H - Humor
U - Underholdning
M - Motivasjon
Ø - Øving
R - Respekt
Det er en kjent sak at på løkka hersker en moralkodeks, en etikette, som bestemmer at stanga frelser. Stanga frelste kanskje IL Tempo til slutt i dag, men det skulle ta mange stangtreff og lang tid før stanga endelig holdt det den lovte.
For kampen åpnet på verst tenkelige måte.
(tid for ettertanke)
For da IL Tempo-forsvaret igjen forsøkte seg på lure triks viste det seg nok en gang at lure triks ikke alltid lønner seg på en fotballbane. I alle fall ikke for laget som forsøker å være lur.
Trondheim Hattrick skulle ikke la seg be tre ganger.
(tid for samtykke)
For da midtbanen til IL Tempo rygget og ikke satte presset, lot halvparten av forsvaret seg lokke oppover for å hjelpe til, noe som selvfølgelig førte til at i forsvar var det tomt og en pasning til motsatt side ga Trondheim Hattrick åpen spillerom på blindsida til Thyge Nielsen. Keeper Olsen kunne intet gjøre til tross for at han krøller seg som en ball og ruller etter ballen. 0-1 og IL Tempo på hæla.
"Pling," sa det. Det er lyden i bokstav form av fotballen som treffer stanga første gang. "Sooooooooolem," sa det. Det er lyden i bokstav form av selvutnevnte Chilavert, Tor Martin Olsen, som tror han er IL Tempos nye angrepsvåpen. Utover 2. omgang forstod endelig resten av laget hva keeperfantomet mente. I alle fall tilsynelatende. For hver gang Olsen ropte Solem, som lå på venstre, traff eselsparket Mjølhus på høyre, og motsatt selvfølgelig.
(tid for latter)
For IL Tempo er kjent for å riste sjokket av og heller riste liv i uoppvarma lemmer og grave frem vinnerinstinkt fra gammelt av. For bak det selvgode ytre finnes det faktisk grovarbeidere, slitere som vet hva som skal til for å vinne fotballkamper. For det hjelper verken med geletopper, garnityr eller bongbonger om ikke maten smaker.
"Pling," sa det. "Dobbeltpling." To til smeller i stanga, Eikebrokks stuss og Solems gjennomløp. Corner på corner følger også med og Eikebrokk plinger en utoverskrudd corner i stanga. "Pling" sa det selvfølgelig.
(tid for intermezzo)
Trondheim Hattrick liker kortpasningsspill tidvis. Men de utfører det ikke godt nok. IL Tempo bryter gang på gang på deres banehalvdel, men unøyaktighet, overvilje og utålmodighet ødelegger et vell av gode sjanser. Men holdningen i laget er bra og gode holdninger gir alltid resultater. Belønningen kommer etter at Solem og Mjølhus bytter plass det siste kvarteret. Mjølhus er som en annen spiller på venstre og starter selv angrepet ved å vinne igjen ballen. Veggspillet med Eikebrokk er perfekt og skuddet går i mål, om dog ikke utagbart for Hattrick-keeperen som foretrakk å redde alle skudd med beina.
(tid for lettelse, og pausekvil)
Ingen grunn til å dvele med mangt og meget. Fortsett å spille fotball og sjansene vil komme. Hattrick har hatt én sjanse i hele kampen, IL Tempo har hatt tosifret. Coelho kommer inn. Solem tar venstrebacken, Bjørgum tvinger seg inn på favorittposisjonen som hengende ving og Mjølhus må igjen over på høyre.
(tid for korsfestelse)
I starten på 2. omgang er Trondheim Hattrick mye mer med på notene. Respekten for IL Tempo virker å være borte og de flytter seg høyere opp i banen. Dette etterlater selvfølgelig et større bakrom, men IL Tempo greier i starten ikke å utnytte dette, mye takket være sweeperspillet til Hattrick-kapteinen. Spilleren som i sin tid holdt IL Tempos Håkon Hiller ute av laget.
(tid for benektelse)
Men mens sjansene uteblir forover for Hattrick, spiller etterhvert Haaken på seg selvtillit. Etter to-tre heller tunge løp, virker Haaken igjen som en sprelsk ungfole, slik som i gamle dager, og bakromsvirtuosen skal også få brølt av seg en gigantsjanse. Men Haaken skal lykkes og godt arbeid ned på venstre og inn mot 5-meteren skal resultere i 2-1 og scoring for IL Tempo. Keeperen redder som vanlig med føttene, men lander oppå ballen med den feite ræva si. En medspiller forsøker å klarere, men glir på Magnus Nielsen og hele gjengen lander i ei gider feit smørje på 5-meteren. Haaken kaster seg etter dem for å være med på klynga, men rekker det ikke og kaster seg i stedet om halsen på Eikebrokk som tapper ballen i mål fra 5 meter. Fox in the box slår til igjen.
(tid for jubel)
IL Tempo er glade og happy og det resulterer i flere sjanser, bl.a. Olsens gigantmulighet fra 1,5 meter, som han kneer over. Olsen klager på dommeren og tar ingen selvkritikk what-so-ever. "Æ har slutta med diadem og sånn," sier Olsen i en kort kommentar, uten at det på noen måte har noe med saken å gjøre. Det er likevel bemerkelsesverdig at IL Tempo igjen har store problemer med å håndtere lange, håpløse baller fra motstanderen. Det dryles i høyden fra langt inne på egen banehalvdel og om ikke en møtende spiss får lov til å gå opp alene og vinne duellen, så får han stå dønn alene og ta ned ballen. Midtstopperne til IL IL Tempo rygger og rygger og det virker som kommunikasjon er et fremmedord...Heldigvis er avslutningsferdighetene til bortelaget ikke på topp denne dagen slik at IL Tempo slipper billig.
(tid for oppvåkningen, tredje akt)
Sjansesløseriet fortsetter å regjere på topp og både Fincken, Haaken og Nielsen skriver seg inn på lista over misbrukte muligheter. Men så skal Bruno Coelho foreta en genial ryggpasning på 35 meter etter et dårlig keeperutspill. Eikebrokk trenger bare én touch og lobber ballen i mål via tverra. Keeper hopper det han er kar for, men får ikke til å redde med føttene denne gangen. Eikebrokk skyter pistolskudd fra hofta og vinker vekk medspillerne i protest.
(tid for jåleri)
Kampen er med det kjørt og fantasien til Trondheim Hattrick er oppbrukt. Til og med de lange pasningene når ikke frem nå og det blir med pasninger seg imellom på egen banehalvdel. Likevel skal IL Tempo igjen kløne det til for seg helt på tampen, idet Andreas Thyge Nielsen handser innenfor egen 16-meter, og keeper Olsen beviser IGJEN at IL Tempo fortsatt ikke har en keeper som er i stand til å redde straffespark. Det er årevis siden sist gang.
Konklusjon: Det er bedre å vinne stygt enn å tape pent.
(tid for diskusjon)
Men én ting er uansett sikket: Fortsatt tabelltopp.
Amen. |