(Sirus) Alkoholforbruket i IL Tempo vil fortsette å øke i årene som kommer fordi dagens unge IL Tempo-spillere drikker mer enn tidligere generasjoner. Undersøkelsen er oppsiktsvekkende for klubbens unge talenter når man tenker på at tidligere generasjoner består av drankere som Vegard Bertelsen, Arne Aaslid, Fredrik Lamøy og Vidar Jenssen.

Økning i alkoholforbruket fra 1999 til 2007 skyldes at nye generasjoner drikker mer enn det tidligere generasjoner gjorde da de var på deres alder. Dagens unge drikker seg også oftere fulle enn hva som var vanlig før, ifølge en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

- Dagens eldste drikker mindre enn generasjonene som kommer etter dem. Derfor vil alkoholforbruket i IL Tempo med all sannsynlighet fortsette å øke i årene framover. Hvor lenge økningen vedvarer er avhengig av hvilket forbruksnivå de nyere generasjonene legger seg på, sier forsker Mysil R. Bergsprekken, som står bak rapporten.

Blir fulle på alkohol!
Det er også en klar sammenheng mellom posisjon på banen og drikkemønster, viser rapporten.

Mens forsvarsspillere og indreløpere drikker tradisjonelt øl, foretrekker teknikere og spisser vin og kirsebær-sherry.

Angrepsspillerne er de som drikker hyppigst, mens forsvarsspillerne heller innpå mer når de først drikker alkohol. Angriperne blir i snitt fulle hver fjerde gang de drikker, mens gjennomsnittet er hver sjette gang for forsvarerne, viser Sirus-rapporten. Eivind Bjaaland er utelatt fra rapporten ettersom han blir full hver gang han drikker.

For alle grupper unntatt keeperne har vinforbruket økt i perioden 1999 til 2007, mens brennevinsforbruket har gått ned. Noe som kan være en direkte følge av den nye "jeg nekter å stå i mål"-trenden i IL Tempo.

Keeperne har et mer ruspreget drikkemønster enn andre grupper, viser studien. De drikker sjeldnere, men mer hver gang. Noe vi blant annet husker utkom som resultat da Frank Halvei stod i mål sterkt beruset for IL Tempo mot Hovin/Lundamo i 2002. Det er også stilt spørsmål ved tilstanden til Roger Kværnø i en kamp mot Steindølene i 2001, da Kværnø spilte langt under pari og bl.a. kastet ballen i eget mål.

Ut med hjemmebrent
Hjemmebrent blir stadig mindre populært. Nå er det grensehandel og taxfree som gjelder. Hjemmebrent og til dels hjemmelaget vin, blant annet hjemme hos Emil Hauge i Lossiusveien 4, dominerte på tidlig 2000-tall når det gjaldt alkohol som ikke ble kjøpt på Vinmonopolet, i butikker eller på skjenkesteder.

De siste årene har det derimot skjedd en endring i det uregistrerte forbruket, viser alkoholrapporten.

Andelen taxfree handel økte fra 29 prosent i 1999 til 55 prosent i 2007. Svenskehandelen har også steget kraftig, fra 9 prosent i 1997 til 22 prosent i 2007. Samtidig har hjemmebrentforbruket stupt: I 1999 drakk 50 prosent av oss hjemmebrent, men andelen var bare 15 prosent i 2007.

Resultatet er ikke overraskende når man tenker på at Mads Grimsbu og Fredrik Lamøy ikke har representert klubben på flere år. Rapporten viser også til en sterk økning i import- og pappvin etter at Joakim Rønning og Eirik Rønning begynte å legge påskeferien på ski til Jämtland og Herjedalen.