 Publikum har latt vente på seg denne sesongen, så har også de gode motstanderne. Men da Ranheim 2 stod på motsatt banehalvdel ble glisne tribuner nærmest fulle, og det var ikke bare pga av pølsebua var åpen.
Om det var fordi pølsebua var åpen at Ranheim 2 sine fete og feterte stjerner stilte alle-mann-alle til toppkamp, vites ikke, men de var der i alle fall, uten verken rekrutter, juniorspillere eller Per Joar Hansen. IL Tempo skulle bankes i pølsefesten på Romolslia kunstgress. Det var tirsdagkveld og ungdomstid, det var Sjampingjongliga-stemning og det var en tidlig seriefinale. Bookmakerne hadde moderert seg i den den så langt hodeløse IL Tempo-oddssettinga, og Ranheim 2 var knappe favoritter. For en gangs skyld satte Ranheim 2 penger på seg selv, ikke på IL Tempo...
Et skadeskutt IL Tempo nærmest tvang en magesyk Robert Preller og en eksamenssyk Christian Mjølhus til tidlig oppmøte. Kristiansen, Thyge Nielsen, Holmli, Bjørgum og Iversen vare ute med skade, mens Solem røykte sigarer med Jimenez i Wales.
Kampen åpnet spent og rolig. Ranheim 2 fikk rulle ball bakerst, med et og annet oppspill på den aldrende midtbanestjerna Sølve Fottland. IL Tempo fikk det hakket mer travelt i sin firer bak, med Neerland og Olsen i kronisk jakt på høy ballvinning og enkle tap-ins. Bortelaget hadde kan hende ballen mest, men det var IL Tempo som kom til sjansene, tilfeldige eller ikke...
For etter spilte 20 kom offside-Mjølhus plutselig alene med keeper, uten at flagget var oppe, keeper var på halvdistanse, og 2'er-Mjølhus lobba, men lobbefoten var ikke innstilt og snerra tverra. Et par minutter etterpå snerra også Eikebrokk tverra på et susende frispark fra 30. Ranheim-keeperen skyldte på de nye VM-ballene og mente ballen flakket ukontrollert i lufta.
Kan hende var det ikke noe bombardement av Ranheim-målet, men da også Magnus Nielsen bommet i god posisjon fra 10 meter ute lå det et mål i lufta. Og det skulle komme, dessverre ved bortelaget. Corner fra høyre, Fottland hang høyest i lufta, cirka 2 cm over bakken, og stanget inn ledermålet fra 10 meter. IL Tempo hang med hodet til pause, men kampen føltes ikke kjørt.
Preller følte seg uvel og Grahl-Madsen entret banen. "Spissen" skulle presentere seg umiddelbart. En ball i bakrommet og stopperne matchet ikke spissens fart. Dessverre stresset 26-åringen litt etter gammel vane og brukte ikke tiden tilstrekkelig. Skuddet med innsida skeinet langt utenfor målet. Straks etterpå økte bortelaget til 2-0 etter at Guttormsen stod og sov på lengste. Idrettsfysiolog Guttormsen byttet ironisk nok senere ut etter å ha pådratt seg både hodeskade og strekkskade.
Kampen føltes nå tapt for IL Tempo og Ranheim benyttet anledningen til å trille ball seg imellom. 3-0 kom på et nytt innlegg, nå fra venstre. 4-0 kom på et nytt innlegg, nå fra høyre. Det var innleggenes dag på Romolslia. Linjedommer B hadde dessverre ingen god dag på jobben og presterte mot slutten av kampen å vinke offside på to IL Tempo-angrep som seg tilsammen var 6-7 meter onside. På sistnevnte var ikke Ketil Thorsø engang offside da han mottok ballen...
Eikebrok fikk siste mulighet til å score for hjemmelaget minutter før slutt, men skuddet på innsida av muren ble avverget av Ranheim-keeperen, dog ikke uten mistanke om at ballen hadde passert linja, linjedommer B vinket i alle fall ikke.
Ranheim 2 vinket på sin side et foreløpig farvel til IL Tempo fra toppen av tabellen og ble det med bare det andre laget som slår IL Tempo denne sesongen. Det første var som kjent Trøndelag Fotballkrets. IL Tempo ligger kan hende nede, men det er på ingen måte snakk om noen knock-out.
Noe Fjellrypa kan hende får merke på lørdag...
|
78' Mål 0-4 Ranheim 2 (Innlegg fra høyre) 
64' Bytte IL Tempo (Guttormsen ut) 
53' Gult kort IL Tempo (Håkon Arne Hiller. Trøyeholding) 
Fysio-terapeuten, som har vært gull verdt for et skadeplaget IL Tempo så langt denne sesongen, fikk selv føle belastningens pisk mot Ranheim 2. Først tok han telling og måtte sy etter en springskalle i 1. omgang, før bakre lårmuskel strang sin egen string i midten av 2. 
