W - We
A - Are
F- Fortsatt
T - Top
O - Of
T - The
L - League
Bygdeguttene fra Rissa hadde lagt en slagplan før møtet med serieleder IL Tempo. Det er det mange som har gjort før, og mislykkes. I alle fall når planen er så dårlig og lite gjennomtenkt som Rissa sin. For å pumpe lange baller fra to venstrebeinte midtstoppere gjennom kampens samfulle 90 minutter er verken spesielt uforutsigbart eller vanskelig å spille mot, mer irriterende egentlig. For når motstanderne heter Stålmannen, Keown og Moe skal det mer til enn en blåkopi av Gøran Sørloth på topp for å bryte gjennom hjemmeforsvaret.
IL Tempo forsøkte for andre gang på rad å møte opp tidlig og peppe pep-talks og bedrive oppvarming med og uten ball, varme opp keepern og spise pølser og den slags, drikke vann og tøye, teipe ankler, gni inn lår med tiger-balsam og snakke om formasjon, soneforsvar og annet pølsevev som flertallet i IL Tempo ikke forstår en kvekk av, eller velger å gi en god faen i. Blikket er tomt og apatisk og selv om det ytre gir tilsyn av at de følger med i timen, er sannsynligheten påtrengende for at det indre tenker: "Gi nå faen i dette helvetes taktikk-pratet og la oss komme igang med kampen!"
Men noe må ha gått hjem, for første pressledd var rett som en linjal, andre pressledd fikk kink i nakken av å se Rissa-polerne fly langt over seg, og tredje pressledd, altså forsvarslinje, fikk skulderstrekk av å rekke armen i været for å markere offside. For det var stort sett det Rissa gjorde, i alle fall i første omgang, gikk i offside.
IL Tempo på sin side åpnet forsiktig. Ikke som i fjorårssesongen, da laget gikk ut i et heseblesende tempo, vant ballen gjentatte ganger innenfor motstanderens 16-meter og avgjorde kampen før det var spilt 20 minutter. For da storoffensiven sviktet, løpene ikke kom da de skulle, pasningene ble litt for upresise og avslutningen gikk like utenfor, var det defensiven som stod frem. Rissa kom ikke til en sjanse hele 1. omgang, knapt en avslutning på mål var status etter 45. IL Tempo var på ingen måte dominerende første 45, men tre store sjanser ble det, ved Solem og Thorsø etter dødball og et innlegg som en glidende Solem kom et tusendel for sent til å omsette i tom kasse. Dessuten fikk Solem en scoring korrekt annullert for offside.
Rett før pause må Åsmund Nielsen dessuten forlate banen med skade. Omfanget er foreløpig ukjent, men det dreier seg om en smell i kneet. Det er ikke ventet at smellen vil sette "Kongla" ut av spill over lang tid. Verre ser det dog ut med Erik Eikebrokk, som etter en relativt anonym kamp pådro seg en strekk i hamstringen og må trolig innstille seg på 2-3 uker helt i ro.
Grahl-Madsen og Magnus Nielsen kom inn, og tendensen var motadgående. Rissa greide å pumpe et par baller til innkast i stedet for til utspill fra keeper og flyttet opp laget noen meter, uten at det skulle hjelpe. Typisk nok resulterer en dårlig offensiv pasning fra IL Tempo til brudd for Rissa på egen banehalvdel. De mæler ballen frem på første forsøk og Vidar Guttormsen blir tatt litt på senga. Vingen hans sniker seg på innsida og kommer seg foran. Alene med keeper gjøres ingen feil og en Robin-hånd på ballen kan ikke forhindre den i å nå nettmaskene. Rissa jubler som om de hadde vunnet VM. Idrettsglede er en flott ting.
Var IL Tempo ferdig? Dead meat? Eller kunne laget slå tilbake, nedenfra og opp, som så ofte før?
Ja. Uppercuten lot ikke vente på seg og knock-out'en fulgte snarlig.
For Robert "Robban
K" Kristiansen hadde i langt om lenge og lenger enn langt mast om å fa være frisparkeksekutør, for det hadde han vært i Flatås. Svaret hadde sålangt vært negativt, men med Eikebrokk ute fikk IL Tempos Messi sjansen fra 40 meter. Under påskudd av å forsøke å slå et innlegg på bakerste, skyter Kristiansen selvfølgelig på mål, og skal lykkes. Keeper står på halvdistanse og ballen daler ned tett oppunder tverra. "Kula" knegget på sidelinjen og utviste sympati med Rissa-keeperen, med et ansiktsuttrykk som på en måte sa: "Jeg vet hvordan det føles." Dvergvitser er artig.
Hva nå? IL Tempo slår umiddelbart tilbake og Rissas utrolige flaksetreff ble nøytralisert nesten før dens virkning hadde inntruffet. "Ingen aksjon, uten en reaksjon," heter det i kjent MacGyver-terminologi, men IL Tempo-kanonen var ladet med dumdum-kuler, de gjør dobbel skade. For gullgutt skulle bli dobbel gullgutt, og Robban K lot seg ikke be to ganger. Skytegleden ble ikke mindre etter lykketreffet fra 40, og da var det helt naturlig å lade kanonen på nytt da anledningen bød seg fra 18. Preller plukket nedfallsfrukt på 20, avanserte noen meter, spilte IL Tempos #63 og så var det 2-1 og det luktet gull- og morrabrød på Romolslia. IL Tempo viste stake og manndom og et impotent Rissa-mannskap hadde ingenting å svare med, foruten et par lange flate baller...
Rissa kom, polte og forsvant. De hadde vel en ferje å rekke...
|