 H - Humor
U - Underholdning
M - Motivasjon
Ø - Øving
R - Respekt
Det var duket for "seriefinale" da serieleder IL Tempo tok imot opprykksfavoritt Vikvarvet på Lade kunstgress onsdag kveld. IL Tempos hjemmebane lå badet i flomlys og Champions League-følelsen ble ikke mindre forsterket av fullstappete tribuner. Vikvarvet-fansen holdt et vedvarende leven i sin egen isolerte tribuneseksjon, av frykt for tribuneopptøyer. Sikkerhetsvakter var også på plass for å trygge forholdene slik at hver og en som ville oppleve denne thrilleren av en fotballkamp kunne holde fokus på det som skjedde på matta og ikke på hva motstanderens supportere gjorde.
Det ble heldigvis ikke behov for Ole Kristian Indergårds massive biceps denne onsdagen.
Vikvarvets plan var den sedvanlige planen. Lange, og forsåvidt, presise baller i lengderetning mot to samkjørte spisser. Overvik, eller Super-Mac, som har scoret 67 mål så langt denne sesongen og Stokke, eller Bolla om du vil, som den naturlige mellomromspilleren. Super-Mac og Bolla, Vikvarvets eneste spillere som noen gang var over midtstreken i det motsatte oppgjøret på Rødmyra i vårkampen. Det samme skulle skje i dag, med unntak av en corner tidlig i 1. omgang.
Noen få forandringer fra sist kamp måtte til. Christian Mjølhus var heldigvis tilbake og tok sin faste plass på venstrebacken. Andreas Thyge Nielsen var derimot ute med dårlig samvittighet og dermed ble det et tomrom på høyreback. Etter Larsen Strands storspill på midtbanen den siste tiden, og Åsmund Nielsen på fjelltur på fjellet, ble det til stor overraskelse Bruno Coelho som fikk rollen som høyreback. Coelho har slitt med spilletid den siste tiden, etter en dårlig treningsperiode i hele år, men har vist prov på fremgang etter flere gode treningsøkter i august.
Midtbanen var uforandret siden sist og den eneste forandringen i løperrekka var at "Cannonball Nielsen" kom inn for Morten Grahl-Madsen, som hadde fått føling med en ankelskade.
Norges kanskje beste fotballdommer, Nils Strømsvik, hadde på forhånd bestemt seg for å legge seg på en konsekvent linje, og man forstod tidlig at dette ville bli en ny typisk Strømsvik-kamppreget av mye godt humør og lite, dvs. ingen, gule eller røde kort. Dette i sterk kontrast det som mange omtaler som typisk for en Hallgeir Lund-kamp...
De første 5 minuttene av kampen var så motstridende som fotball kan få blitt. IL Tempo spiller i et rolig tempo, med mange touch og trekk i laget. Vikvarvet klinker ballen på én, ikke på to og ikke på tre. Men på én. I lengderetning. Og Super-Mac og Bolla halser etter som to tegneseriefigurer.
Etter det vanvittige åpningstempoet, som er typisk for toppkamper, roer det seg litt og spillet forsøker å sette seg. IL Tempo kommer til flere gode halvsjanser, men makter ikke å sette ballen i mål. Kampens kanskje største sjanse kommer etter 24 minutter når Eikebrokk får skyte upresset fra midtbanen. Eikebrokk skyter over og hamstringen ryker så det smeller. En topptrent Stian Finckenhagen kommer inn og skal etter hvert spille en sentral rolle i sin offensive midtbaneposisjon.
Men først skal Vikvarvet ta ledelsen på sin første mulighet i kampen. Dvs. det er kanskje flatterende å snakke om en mulighet, for sjansen kommer etter en corner. IL Tempo-spillerne står som vanlig flere meter unna motstpilleren og en Vikvarvet får gå opp relativt upresset og stanger ballen nede mot hjørnet. Keeper Olsen er satt ut av spill og Bruno Coelho reagerer for sent til å hindre ballen i å gå i mål. 1-0 til Vikvarvet midtveis i 1. omgang.
Det murrer på IL Tempo-benken, hjemmesupporterne gir ikke en lyd fra seg og Vikvarvet-fansen har begynt å synge "seier'n er vår" på fintrøndersk.
Men så skal Fincken ta grep.
For etter at Solem har brent en megasjanse skal han benytte seg av den neste muligheten. Fincken setter opp et angrep på høyre som ender på venstresiden hos vegar Olsen. Olsen, som fortsetter de gode offensive tendensene etter 90 minutter i venteposisjon mot Kroppan, vender innover i banen og slår et strålende innlegg mot 5-meter. Der venter Morten Solem, faktisk BARE Morten Solem, for ingen Vikvarvet-spillere er i nærheten. Solem lar seg ikke be to ganger og bredsider ballen i mål.
Men Fincken hadde ikke forgrepet seg ferdig.
For med bare sekunder igjen av omgangen, setter Fincken opp enda et angrep på høyresiden. Ivers, Thyge og kanonkula Nielsen galloperer nedover høyresiden og Nielsen spilles til slutt fri ytterst. Han passerer én mann og kommer seg helt ned til dødlinja. Foran mål venter et koppbel av spillere og hele gjengen barker sammen i en voldsom kneipe om å komme på første stang. Men vent, hvor er Fincken?
Fincken venter fem-og-førti grader ut fra Nielsen og sistnevnte vet å finne romkameraten. Pasningen er perfekt og Fincken lader skuddfoten. Treffpunktet er kan hende ikke som i storhetstida, men retningen er det ikke noe å si på. Ballen spretter en gang, kan hende to, og sniker seg inn helt nede ved stolpen. IL Tempo har snudd 0-1 til 2-1 på et par minutter.
Strømsvik blåser til pause.
Coach Eikebrokk maner til sunne offensive holdninger i pausepraten og nekter IL Tempo-spillerne å slippe seg bakpå, satse på kontringer eller forsøke å forsvare seg til seier. "Vi skal score flere mål" pepret Eikebrokk spillerne og spillerne nikker samtykkende.
2. omgang åpner som den første ble avsluttet og resulterer i et nytt imponerende sjansesløseri fra Magnus Nielsen. Nielsen følger med det opp oppvisningen sist og har nå nok videostoff til å slippe sin egen videokavalkade i elendig avslutningsteknikk. Det finnes nok ikke den miss som Nielsen nå ikke har forsøkt seg på.
"Dyktighet er å kjenne sine svakheter" kommenterte Nielsen spydig etter kampen. Det spørs nok om Nielsen kjenner alle sine.
Men "Cannonball Nielsen" skulle slå tilbake...
For akkurat som i 1. omgang er det når IL Tempo er på sitt mest overlegne at Vikvarvet skal slå til. For mens Ketil Thorsø er på vei tilbake fra et trengende dobesøk benytter bortelaget anledningen til å dundre ballen i bakrom for n'te gang. En heldig sprett inennfor 16-meteren gir Super-Mac anledning, i duell med vikarierende stopper Olsen, å lade kanonen. Ballen smeller i nettaket før noen vet ordet av det og Tor Martin Olsen er sjanseløs, til tross for at ballen går via armene hans. Det er 2-2 og det er strengt tatt ikke til å tro.
IL Tempo hiver innpå de siste offensive krefter i form av Thomas Mjølhus, som kommer inn for bror sin og setter seg umiddelbart i respekt med en horribel tversoverpasning. Mjølhus skal likevel spille seg varm i trøya etter hvert og tar en viktig del i det som skal ende så godt.
For etter at "Cannonball Nielsen" har skutt i stanga fra 2 meters hold og fått en stupheading annullert for offside, skal han likevel få siste ordet. Haaken, som også har kommet inn, etter flere år i eksil, vender ute på venstre siden og slår en flott crosser over til høyre. Vikvarvet får smake litt av sin egen medisin og har for få folk tilbake. Nielsen får etter hvert snublet med seg ballen og både duffer og sleiver i avslutningsøyeblikket. Dette setter keeperen fullstendig ut av spill og ballen både skrur og spretter før den lirker seg inn i det lengste hjørnet. Det er spilt 80 minutter og NÅ skal endelig IL Tempo begynne å spille forsvar.
Ingen av lagene makter dog å spille seg til spesielt store sjanser og IL Tempo vinner med det 3-2 over Vikvarvet for andre gang denne sesongen. Heller ikke i dag var det noe å si på seierherren, men det er merkelig hvordan to så ujevne kamper, etter spill, har blitt så jevne i resultat.
Det er likevel 3 poeng som teller og dermed er det fortsatt spenning i toppen. |
81' Mål 3-2 IL Tempo (Magnus Nielsen. Pasning fra Tor Haakon Bjørgum)
69'
Bytte IL Tempo (Iversen ut) 
Da 2. omgang skulle sparkes igang manglet det to ting. En moped og Ketil Thorsø. Det skulle vise seg at Thorsø i kjent stil måtte tømme seg for nerveboller. Noen omrokeringer og minutter etterpå returnerte Thorsø og mopeden, "flere kilo lettere", klar for mer innsats.
