NTNUI

IL TEMPO
1-1 Olsen 21' (Berg)

Sjansestatistikk: 14-7
Forhold: IL Tempo ser med store øyne på seg selv og vil nok anse forholdene på Lade kunstgress en kald februardag som under sin verdighet og uegnet for den underholdningsverdi og finfotball klubben tror den representerer. Forholdene var gode, sola var til stede og kuldegradene var fraværende. Holdningsproblemer, ingen innsats, dårlig treningsoppmøte, men en innstilling om å bedre akkurat dette.

Da IL Tempo ankom garderobene, var NTNUI på vei ut, og studentene viste at de hadde ingen intensjoner om å gi fra seg 2 kasser øl frivillig. IL Tempo kom subbende ut på matta 5 minutter før kampstart, noen uten trøyer, andre uten sko. Ja, faktisk måtte dommeren vente noen minutter slik at de tregeste fikk tørket av seg tåkepraten og kommet seg ut på matta. IL Tempo fikk ikke en verken god eller dårlig start på kampen, og lite skjedde de første minuttene. Lagene byttet på å ha ballen og ingen var nærme målet i det hele tatt. Likevel ante man at motivasjonen var større hos NTNUI, som jobbet adskillig mer og brisket seg med kondis og muskler.

Vidar Jenssen fant aldri posisjonen sin, mens John Johnsen vimset rundt i en liksom-anker-posisjon og fabler om viktigheten av å spille i 4-4-2 og med flat firer. Tøys, unge Johnsen, defensivt er det ingenting som er enklere å forholde seg til enn en mann i press og en i sikring. Det har INGENTING med formasjon å gjøre. Det er godt å vite at det i alle fall er 2 måneder til seriestart og at formasjonene vil komme etter hvert.

Halve IL Tempo så ut til å suse rundt i alkoholrus, og det var nok ikke så langt fra sannheten. At Eirik Rønning i det hele tatt bestod linjetesten før kampen, er et lite mirakel i seg selv. Likevel ble det ingen baklengs mens han var på banen. Kampens første mål kommer etter snaue kvarteret, når IL Tempo igjen mister ballen i midtbaneleddet, noe som var en gjenganger hele den første timen, før Berginho entret ankerrollen. En annen gjenganger var at NTNUI enkelt spilte seg forbi Vidar og Ove på venstresiden, slik at Olsen ofte måtte takle tre motspillere. Dette kunne ikke gå bra i lengden og etter at Eikebrokk redder første bølge på streken, plukker NTNUI opp 2. ballen foran nesa på søvnige IL Tempo-spillere og får etter hvert bredside ballen i åpent mål.

Drittmål imot, men det blir man etter hvert vant til som IL Tempo-spiller. Utligningen kom ikke lenge etter på i form av et tilsvarende drittmål, da Magnus Sarheims sår årets dårligste corner, som Berg stusser videre til Vegar Olsen som bredsider denne i mål. Reaksjonene var merkverdige blant "Gigantene," ettersom ingen virket spesielt glade over scoringen, noe som gjenspeilte mye av spillet også, som var livløst, tiltaksløst og lite kreativt. Ingen gikk på løp, oppsøkte som eller spesielt stor vilje i gjenvinningsfasen.

Taktikken ble etter hvert å legge seg lavt med forsvar og midtbane for å unngå for store rom å boltre seg i for løpskåte studenter. 2-1 målet lot dog ikke vente på seg da Ove Hoff befinner seg helt ute av posisjon og etter et fortvilet forsøk på å heade ballen ut, bommer han totalt og vingen får tid og rom til å dunke ballen i langhjørnet. 3-1 kommer minutter etterpå, etter at IL Tempo flytter alle spillerne innenfor 5-meteren og glemmer returrommet.

Hoff kommer inn som anker ved pause, og former midtbane sammen med Johnsen, Eikebrokk og Rønning jr. for å forsøke å gjenskape midtbanespillet vi forelsket oss i forrige sesong. Dessverre vedvarer ikke effekten av byttet spesielt lenge, og NTNUI får lov til å avgjøre kampen ganske fort etter at Larsen og Sarheim håpløst blir tatt på senga tidlig i omgangen. NTNUI legger seg nå litt lavere og Nils Dalehaug benytter muligheten gjentatte ganger til å løpe seg opp i problemer og slår håpløse pasninger opp langs siden til møtende ving. Dalehaug besitter mange kvaliteter, men det er merkelig at han bare kan finte seg utover og ikke innover i banen.

IL Tempos beste periode kommer som sagt når Morten Berg kommer inn og bekler ankerrollen og gir Erik Hoff ansvaret for å score mål, som spiss. Berg plukker opp mange baller, posisjoner seg, i motsetning til Johnsen, riktig foran stopperne og er overraskende klok og kreativ i oppspillene. Endelig begynner IL Tempo å finne rommet foran NTNUI-forsvaret og på kantene, og skaper noen sjanser som truer studentlagets keeper ved et par anledninger. Mangel på konsentrasjon og mye oppgitthet preger avslutningene og til tross for et par åpent-mål muligheter, blir det ingen ny redusering for IL Tempo.

Likevel er det ingen sure miner etter kampen, som fikk fremstå som et bilde på hva IL Tempo kommer til å vente seg om ikke treningsmentaliteten forbedres betraktelig og ikke innsatsen blir lagt til grunn den kommende sesongen. At spillet i seg selv ikke fungerer offensivt, er ingenting å være redd for, da det vil komme helt naturlig som resultat av flere kamper og treninger utover våren. Flere "Giganter" resonnerte etter kampen over IL Tempos forferdelige form, og yppet til flere treninger og bedre treningsoppmøte. Vi får håpe det er noe alle har lyst til å følge, og i så måte er ikke denne kampen noe å gremmes for, ja, kanskje kan den virke som en vitamininnsprøytning og oppkvikker for sesongen som helhet.