 Klokka er 0800 - zero eight hundred hours - military time. Det er morgen på den største dagen før resten av mitt liv - Ranheim 2 v IL Tempo.
Etter nattens strabaser hiver jeg innpå et par porsjoner med havregryn og yoghurt. Skyller ned med store mengder vann. Kaffen - og koffeinsjokket - sparer jeg til den siste halvtimen før kamp, for virkelig å vekke kroppen til live - til matchform. Slik som ernæringsekspertene i Olympiatoppen har meg anbefalt. Olympiatoppen Superstar. Meg det.
Etter å ha husjet den siste av tusenpundshorene hjem, jeg unner meg alltid den slags før kamp, kastet det ukegamle svette fotballtøyet i vaskemaskina og tatt meg en dusj, som for å rense meg for den indre skittenhetsfølelsen en flaske Cristal og tre callgirls påfører meg, er jeg endelig klar for kamp.
Måtte bare forsvarsmuren til Ranheim 2 være like penetrerbar og forsvarsløs som nattens antagonister...
Korsets tegn over Kristi legeme og Jesu frø. In nomine Patris et filili et Spiritus Sancti. Måtte miraklenes tid enda ikke være forbi. Hellige Sankt Rita - de umulige drømmers skytshelgen, og kanskje også de våte.::
Måtte vann bli til vin og smuler til brød. Måtte igjen David velte den store kjempen og sette seg skrevs over Goliat og vafle hans rødflaue kinn. La den store trommen drønne, blås i trompetene og send gladiatorene ut på DnB Nor Arena. La lekene begynne.
Olympiatoppen Superstars. Vegar Olsen, Trøndelags nest beste feilvendte spiss og den desidert dårligste filmeren. Sølve Fottland, Trøndelags nest største fotballrumpe og beste Pete Sampras-imitator, og Terje Neerland, nærmere presentasjon burde være overflødig. Alle bare i skyggen av Trøndelags beste fotballspiller gjennom tidene: Mesternes mester: Gøran Sørloth.
Over til indre bane. IL Tempo ut i defensivt 4-5-1. Lurt. Solem jagende alene på toppen. Eikebrokk og Olsen mot Walsøe og Fottland på midten. Uavgjort i fiksfakseri og jåleri, kampen avgjøres på det som skjer utenfor midtsirkelen. Tålmodighet, lokke Ranheim høyt, for høyt, i banen. Stjele poeng, vinne med lite mål. 1-0 er planen, 2-0 er best. Sikre plassen. Fuck Åfjord. Hvem er forresten Åfjord? Aha, 5.divisjonslag, sier du?
Ut rolig. Lavt og passivt press. Bedre etter hvert. Ranheim har ballen mye, ikke for mye heller, passe. Stikkere på Solem, alene gjennom, chippe ballen i mål, keeperen går tidlig ned. Alltid. Planen funker. 1-0.
Alt over ble skrevet en time før kampstart.
Helt etter boka altså.
For IL Tempo gikk ut lavt, stengte rom, tvang Ranheim til dårlige løsninger, ventet på kontringer, tok den, tok dem. For Eikebrokk spilte gjennom Solem, Ranheim-keeperen hadde sovna på streken i påvente av noe å gjøre, og Solem lot seg be.
Ikke lenge etter skulle 1-0 bli til 2-0, corner og hel volley i krysset, selvmål vel og merke. IL Tempo med én sjanse og to mål. Etter planen det.
For som Hannibal Smith ville sagt det: "I love it when a plan comes together."
Men Ranheim 2 topper ikke tabellen for ingenting. Laget med flerfoldige tusen kamper i høyere divisjoner. Slår tilbake ved ringreven Vegard Olsen på tampen av 1. omgang. Kula burde kanskje avverget.
Pause. God stemning, ingen bytter. TIng fungerer. I en 4-1-4-1-lignende formasjon, Ranheim sliter, Terje Neerland er en skygge av seg selv. Virker å være mer tilstede på Facebook enn på DnB Nor Arena.
Ikke mange minuttene ut i 2. omgang scorer IL Tempo igjen. Enda et selvmål. Robban K vandrer innover i banen på Messi-vis, lumper av gårde ei lumpe som treffer kryssfestet, spretter ut, inn i en uheldig Ranheim-spiller og ballen i mål. IL Tempo leder 3-1, og har hatt én sjanse.
Serielederen er i kne, men gir ikke opp. Kan IL Tempo-kreftene vare? Bortelaget faller lavere og lavere, presset blir dårligere og dårligere og Ranheim sender opp flere og flere folk. De kommer til for mange sjanser, det må bli scoring.
Og det blir det. Men typisk nok etter noe som burde vært avblåst. Vegard Olsen spilles gjennom, bulldoser seg mellom Preller og Skretting, tar med seg ballen med hånda og scorer lett alene med Kula.
3-2 ledelse står seg. IL Tempo bytter. Ut med krampe-Guttormsen og løpsmaskinen Robban K. Inn med Yavus og Grahl. Dumme bytter, blir enda mer kaotisk, formasjonen er fraværende og presset tilnærmet null. Savnet av løpssterke og rolige midtbanespillere er prekært.
Det kan ikke holde. Det holder ikke heller.
Hurtig tatt frispark fra 25 meter, løftes på bakerste. IL Tempo har tatt friminutt, står og sover, henger på hjørnet, smugrøyker. Ranheim-spiller fri på lengste, volley fra 7 meter. 3-3.
Og såklart får IL Tempo smake sin egen medisin. Selvutnevnte comeback-konger
må iblant gjøre det. Gjentatte innleggsforsøk på høyre, til slutt ankommer ballen boksen. Dårlig klarering og ut til Ranheim-spiller på 16. Enkelt med bredsida, Kula burde redda. 4-3. Game, set and match i ett.
IL Tempo kunne utrolig nok berga uavgjort på overtid, etter at bl.a. en Ranheim-spiller blir utvist, IL Tempo får frispark og et par påfølgende cornere, men ebber ut i ingenting. IL Tempo gjorde et strålende forsøk, fulgte planen til punkt og prikke, men kreftene holdt ikke.
Men det er ingen grunn til å tvile på fortsettelsen. For dette laget har moral, mot og kølle til tusen.
Fjellrypa neste. Godt stekt. |
Den tidligere så plikt-oppfyllende kapteinen var opptatt med å beise hus og pusse opp kjøkken og stue da han ble forespurt via telefon hvor i alle dager han befant seg hen på denne viktige dagen. Han hadde glemt at det var kamp...
90' Rødt kort Ranheim 2 (Verbal stereotypifisering) 
87' Mål 4-3 Ranheim 2 (Bredside fra 16) 
72' Bytte IL Tempo (Guttormsen ut) 
64' Gult kort IL Tempo (Håkon Hiller. Kjefting) 
