Ble ikke bare man of the match, tomåls-scorer og kandidat til "årets mål" i serie-premieren mot Selbu 2, han stod også for det mest humoristiske innspillet. Løpet startet på egen banehalvdel og brølet var av full hals. Da Mjølhus vendte opp på 16 meter var det vanskelig å overhøre fistelbrølet fra Guttormsen som på Del Piero-vis curla ballen i krysset. Ok.

H - Humor
U - Underholdning
M - Motivasjon
Ø - Øving
R - Respekt

Det var morsomt da Magnus Nielsen møtte dommeren før kampen. Nielsen ble overrasket over at dommeren ikke var ikledt Selbu-trøye og Selbu-votter. Det var morsomt da "noen" brølte "ikke skyt!" til Bruno Coelho etter 4 minutter. Skuddet gikk i kryssfestet og ut til Solem som scoret IL Tempos første mål denne sesongen, akkurat som i fjor. Det var motiverende for innbytterne å stå på sidelinjen å se på. ALLE ville innpå for å være med på moroa. Øving? Nja, IL Tempo øvde seg på å holde konsentrasjonen oppe, men øvelse gjør mester og før kampen konkluderte hele IL Tempo-troppen med at trening må til om man skal bli verdens beste fotballag. Respekt skal man ha for medspillere, motspillere, dommere og spillets regler. Man skal ikke vende ryggen til noen, man skal applaudere gode forsøk og oppmuntre lagkompiser som er uheldige med et skudd eller en avlevering. Man skal være grei og snill, gjøre sitt beste og være glad og munter, forøvrig kan man gjøre som man vil.

Kardemomme-loven. IL Tempo gjennomførte. Til tre ganger 18 i stil. Og bedre skal det bli.

For bare tre minutter etter Solem-scoringen var Ivers på farten. Corneren fra Bruno Coelho ble kriget nærmere målet av Vidar Guttormsen og Ivers fluktet ballen videre i nettet med bakhodet. Kampen virket allerede kjørt og på Selbu-benken spekulerte de allerede i tosifret. Det skulle det ikke bli. For dommeren bommet stygt på en offside i 1. omgang. Magnus Nielsen mente langt på vei at dette var grunn nok til å mistenke at dommeren hadde hytte i Selbu, eller at han i det minste var på Selbu-festivalen i fjor sommer. Ivers på sin side, var som vanlig i harnisk.

Etter 2-0 senket bortelaget skuldrene noe og kjempet seg inn i kampen. Taktikken med lange baller mot etablert forsvar funker sikkert mot mer urutinerte og mindre fysiske lag enn IL Tempo, men mot forsvarsbautaen Thyge, Thorsø, Olsen og Guttormsen, skulle ikke laget lykkes. Når Selbu først kriget seg innenfor 16-meteren og fikk til to-tre farlige avslutninger stod Tor Martin Olsen pal og feberreddet både det ene og det andre. Etter det var det stille rundt Olsen, og IL Tempo avgjorde kampen fra midtveis og ut i 1. omgang. Igjen var det venstresiden det skjedde på. Mjølhus, Solem og Guttormsen terroriserte motspillerne med godt timede løp, flotte kombinasjoner og doblinger på kant. Belønningen var noe som godt kan bli årets mål. Angrepet startet på høyre, ble spilt inn i banen mot en fremadstormende Ivers som spilte ballen videre til Mjølhus som befant seg midt i banen på ca 20 meter. Bakfra kom en fistelstormende Vidar Guttormsen i galoppfart. Mjølhus hørte såvidt at Vidar ville ha ballen og sistnevnte fikk den. Ett touch var nok og ballen limte seg helt oppe i vinkelen fra 18 meter ute. Magi.

Ivers var også sentral i omgangens to siste scoringer, da han var nest sist på begge. 5 minutter før pause ble han igjen spilt fri fra høyre og pasningen til Christian Mjølhus var perfekt. Det samme kan sies om løpet og avslutningen, en chip fra 7 meter. Pasningen til Magnus Nielsen et par minutter etterpå var ikke av det kreative slaget, men dagens "kælk" fra Magnus Nielsen gikk rett i mål fra langt ute på høyresiden. Keeper ventet et innlegg, og innlegget kom. Men det glei av foten og skrudde inn i mål. Dommeren trodde ikke sine egne øyne og ventet flere sekunder før han blåste for mål. Magnus Nielsen kunne ikke skjønne hva dommeren ventet på, og var nok overbevist om at dommeren et øyeblikk tenkte mer på Selbufestivalen enn oppgjøret IL Tempo v Selbu 2. Men mål ble til slutt dømt og Nielsen roet seg.

Skretting, Preller og debutant Grahl-Madsen entret banen ved pause og skulle sørge for å holde på tenningsnivå, angrepsvilje og tempo oppe. Gøran Sørloth-kopien Håkon Hiller var mer Gøran Sørloth enn det Sørloth noen gang selv var og briljerte i rommet foran Selbu-stopperne. Etter hvert orket ikke engang motspillerne å bli med Hiller i duellen. Det var selvsagt ikke spesielt lurt og Hiller satte opp det ene angrepet etter det andre i kjent Sorokin-stil. Det ble verken scoring eller assist på Hiller i spissdebuten fra start, men disponeringen var utvilsomt av det vellykkede slaget og noe å ha i mente videre i sesongen.

6-0 var også vakkert. Et innøvd frisparktrekk i regi forsvarsrekka. Ketil Thorsø løftet ballen på lengste til Vegar Olsen som stanget ballen inn foran mål. Der ventet, selvfølgelig, Vidar Guttormsen og også han fluktet ballen videre i mål helt borte ved stanga. 7-0 var en enkeltmannsprestasjon av Robert Preller som ble satt opp av Vegar Olsen på 25 meter. Preller fintet pasning, faket skudd og tåtutta ballen i mål fra 7 meter. 10 minutter før slutt var det knapt en spiller foruten keeper Olsen og Thyge som fortsatt spilte i samme posisjon som i starten av kampen, men likevel holdt IL Tempo spillet oppe og beviste at totalfotballen ikke er død. En corner fra Erik Eikebrokk, for dagen i joggebukse, landet perfekt på hodet til Magnus Nielsen på lengste. Headingen smalt kontant i nettet og Nielsen hyttet med neven mot dommeren.

Kampen ebbet ut med Mølby og Barnes på midtbanen, apekatten Grobbelaar i buret og Luis Figo på venstrebacken.

Børsdebatten ser ikke ut til å ta slutt og det er jo vel og bra. For at diskusjonen skal få et mer håndfast og konkret preg over seg, legges her kriteriene for børspoengene ut.

"-" - For få involveringer til å bli vurdert
1 - Forsøkte ikke engang
2 - Forsøkte, men mislyktes
3 - Dårlig
4 - Underkjent
5 - Brukbar/godkjent
6 - OK
7 - Bra
8 - Meget god
9 - Strålende
10 - Gigantisk