Moral-rytteren av alle moral-ryttere møter ikke til IL Tempos første 4. divisjons-kamp i historien under påskudd av å få besøk fra Bergen. Mon tro om besøket fra Bergen får besøk av Solem.

W - We
A - Are
T - Top
O - Of
T - The
L - League

Det er bare få timer før det hele skal sparkes igang. For første gang i historien skal IL Tempo spille 4. divisjonskamp. Mot National, eller Nash-Kam om du vil, på gebrokkent norsk.

Innvandrere fra fjern og nær har valfartet til dette fotballens mekka på Hallset. Folk har bygd sandslott, luftslott, satt opp telt, nødbivuakker og bygd enda flere rekkemus i mur enn det allerede er her oppe. Jeg hører pong-pong trommene helt nede fra andre sida av Sluppen-brua. Jeg ser røyksignaler og nødbluss og jeg ser propellfly i rødt, hvitt og blått som seiler over byåsen med digre bannere etter halen. Det er tydelig at det er en stor dag også for National.

Oppe på stadion er det satt opp boder hvor det selges supportereffekter, skjerf, capser, falsk ID, vimpler og buljong. Det lukter dessuten pølse her. For de spesielt interessert er det sikkert mulig å få kjøpt en springkniv og en avsagd hagle. Under disken. På den ene langsiden er det satt opp provisoriske tribuner. Etterspørselen etter billetter har visstnok vært enorm i dagene opp til kampen og tribunene er allerede i ferd med å fylles. Hårene i nakken reiser seg i det jeg går inn i garderoben og kjenner at taket over meg vaier.

Jeg forventet å være førstemann inn i garderoben, men her sitter allerede Preller og Thorsø. Preller har krigsmaling i ansiktet, jofa leggbeskyttere og slåsshanske. Han skaller hodet i veggen så det faller biter av tapetet ned på gulvet. Han er tydelig klar for match. Thorsøs sedvanlige molefunkne jeg sitter innerst i hjørnet av garderoben. Han virker fortsatt å være forbannet etter et dårlig golfslag på høstparten i fjorårssesongen. "Helvetes 7'er-jern. Det nytter ikke å spille god golf når man har et sånt golfjern."

Så kommer de inn. Én etter én, på sine sedvanlige måter. Sist kommer naturlig nok Vegar Olsen. Slentrende, ferdig oppvarma og klar for kamp. "Tar det på rutinen," sier han, skyller ned selvgodheten med en proteinshake og en tunfisksalat uten salat. Magnus Nielsen kikker misunnelig på, sleiker seg rundt munnen og snur seg mot Åsmund Nielsen, som sitter og katalogiserer kongler. Lager et system, noterer ned i en liten notisbok han har på innerlomma. "Denne der, denne her," sier han til seg selv. "Denne kaster vi." Han legger merke til at Magnus følger med på han og bryter opp i et stort smil. "Se på denne her!" utbryter han og gjør sitt største smilefjes. Ting er som de pleier å være i IL Tempo-garderoben.

For selv om det var årets første (og til nå viktigste) kamp, er det ikke forfallene det står på. Unnskyldningene florerer og den ene overgår den andre, både i originalitet og sannhet. For mens Grahl og Hiller er på hyttetur med jobben, Thyge Nielsen har strukket leddbånd, Robban K og Rasch Indergård ikke er spilleklare, er det i dag moralridderen Morten Solem som må finne seg i å komme med den beste forklaringen. Han har nemlig fått "besøk" fra Bergen...

Idet spillerne forlater garderoben og entrer banen blir de møtt med unison buing fra tribunehold. Skjellsordene hagler og det kastet dopapir og bananer inn på banen. Fotograf Bruno Coelho tar dette sterkt personlig og flytter seg i protest til motsatt hjørne av tribunen hvor han knipser av gårde som en gal. Preller hytter med neven mot hjemmesupporterne og får raskt merke deres hets. Men Preller skal få sin revansj.

For bare etter 6 minutter får IL Tempo frispark fra venstre. Eikebrokk slår innoverskrudd og ballen fluktes videre via tverrliggeren og helt over på andre side hvor Ivers plukker opp ballen. Ivers felles og det blåses nytt frispark. Eikebrokk slå inn på nytt innoverskrudd og hvem møter ballen med skallen på bakerste, om ikke Robert Preller. Kanonstart på 4. divisjonssesongen for IL Tempo. Preller gjør tegn med fingrene og hysjer mot publikum, som blir stille et sekund, kan hende to, før igjen det taktfaste dunkingen på pongpong-trommene igjen får opp stemningen.

Banen på Hallset kunstgress er trang og kunstgresset virker dårlig vedlikeholdt bl.a. med etterfylling av gummi. Dette medfører at ballen nærmest limer seg fast i underlaget og tillegger seg en sprett som er vanskelig å forutset for andre enn hjemmelaget. National nøt utvilsomt godt av å kjenne banen mens IL Tempo utvilsomt er vant til større bane og mer rom på Romolslia kunstgress. IL Tempo gikk ut med relativt lavt press og tvang National til å slå mye i bakrom, en taktikk som helt klart hadde noe for seg.

2-0 målet skulle ligne mye på det første, etter at IL Tempo i lengre tid hadde stanget mot National-forsvaret, med mange halvsjasner og godt spill bare frem til 20-25 meter. Laget slet med å få ballen ned på bakken og Nationals aggressive forechecking forstyrret IL Tempo-spillerne nok til at det sjelden ble noe flyt i spillet. Dødballene var faktisk det IL Tempo skapte mest på i 1. omgangen og fysikken skulle komme til sin rett også på 2-0 målet. National lagde hele kampen masse frispark og et overlegg fra midtbanemaestro Marius Larsen Strand var en direkte årsak til 2-0. Ballen ble løftet fra midtbanen, ute på høyre, og igjen på bakerste dukker en hårfin IL Tempo-spiller opp, denne gangen Christian Mjølhus, som flukter ballen videre i mål med et par Sweet Georgia Brown-kjemmede hårstrå.

National er hele tiden frempå med tendenser til halvsjanser, men rutine og klokskap fra IL Tempo-stopperne samt oppofrende taklingsspill fra Robert Preller gjør at Ole Indergård egentlig aldri for alvor må i ilden denne kampen. I pausen kommer Vidar Guttormsen inn for Ketil Thorsø, som aldri fant seg helt til rette verken offensivt eller defensivt på høyrebacken.

2. omgangen blir naturlig nok veldig lik den første, men det er tydelig at National forsøker å presse litt høyere opp i banen, noe som ender med mer rom for IL Tempo og flere muligheter for overganger sentralt i banen. Kampen avgjøres rett før midtveis i 2. omgang idet Christian Mjølhus spilles gjennom av Eikebrokk. Alene med keeper spiller Mjølhus ballen forbi og blir tatt rett utenfor 16-meter. Det røde kortet er det ingenting å si på og National reduseres til 10 mann. Frisparket blåses over av Eikebrokk, men skal revansjeres bare minutter etterpå. Mjølhus kaster hurtig på venstre, Eikebrokk har bare én mann i rygg og vender mot mål med spilleren på ryggen. Skuddet med venstra smeller i hjørnet og 3-0, game, set and match.

Herfra og ut bader IL Tempo i overgangsmuligheter, men elendige taktiske valg, dårlige pasninger og overdreven iver etter å slå det geniale gjennombrudsspasningen eller pur egoisme gjør til at det ikke blir annet enn halvsjanser fra 20, dårlige skuddforsøk fra 20 eller innlegg som glir av foten og ender i nettet bak målet.

Alt i alt spiller IL Tempo en dårlig offensiv kamp mot et National-lag som ikke har noe i 4. divisjon å gjøre. Defensivt løser IL Tempo oppgavene sine godt, men det må likevel gjøres en negativt bemerkning med den sløvheten som utvises når National reduserer 5 minutter før slutt.

Men,

WE ARE TOP OF THE LEAGUE,

og mer enn det kan man ikke kreve etter første kamp.

Børsdebatten ser ikke ut til å ta slutt og det er jo vel og bra. For at diskusjonen skal få et mer håndfast og konkret preg over seg, legges her kriteriene for børspoengene ut.

"-" - For få involveringer til å bli vurdert
1 - Forsøkte ikke engang
2 - Forsøkte, men mislyktes
3 - Dårlig
4 - Underkjent
5 - Brukbar/godkjent
6 - OK
7 - Bra
8 - Meget god
9 - Strålende
10 - Gigantisk