2Fast.no (Frøya): Er det harry å svi av gummien på 32 bildekk i løpet av ei helg? Ikke hvis du jakter på den perfekte sladd.
Den stramme lukta av svidd gummi når meg lenge før avkjøringa. Når det hviner i gummidekk forsvinner siste rest av tvil; jeg er på riktig sted til riktig tid.
‹ FRØYA MOTORSPORTSENTER VAR ARENA FOR HELGENS HARRY-STEVNE.
Hvordan ser ekte bil-folk ut; er de annerledes enn vanlige folk? Det første som møter meg er en skjeggete, Levi's-kledt fyr i inngangen. Han ønsker meg hjertelig velkommen på det lokale språket, og drar et par grove fornærmelser som er helt på kanten for en skjør bygutt. Standarden er satt.
Bil- og moternerder valfarter fra fjern og nær; fra Selbu, Trondheim og Børsa. Folk kommer til og med fra Mo i Rana for å konkurrere om helgas gjeveste pris: å være mest mulig harry. Og her er harry-faktor langt mer enn aluminiumsfelger, dinglende terninger i sladrespeilet og livstidsabonnement på grønne wunderbaum-trær.
Her er det nemlig harry å ikke være harry.
‹ AVDELING FOR BRUKTE DEKK.
FESTIVAL
Området er ennå ikke halvfullt. Klokka er ti lørdag formiddag, og motorsportfestivalen har gått på høygir siden torsdag. De ivrigste har vært her siden da. Campingvognene står kant i kant lengst unna selve banen, for å sikre seg mot flyvende dekkrester, grus og bildeler. Utenfor forteltene varmer tomme klappstoler seg foran grillen. Grillpølser og grilldresser virrer søvndrukkent rundt.
Racerbilene står oppstilt som perler på en snor. Noen mangler støtfangere, andre mangler bakdekk, et fåtall har greid seg uten større ulykker. Felles for de fleste er at panseret står åpent og ett eller flere par svartskitne hender som skrur på løse deler. To hauger av dekk står bak bilene. Én haug for brukte, én for ubrukte. Haugene er flere meter høye.
– Det går vel med en 32 dekk om dagen, sier Team Gårdsdrift. Noen bedre? Slick!
‹ PIT-STOP? SERVICE-FASILITETENE VAR NESTEN PÅ FORMEL 1-NIVÅ.
Mange av deltagerne opererer i team, og de mest seriøse teamene har fasiliteter tilsvarende et profesjonelt rally- eller formel 1-team. Noen kommer med både buss og campingbil, i tillegg til racerne. Heiajenter og reparatører er også på plass, så klart. Innenfor campingdøra står det en trelitersdunk. Smørebuss?
GAMLE HELTER
En svart Volvo snurrer i første sving.
Kort tid etterpå får den selskap av en blodrød storebror. Det er ikke nødvendigvis utseendet det kommer an på, men motoren. Bilene kaster seg inn i svingene. Det ser hasardiøst ut, men høy fart inn i svingen er avgjørende for å få til det de alle jakter på; den perfekte breisladden. De kaller det drifting.
Helgeagendaen er ikke spesielt avansert: Først fikser de på bilene, så ødelegger de dem. Det er en evig runddans - bokstavlig talt - helt til det ikke er flere dekk igjen. Da er festen over. I hvert fall festen som har med bilkjøring å gjøre. Det finnes visstnok andre fester òg. Blant annet den med trelitersdunken.
‹ DENNE RØDE OPEL KADETTEN FRA 1974 VAR EN AV MANGE GAMLE HELTER.
– Du kan prate med dama mi og ta på henne, men rør faen ikke bilen min! sier en morsk type med solbriller idet jeg lener meg på bilen hans.
Gamle helter vekkes til live med et dundrende motorbrøl. Opel Kadett. Volvo 240. En gammel BMW. Eierne pusser lidenskapelig på karosseriet. De skjærer av litt daukjøtt, og hiver ut alt av interiør for å gjøre bilen lettest mulig. Nye krefter under panseret. Noen plastiske operasjoner. Og vips, så blir en gammel dame som ny. Det koster noen kroner, men det gjør det jo også i det virkelige liv.
Den iltre røde Kadetten er den minste aktøren på banen, men den er likevel blant de kuleste. Den parkerer med et etterlengtet sukk ute på grus- og serviceområdet.
– Den er vanskelig å kjøre. De var ikke så gode på kjørecomfort i '74. Bilen greier én sving per runde, så blir den for varm. Må coole off, sier føreren.
‹ – DE VAR IKKE SÅ OPPTATT AV COMFORT i '74. KADETTEN VAR VANSKELIG Å KJØRE.
DRIFTING
Fart er avgjørende, og farten er høy. De beste drifterne tåkelegger store deler av banen hver gang de setter seg bak rattet og spinner av gårde. Lukten av svidd gummi. Lyden av trimma motor. Smaken av turbohestekrefter. Flashy karosseridesign i skrikende farger. Bilene er skryteshow på fire hjul som etterspør oppmerksomhet; og får det. Liker!
– Det er om å gjøre å være lettest mulig. Funksjonabelt, som vi sier, forteller kamikazesjåfør John A. Brekke. Han har mistet én skjerm, en annen er sterkt lemlestet. Støtfangeren foran er tatt av, fordi det blir for varmt, og motoren trenger luft.
‹ DRIFTING-OPPSKRIFT: HØY FART INN I SVINGEN, SLADD UT AV DEN.
HARRY VAR IKKE DØD
Premieutdelingen går raskt unna. Små og store pokaler for beste sladd, beste burn, beste ice, beste lakk, største bajas. Kåringene er uhøytidelige og premiene har større symbolverdi enn pengeverdi.
Blant mange kåringer er én av oppgavene å finne ut hvem som er mest harry. Oppgaven er langt vanskeligere enn den i utgangspunktet høres ut som: Kandidatene er tross alt mange.
Til slutt er det to krøllete karer fra Selbu som stikker av gårde med den gjeveste prisen. Selve pokalen er kanskje den minste, men æren kan ingen ta fra dem.
‹ DET ER MED BILER SOM MED DAMER: IKKE UTSEENDET SOM TELLER. ELLER VAR DET MOTSATT?
FREE RIDERS
Etter utdelinga starter frikjøringa. Hvem som helst som passerer kontroll (at bilen starter og har fire hjul) og betaler 150 kroner for lisens, kan kjøre. Banen fylles raskt av doninger og kjerrer i alle aldre. Her er det ikke om å gjøre å være best, raskest eller først. Det er om å gjøre å være fri. Free Riders!
En svart Volvo snurrer perfekt i første sving...
‹ UT PÅ SNURR, ALDRI SUR.
---
Følg IL Tempo på Facebook:
