spilt gjennom to ganger, blåste begge over. Robban blåste to langskudd over, etter å ha gått for kraft, når de burde gått for presisjon.
Og så. Enda et ballmist etter pasningsfeil.
T.Ø.H. stormet opp på vingen, doblet på kant og la inn foran mål. Her var 16-meteren overbefolket av blå spillere og IL Tempo hadde solgt seg billig. På Lade kunstgress vet ingen hvordan ballen spretter, men T.Ø.H. tippet best. Hiller forsøkte å klarere, men beinet bare ballen videre inn i mål.
Merkelig nok var dette midt i IL Tempos beste og eneste periode i hele kampen. Perioden etterpå var den desidert dårligste.
Og da scoret Haaken. Ironisk nok.
For da var det kanskje T.Ø.H. som ble i overkant overmodige bakover. Akkurat som IL Tempo mistet de ballen håpløst godt inne på egen banehalvdel og Haaken snappet ballen på 22 meter. På halvspretten med venstra sniker ballen seg i mål via en keeper som hadde vært på skikkelig bærtur.
1-1 og to ræva-mål. Typisk for ræva-lag. Som spiller ræva-fotball.
Og verre skulle det bli. For det siste kvarteret av 1. omgang må være noe av det mest miserable IL Tempo har prestert de siste årene. Og T.Ø.H. lar seg ikke be to ganger. Etter flere nesten-ballmist og håpløs overmodighet stjeler hjemmelaget til slutt ballen og stormer gjennom alene med keeper. Vegar Olsen kaster seg inn i en siste desperat takling og tar både spiller og ball. Straffesparket er det lite å si på.
Men utrolig nok: Den 4. straffemissen på 2 IL Tempo-kamper denne sesongen. Ballen treffer stanga, sneier bakhodet på Kula og ruller langs linja og ut til corner. For et hell!
Pausepraten er konstruktiv, det forberedes bytter og det manes til krigersk innsats.
Det skal bedre seg. Noe. Ikke minst etter byttene. Bruno kommer inn og setter en helt annen standard defensivt og det presses som et lag. T.Ø.H. spiller seg knapt til en sjanse i 2. omgang, men det florerer med nesten-muligheter etter dødball eller lange løft. IL Tempo har fått tettet tomrommene på midten, men skaper lite eller ingenting fremover.
Ikke før Ketil Thorsø står nærmest på blank etter frispark fra Haaken. Ketil må heade på oppsprett og ballen går såvidt over tverra. Det skulle være et varsko for hva som skulle komme.
For minutter etterpå slår Haaken ny dødball, denne gang corner fra venstre. Høyt på bakerst kommer keeper ut, men blir knust i lufta av Eikebrokk. Ballen er på vei inn, men på streken, ut av ingenting, dukker Vegar "fox-in-the-box" Olsen opp og tupper ballen over linja og gir ordet måltyv en ny betydning.
Eikebrokk og Haaken går ut og superspiss-paret Nielsenx2 kommer inn. Dette løfter den defensive jobbinga betraktelig og innsatsen er etter dette på et helt annet nivå enn resten av kampen. Plutselig sitter presset, i flere ledd, sikring og taklinger. Det fører til flere gjenvinninger og mange muligheter til overganger, som fører til mange nesten-sjanser, men ingen opplagte scoringsmuligheter.
T.Ø.H. kommer til et par nesten-farligheter på slutten, når ballen spretter plutselige veier, og T.Ø.H. er ofte bare et halvt skritt eller en litt lengre tå fra å få kula i mål.
Det ebber heldigvis ut og IL Tempo vinner på en ekstremt dårlig dag. Noe som kjennetegner et godt lag, ifølge tabloide floskler.
Opplagt at taktikken som ble lagt for dagen var feil, men man skal heller ikke være for misfornøyd når man vinner på bortebane, på Lade kunstgress, mot et, tross alt, godt T.Ø.H.-lag. Som neste gang anbefales å ha med litt flere innbyttere...
|
Raste mot dommeren og uttalte straks etter kampen at han ikke hadde fått et eneste frispark. Noe som var beviselig feilaktig, ifølge Solem, som viste til blodige sår på øre, albue, lår og kne.
69'
Bytte IL Tempo (Bjørgum ut) 
67' Mål 1-2 IL Tempo (Vegar Olsen. Tap-in etter heading fra Erik Eikebrokk)
34' Straffespark til T.Ø.H. (Vegar Olsen. IGJEN!)
