(Romolslia) IL Tempo var i alvorlig trøbbel. Poenggarantistene fra første kamp, André Larsen, Vegar Olsen og Joachim Elshaug, som stod for ni poeng i serieåpningen mot Heimdal, hadde ikke levert noe som helst i kamp nummer to.
Det hadde ikke noen andre IL Tempo-spillerne gjort heller, og Kolstad 3 gikk til pause med en fullt fortjent 1-0-ledelse.
– Hva nå, Jørn Ove Asklund?
spurte de såkalte ekspertene fra tv-studio.
Kanskje trodde de den spillende IL Tempo-treneren, som hadde vraket seg selv til årets første hjemmekamp, ikke hadde svar.
De tok feil. Helt feil, skulle det vise seg.
Først ble Bruno Coelho ofret før den sinte dommer Piron blåste for pause, til fordel for Elshaug. I pausen kom Patrick Stegavik inn for Martin Husevåg.
Innen andre omgang var et kvarter gammel, hadde også Fredrik Holden, Erik Eikebrokk og Larsen blitt vinket av banen. Med Åsmund Nielsen, Tor Arne Flataunet og Espen Røstum inne, hadde Asklund gjort fem endringer siden avspark.
Med så mange bytter stilte også ekspertene det uunngåelige spørsmålet: «Var det treneren som hadde sviktet i strategien, eller spillerne i prestasjonen?»
Med det mente de egentlig å spørre om det var Asklund som tok ut feil startellever, eller om det - som det til sist viste seg - var en perfekt disposisjon av troppen som var tilgjengelig.
For etter de fem byttene skjedde ting i rask rekkefølge - nærmest uten at de tannløse heltene i rødt hadde kommet seg ut av egen 16-meter.
Først steg innbytter Flataunet til værs på Stegaviks innoverskrudde frispark. Med sitt første touch på ballen flikket Flataunet inn utligningen.
Minutter etterpå gjentok oppskriften seg; bare med andre hovedrolleinnehavere. Denne gangen var det kaptein Magnus Sandnes som stanget inn Ness' perfekte legg.
All luft hadde gått ut av Kolstad-ballongen, som så ut til å ha brukt all energi på å holde ballen i laget i første omgang. I den grad det var bortelaget som var best i første omgang, var det IL Tempo som eide den andre.
Og derigjennom avgjorde matchen.
Æren tilfalt en annen innbytter; Åsmund Nielsen, som kom inn som venstreback, men opererte mer som en blanding av Marcelo og Roberto Carlos på ecstasy-rus.
Da han ble spilt alene med keeper av hovedmester Ness, gjorde Nielsen ingen feil; rundet keeper og hamret ballen i mål, unødvendig høyt og hardt.
Var det ment som en demonstrasjon mot trener Asklund for å ha blitt vraket?
Da trener Asklund så anledningen til selv å knipe til seg et billig målpoeng mot slutten av kampen, var den såkalte ankelskaden plutsleig leget, og Ness ble tatt av banen. Da Stegavik bredsidet inn Asklunds frispark mot slutten av kampen, var det lett å kjenne igjen for de som har sett Heimdal score utallige mål fra hjørnespark på innendørs parkettgulv.
At det endte 4-1 var i sjanser helt greit. Likevel må det være bekymringsverdig for en fersk trener å se at laget underpresterer så til de grader i 55 minutter.
Heldigvis ordnet innbytterne opp - eller er det treneren som fortjener hederen?
Svak første omgang. Vi avgjør kampen etter pause, på bredde i stallen og treningsgrunnlag. Gamle Kolstad-helter var skuffende tannløse
- Jørn Ove Asklund |
Bård HAUGVIK
Bruno COELHO ‹ 31°
