 Uten poengtap på hjemmebane så langt denne sesongen, var det ingen grunn til å frykte middelmådige National. Til tross for at bortelaget har gått gjennom en markant forbedring i organisering og taktisk klokskap, består laget fortsatt av de samme spillerne som tidligere.
Sagt med andre ord. Et lag IL Tempo bør slå 6 av 7 dager i uken.
I et sjansebonanza uten like, skulle dessverre dette være dagen IL Tempo ikke skulle leve opp til seiersmanifestet.
For å bruke kjente golfmetaforer, var det som et grønt kort-kurs, hvor det eneste kravet var å treffe et tenkt rektangel 40 meter fremfor deg. Og du hadde 25 baller å treffe minst to ganger på.
Kanskje var det den forespeilede enkelheten i det hele som gjorde at IL Tempo-spillerne ikke tok oppgaven oppriktig seriøst. At de hadde følelsen av at kampen var vunnet allerde før den var spilt.
Dette til tross for at IL Tempo senest i april, i første seriekamp, gikk på en sjokksmell, mot nettopp National.
Den gangen på bortebane. Nå, på hjemmebane, skulle IL Tempo rette opp fadesen, og sende blokkbaronene hjem til Hallset som slakt.
Slik skulle det ikke gå. Men det var ikke grunnet mangel på sjanser. For ballen lå der. Og målet stod nærmest åpent, 40 meter foran.
1. forsøk: He swings – and he misses
2. forsøk: He swings – and he misses
3. forsøk: He swings – and he misses
osv…
19. forsøk: He swings – and he misses
20. forsøk: He swings – and he scores
21. forsøk: He swings – and he misses
osv…
Én gang traff IL Tempo målet. Og med rødt stempel på scorekortet ble det ikke noe grønt kort denne gangen heller. Og veien til PGA-touren virker enda lenger. I alle fall om man regner PGA-tour’en som en metafor for 1. plassen på tabellen.
En 1. plass som nå virker å være lysår unna.
For det stod ikke på sjansene. Med Tor Haakon Bjørgum og Morten Solem som de største synderne. Sjansene haglet. Aldri har “de misbrukte sjansers kamp” passet bedre.
Eller en "Daniel Forfang"-runde i golf, om du vil. Kun bestående av shanks og en vond rygg.
Gang på gang stormet Solem gjennom alene med keeper fra indreløperposisjon, med National-forsvaret sjanseløse på å følge løpsmaskinen. Men dessverre manglet Solem den nødvendige selvtillitten foran mål – slik han har gjort hele sesongen, og derfor står med stakkarslige 2 mål.
Etter National-kampen.
For det 2. skulle komme til slutt. Noen minutter ut i 2. omgang. Forklaringen på at han endelig scoret, kunne vært at det var en sjanse som ikke var mulig å bomme på. Men det kunne man sagt om de mange andre også.
Og samleforklaringen på de fleste av dem er enkel. Den som ikke forsøker, bommer heller ikke. For i 80% av sjansene somlet Solem seg enten vekk, bort fra målet, gikk rett på keeper, eller valgte å passe, når målet var mer åpent enn pasningskorridoren.
Det ene forsøket var mer håpløst enn det neste. Helt inntil fordums avsluttstorhet Tor Haakon Bjørgum også meldte seg på. Det vil si, det var “Haaken” som innledet sjansesløseriet. Allerede før 10 minutter var spilt, hadde Bjørgum misset to “sittere” fra kort hold.
Og verre skulle det bli. Etter kampslutt hadde IL Tempos statistiker talt opp 14 100%-sjanser, 8 av dem alene med keeper.
En helt forferdelig uttellingsprosent, med andre ord.
Og det var ikke bare Solem og Bjørgum sin skyld. For det var også flere sjanser, som utrolig nok ble misbrukt.
Og National? Joda, de kom til én eneste sjanse i kampen. Og scoret. Rett etter IL Tempos ledermål. Det var en følelse av: “So much work for nothing”.
For IL Tempo var like langt. Og selv om Solem endelig scoret, medførte det ingen ketchup-effekt. Mer som en catchup-effekt, for National, som fikk troen på poeng igjen.
Og da Erik Hoff gjorde fadesen total, med å bli utvist noen minutter før slutt, satset National alt forover, og trodde på en høyst flatterende seier.
Noe de helt sikkert kunne vært så heldige og fått, men det ble med idéen. Det ble med to mål – ett til hvert lag, og årets første poengtap på hjemmebane for IL Tempo.
Og en vei til opprykk som synes lenger enn lang…
|
IL TEMPO
NATIONAL
Keeper-veteranen hadde ingenting å gjøre på jobb, før han først måtte plukke ballen ut av målet til 1-1, og så da National ble spilt alene gjennom på tampen. Hoff gjorde som Solskjær, og beinet etter motspilleren. Ble utvist (for 6. gang)...selv om han ikke traff.
86' Rødt kort IL Tempo (Erik Hoff. Professional foul)
72'
Bytte IL Tempo (M. Nielsen inn) 
69' Gult kort National (Eirik Mikkelsen)
60' Mål 1-1 National ()
