(Romolslia) IL Tempo-spilleren som tidligere gikk under økenavnet "Michelin-mannen" er en skrinn utgave av sitt tidligere jeg - i positiv forstand. Hudfargen er, som vanlig, sylfersk sydenbrun. Bulende leggmuskler strutter av løpskraft og kraftfulle tilslag. Det er luft mellom kjærlighetshåndtak og t-shirt - ikke bare fordi t-shirt'en er size XL. BMI-testen varsler ikke lenger du er farlig overvektig, og vekta er igjen under 90.
Selv dobbelhaka er borte - i alle fall sett forfra...
John Johnsen er i sitt livs form - men klokka har han fortsatt ikke lært seg.
For den er flere minutter over ett. Resten av spillergruppa sitter lydhøre og kuet i en halvsirkel rundt trener Erik Hoff - som snakker om akkurat dét: Kollektivet, disiplinen, nøyaktighet, fokus og respekt.
I særdeles slentrende gange
slutter endelig John Quijote og hans våpenbærer seg til gruppa. Hoff stopper å snakke, som for å ironisere overfor spillergruppa at når IL Tempos selvutnevnte svar på Figo ankommer, er det best å gi stjernen all den respekt og oppmerksomhet han krever (om ikke fortjener).
Et bredt glis brer seg over Johnsens ansikt. Ryggen blir enda litt rakere, leggmusklene enda litt mer bulende. Han snur seg mot våpendrageren og nikker nesten umerkelig i retning øverste høyre hjørne i spillerboksen.
Som for å si
til Jenssen hvor utstyret skal brettes ut - og gjøres klart til slag.
Jenssen bøyer hodet - og gjør som han får beskjed om. Som vanlig. Yes, master.
Jasså, dere er tidlig ute i dag?
| ” |
Jenssen bøyer hodet - og gjør som han får beskjed om. Som vanlig |
Det er Johnsen som kaster det retoriske spørsmålet ut i den avventende lufta. Trener Hoff, og et par til vanlig høyrøstede spillere, ser ut til å lade den verbale kanonen for tilsvar og kontring, men biter den gryende irritasjonen i seg.
Fem minutter senere offentliggjør IL Tempo-treneren lagoppstillingen - med Johnsen i sin vante venstre indreløperrolle - og får atter en gang bekreftet at han kan gjøre akkurat som han vil. Uten at det får konsekvenser.
Jenssen, våpendrageren, finner frem skinnende blanke fotballsko fra Rema 1000-posen. Skoene lukter ikke som fotballsko flest. De lukter Kiwi (ironisk nok) skopuss, med en duft av lavendel og vanilje.
Yes, master.
Med sløve steg skritter Johnsen ut på matta. Strømpene er dratt langt over knærne. Shortsen er dratt motsatt vei. I spesialbestilt XXL-størrelse når den halvveis ned på leggmuskulaturen. Den bulende.
Med tilgjorte grimaser bruker Johnsen flere minutter på å komme seg til motsatt side av banen - og tilbake. Tilgjortheten vedvarer i det uendelige, som for å understreke den fysiske utroligheten gårsdagens hekkeløpmaraton fortjener.
Og med det antyder at det koster å atter en gang skulle prestere på øverste nivå for IL Tempo. Som for å si:
Jeg tar en for laget - det viktigste er at laget vinner.
*
Det drar seg mot avspark. Johnsens stivbeinte oppvarming har etter hvert kommet opp i jålejogg med ryggstrekk.
Johnsen er endelig klar. Ergo; IL Tempo er klar.
Tre minutter senere tar IL Tempo ledelsen. Johnsen toucher såvidt ballen på egen halvdel. Sender den tilbake til keeper Haugvik - til tross for at han er upresset og kan vende opp. Haugvik sender videre til Asklund, til Lervik, til Winsnes og til Gomez. Sistnevnte får til en avslutning som keeper avverger til corner. Eikebrokk slår en lav corner, forsvaret misser, Lervik putter. I åpent mål.
| ” |
I løpet av ni minutter scorer André Larsen ekte hattrick |
Johnsen jålejogger sakte tilbake til midtsirkelen - kikker bak seg flere ganger for å forsikre seg om at han er sistemann - blunker smart til benken, til trener Erik Hoff - som for å si at det var hans pasning tilbake til Haugvik som var avgjørende for ledermålet.
Selbu er aldri over midtbanen. Selbu har aldri ballen. Selbu greier aldri å sette sammen tre pasninger på rad. Det er bare ett lag på banen.
Men det er mer enn én spiller. Sagt med andre ord: IL Tempo er mer enn én spiller - mer enn bare Johnsen.
I løpet av ni minutter scorer André Larsen ekte hattrick. Tre scoringer i samme omgang, uten andre scoringer imellom. Det eneste som mangler for å få til et ekte "BOING-hattrick" (scoring med høyre, venstre og med hodet) er et godt innlegg i lufta. Larsen blir stående med en chip, en tap-in og en keeper-dribling.
Etter den første Larsen-scoringen er Johnsen atter en gang sistemann tilbake, igjen med et blunk til egen benk. Det samme gjentar seg etter "Larsens nr. 2". Men etter at hattricket er komplett er plutselig Johnsen førstemann tilbake. Etter å ha vært nesten inne i nettet for å hente ballen. Johnsen føler seg satt i skyggen.
Kom igjen gutter - vi må komme igang igjen!
André Larsen er IL Tempos hovedattraksjon. Johnsen gestikulerer med armene mot benken - mot trener Hoff. Sier to korte, men bestemte, instruksjoner. Minuttet etterpå bytter Larsen og Gomez plass. Sistnevnte går ut på ving, førstnevnte ned på høyre back. Så langt unna Selbus mål som det er mulig å komme.
På en corner for IL Tempo gir Johnsen klar beskjed til Larsen om at hans jobb er å sikre - holde igjen for evt. kontringer imot.
Yes, master.
Larsen gjør som han får beskjed om. Imens mottar ballen Johnsen ballen på 20 meter.
| ” |
Johnsen gir Larsen klar beskjed om å holde igjen |
Jeg fikk ballen på 40 meter - med sprett på. Jeg gikk til høyre, fintet venstre. Jeg fintet høyre, gikk til venstre. Kikket opp, men ingen ville ha ball - ingen kom etter. Jeg tenkte at her må jeg gjøre det selv. Dro av én mann, dro av to. Så at forsvarsspillerne stormet mot meg. Unngikk én hasardiøs takling, spratt elegant unna en ny. Næmet meg 25 meter - fortsatt ingen medspillere - fyrte av. Fikk et perfekt treff. Helt oppe i vinkelen. Knallhardt. Keeper hørte bare suset. Mottok medspillernes hyllest. Game, set and match. Kampen er avgjort. JEG har avgjort kampen.
I realiteten mottar Johnsen ballen på 17 meter. Skyter i keepers hjørne. Keeper mer faller enn slenger seg. Ballen spretter. To ganger - tre ganger. Ruller til slutt over linja, mens keeper kjemper febrilsk for å nå bort.
Det er 5-0. Kampen er avgjort.
Før pause rekker Eikebrokk å score to ganger med venstra. Og sørge for 7-0 til pause.
Johnsen byttes ut.
Årets spiller vs Selbu 7-0.
I 2. omgang, med Johnsen for lengst hjemme i sofakroken, slår et tydelig redusert IL Tempo et uforandret Selbu 2-1.
Og da er ikke sammenhengen vanskelig å se.
Yes, master.
Bård HAUGVIK
Fabian ABUEG GOMEZ › 41°
