Gjennomsnittsladeren har sannsynligvis aldri vært høyere i en fotballkamp på Romolslia kunstgress. Kanskje heller aldri i norsk toppfotball.
Uten å antyde at det derfor skorter på fotballtalent. Det heter seg at det er med fotballspillere som en god vin - de blir med årene.
Vel, det er ikke bare en sannhet med modifikasjoner. Det er ren løgn!
IL Tempo-coach Erik Hoff stilte med 16 mann - og hadde flere på vent i tilfelle skadekriser og denslags. Kampens tempo gjorde at noe slikt ikke kom på tale, slik at Jenssen, Guttormsen og Åsmund Nielsen kunne nøye seg med bare å se på.
På andre siden av banen stilte Heimdal 2, med nesten like mye manndom, rutine og grønne Puma-drakter. Like grønn var Romolslia kunstgress, som var på sitt mest innbydende - for første gang som IL Tempo-hjemmebane i 2015.
To dager før avreise og kun 10 dager før første seriekamp mot Bratsberg, var det naturlig nok ikke alle som var villig til å ofre like mye i en nærmest ubetydelig treningskamp. Det ble derfor naturlig at det var de hjemværende spillerne som dro lasset.
Nysignering og debutant Thomas Lervik, omtalt av coach Hoff som "den siste brikken i IL Tempo-puslespillet, dominerte umiddelbart midtbanen sammen med Øystein Winsnes.
Alene stod de to for, og skapte, opp imot, titalls sjanser i løpet av en enveiskjørt første omgang. Heimdal hang i repene, og ble effektivt stoppet også på sine spede kontringsforsøk.
IL Tempo skapte i starten mange nesten-sjanser. Etter hvert ble de til mange store sjanser. Veldig store sjanser. Og aller sist: til misbrukte sjanser.
Verst av alle var ironisk nok debutanten. Den siste brikken i puslespillet. Thomas Lervik.
Det var likevel spilleren som kom til klubben på billigsalg som satte inn ledermålet. Innlegget kom fra Hauge på høyre, og Lervik trengte ikke annet enn å bredside inn 1-0. Det borget godt for fortsettelsen. Tenkte laget. Å forventet kanskje en klassisk ketchup-effekt.
| ” |
Jeg har mistet tellingen på antall ganger jeg har skutt i stolpen |
Slik skulle det ikke gå. Ikke på grunn av sjansene dog - for devar der - men på grunn av avslutningsferdighetene. For enten var feil mann på riktig sted til riktig tid, eller så var det udyktighet og uflaks.
For mål ble det nemlig ikke. Dermed 1-0 til pause.
– Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har truffet stanga i dag, klaget Lervik.
Svaret var 2! Ikke rart frustrasjonen var høy der i gården.
Innen 2. omgang startet hadde Hoff byttet så mange mann det var mulig å bytte. Om dette var for å gi mest mulig spilletid til flest mulig, eller om det var forberedelse til sesongen som mest av alt kommer til å dreie seg om verdensrekordforsøk i antall bytter i én og samme kamp, vites ikke.
Noe kampen skulle naturlig nok bære preg av. Posisjoner ble byttet internt an mass, uten trenerens ordrer eller justeringer fra siden.
IL Tempo mistet på ingen måte grepet om kampen, men bølger og miksturer av hawaii og frostafotball ble resultaet. Og Winsnes og Lervik løp fortsatt, men nå som oftest raskere enn og bort fra ballen. Før de på nytt jaget etter den igjen.
Indreløperne ble slik sett et slags bilde på hele kampforløpet. Opp og ned. Opp og ned. Hele tiden. Aldri ro med ballen. Aldri spill sideveis. Aldri fornuftig oppbygging eller etablert angrep og mulighet til å fylle etter med folk.
IL Tempo maktet ikke å avgjøre kampen med scoring nummer to, med det lite sjokkerende resultatet at Heimdal kom til sin sjanse - den som må komme i alle kamper.
Haugvik er uheldig med en utboksing og Heimdal er heldig med hvor ballen faller ned. Et lite bombardement utspiller seg rundt fem-meteren, og til slutt får grønntrøyene beinet ballen i mål.
Til tross for 15 minutter igjen klarer ikke IL Tempo å mobilisere til en seriøs sluttspurt. Det er mye stopp i spillet og det er opplagt at dette er en kamp ingen av lagene er villig til å ofre noe for å vinne.
Dermed ender det 1-1.
Bård HAUGVIK
Fabian ABUEG GOMEZ