(Romolslia) Hvor var Rory Delap? Hvor var de lange innkastene og duellstyrken på dødball? Hvor var de lange ballene? Hvor var sklitaklingene og de innøvde frisparktrekkene?
Lærte Flatås-spillerne ingenting i løpet av den uka de hadde trenere fra Stoke City på besøk?
Mot IL Tempo fikk de seg i hvert fall en lærepenge.
Så ironisk det enn kan høres ut; alt Flatås prøvde på mot IL Tempo var anti alt det som Stoke City ble kjent for under langkasteren Rory Delaps tid i klubben.
Ingen lange innkast, ingen beinbrytende taklinger (på Ryan Shawcross-vis), ingen voldsom duellstyrke, ingen temperatur.
Det var generelt lite trøkk, lite offensiv vilje, få pasninger fremover.
Det er stilig og kult i ticitaca-land å ha ballen i laget, men ingen scorer mål av å trille ballen bakover i banen. Ei heller Flatås, som i løpet av den første halvtimen sikkert hadde ballen i 70% av tiden.
Flatås trillet og trillet, IL Tempo ventet og ventet. På sjeldent tålmodig vis.
I starten presset IL Tempo høyt, men Flatås var gode nok til å spille seg ut langs bakken, men uten å skape sjanser ut av det. Da IL Tempo senket presset, og fikk mer bakrom å løpe i, snudde kampbildet.
Flatås fortsatte å trille for enhver pris. IL Tempo kontret, og scoret.
André Larsen, som kom inn for Åsmund Nielsen midtveis i omgangen, brukte ikke lang tid på å sette sin signatur på kampen. Finnmarkingen avsluttet et strålende angrep ved å trille ballen mellom beina på Flatås-keeperen.
|
Flatås trillet
ball for enhver pris. IL Tempo kontret, og scoret |
Slik Flatås sannsynligvis ønsket å score mål.
Minutter senere scoret de også, men det var ikke på Larsen-vis. En Asklund-pasning uten vinkel, opp på feilvendt indreløper (Jenssen), ble brutt av bortelaget. Resten av IL Tempo stod for høyt, og bortelaget dundret i angrep. En unødvendig utligning helt ut av ingenting.
Rett før pause gjorde IL Tempo det igjen. Angrepet ble bygget opp på venstre. Mange touch, mange løp; det siste fra Vegar Olsen som kom med ball bakfra. Vegg med Larsen - stikker til Gullaksen - bredside i lengste. 2-1.
Så enkelt. Så vakkert.
Pause.
Eikebrokk, Ness Skåren og Guttormsen ut. Asklund, Lervik og Preller inn. Sistnevnte endelig tilbake etter skaden på overtid av Obos Cup-kampen mot Støren helt tilbake i april.
Starten på andre omgang er ikke god. IL Tempo kommer ikke inn i det. Er det alle forandringene? Flatås kommer inn i det. Etablerer spill høyere i banen. IL Tempo kommuniserer dårlig. Først én gang ute på flanken, så i midten. Flatås utligner etter fem minutter.
|
Igjen er
det denne Gullaksen |
Kampen står på vippen. Det virker sannsynlig at laget som får det neste målet kommer til å kontrollere resten av kampen.
Igjen er det denne Gullaksen. Denne gangen fra høyreback, etter å ha startet kampen som indreløper. Lervik spilles fri på høyre flanke; blir tatt, men rekker å spille ballen inn til Gullaksen i rom to. Alene med keeper gjør Gullaksen slik han ikke har hatt for vane å gjøre i 2016-sesongen; han scorer!
Herfra og ut er det ett lag på banen. Flatås gir ikke opp, men IL Tempo er i dytten. Nye bytter og forandringer gjør at det blir noe hawaii over det hele, men små, avgjørende detaljer gjør at det er IL Tempo som scorer, og Flatås som ikke gjør det.
Først er det Vegar Olsen som scorer etter Larsens corner. Så er det Larsen selv som scorer, etter at Martin Husevåg gjør alt forarbeidet.
Flatås er tro mot sin plan og sin 4-3-3-formasjon, noe som gir IL Tempo utmerket trening før helt avgjørende kamper mot Rissa og Melhus den neste måneden.
|
Det kan bli
en spennende høst |
Så får det være at kampen faller i kvalitet og motstanden etter hvert gir opp.
Minutter før slutt bytter Andreas Gullaksen posisjon nok en gang, til høyre ving. Det tar ikke mange minutter denne gangen heller, før han scorer. Nok en gang er det Husevåg som gjør jobben på venstre flanke. Gullaksen sniker seg inn i midten, toucher ballen én gang, tverrvender, og avslutter nok en gang kontrollert med innsida.
Hva har Gullaksen gjort i sommer? Kommer scoringsformen til å fortsette?
Kanskje kommer det til å bli en spennende høst...