(Nidarvoll) Detaljene kom etterhvert. Barcelona og storbyferie var slett ikke destinasjonen, men det totalt ukjente stedet Salou. Treningsleir med IL Tempo stod på agendaen.
Forventningene gikk over i skepsis, dog skygget av solkåthet, shoppinglyst og lengsel etter late dager med familien.
Utallige timer med treningsplanlegging gikk med for trener Hoff, mens mor og barn brukte Google flittig for å lære hva Salou hadde å tilby - og forventningene steg!
Grytidlig lørdag 18. april var endelig avreisedagen kommet. FERIE!!!
Vel fremme i Barcelona før lunsj. Første stopp er Camp Nou! Gedigent!! Det er langt imellom høydepunkt i kampen, men likevel en stor opplevelse for store og små Hoff'er!!
Etter kamp var fokuset for oss å komme oss til Cambrils, hvor treningsleiren lå. MAT var viktig nå, men først måtte selvsagt gutta som skulle på byen pynte seg. Vi fikk lære at dét ikke er fort gjort for en gjeng dandyer.
TÅLMODIGHET er en gave 😝
Beslutningsvegring var stikkordet her. What to wear - what not to wear? Hva med håret? Tannpussen? Buss? Eller ikke buss?
Omsider ankom vi andre Cambrils Park, og med nød og neppe rakk vi kveldsbufféen!
Og for et anlegg det var!!! Midt ute i ingenting!
Her var det noe for enhver smak. Lykke!!! Fotballfrua ble overveldet!!
Hytte VA33 må rapportere om kaldt vann i dusjen og et ikkefungerende aircondition-anlegg. Men uten at dét ødela noe av turen. Like blid!!
Kjappe dusjer, og litt nærhet, så holdt vi da varmen 😜
I løpet av oppholdet har vi fått opplevd mye. Både som The Hoffs-familie, og som en del av IL Tempo-familien. Det har vært bading, trening, adrenalin og velvære og vi har til og med fått testet konkurranseinstinktet (det var fortsatt intakt btw).
Vi har funnet at vi suger i minigolf, men at vi overraskende nok ikke er så verst i sandvolleyball!!
Råimponert over hvor smertefritt turen har gikk, med så mange ulikheter.
Ungene rapporterer om beste ferien ever!!
Tradisjon??
På vegne av familien Hoff,
Helene <3
----
Hoy! Kom på en ting til. Ukas latteranfall:
Eriks glimrende engelskegenskaper kom til nytte da vi spiste på restauranten i Cambrils Park. Døra stod oppe og det ble litt kjølig, og som seg hør og bør tok Erik ansvar:
Erik til servitøren: "Ekskjus mi, it's trekking from the door."