Ikke mye morsomt med dagens kamp, men som et positivt innslag i nederlaget, kom Marius Larsen Strand motvillig inn som midtstopper ved pause og leverte varene.

H - Humor
U - Underholdning
M - Motivasjon
Ø - Øving
R - Respekt

Han banket kortene i bordet og tenkte at dette var ingen god dag. Skuffelsen han tok inn over seg var av personlig art. Han tenkte med seg selv at han burde prestert bedre, at erfaring og kløkt skulle tilsi at han holdt ut lengre. Men kondisen var ikke slik den engang var, steget tyngre enn i glansdagene og tilslaget ikke det piskeslaget som da han var kjent som notorisk målscorer langt ute i regionene og også landegrensene. Ryktene ville ha det til at både Rosenborg, Club Brugge og stavanger var etter signaturen hans. Men han endte som IL Tempo-spiller. Som så mange andre avdankete talenter som kunne blitt det helt store, men som ikke ble annet enn et stort navn i en liten klubb.

I en klubb som ikke leverer varene når det gjelder.

Sola hadde lagt et teppe av avsky over banen. Knusktørre og øltørse halser hadde ikke fuktet seg på dagevis og alvoret tynget den vanligvis så ublyge entusiasmen. Selv Preller, Kula og til og med Fincken hadde latt ølkorka være på i dagene inn til høstsesongens første oppgjør.

Oppskriften var enkel: Seier i 8 kamper og IL Tempo ville vinne 5. divisjon avdeling 4. Nardo 3 ville det annerledes.

De sparket av seg skoene utenfor dusjen, rev av seg de blodige klærne, spyttet på klubblogoen og kranglet om å komme først inn i dusjen. Først inn er først ut. Hjem, bort fra nederlagets krigssone, hjem til mamma og pappa, kjøttkaker og husholdningssaft. Det var liksom i år det skulle skje, da IL Tempo fylte 10 år. Jubileum, fester, kaker og morsomme hatter på hodet. Sugerør i brusen, pølse i brød til både lunsj og middag, ketchup og sennep, godterposer på alle sammen, og man fikk være oppe lenger. Belønning er belønning. Festen var planlagt for lengst. Free cover. Åpent for alle. Seiersfesten. Men ikke nå. Ikke i dag. Straffen er hard hvis man glemmer å rydde på rommet.

De påstod at rommet var ryddet, at det var klart for inspeksjon. Men da tropssjef Dalehaug fra kompani Nardo 3 troppet inn på rommet var dommen klar. Det var ikke ryddet godt nok. Olsen ryddet ikke opp innenfor 5-meteren, Thorsø og Skretting ryddet ikke unna det som kom uttafor 16-meteren og midtbanen fikk lite ryddehjelp av stillestående spisser. Husarrest.

Det var 0-0 til pause, men fatale taktisk grep ved pausen gjorde verre til verst. Kongla og Ivers ut, Bruno og Marius inn. Det hjalp ikke. Det kaotiske endte i kaos. Det kontrollerte kaoset var ukontrollert og Nardo tok muligheten. Flush-drag. 1-0 ble til 2-0 og 3-0. Game, set and match. Nardo 3 ryddet vei for Vikvarvet.

IL Tempo satte inn sluttspurt, scoret før og etter Nardos 4. scoring, men det skulle ikke holde. Til det var det for kort tid igjen.

Han banket kortene i bordet, satte spritflaska til munnen og tømte den. Druknet sorgene i tung sprit og døgnvill børst. Sms-tekstet de vanlige jentene og oppfordret dem til å komme på besøk. Stillhet, ensomhet, alene. Bekymringer, nederlag, Jamie Carragher, Darren Fletcher, Richard Dunne og John Mikel Obi. Mareritt, bakrus, tømmerhoggere og hun du fikk som du ikke ville ha. Første buss hjem.

Det ligger fortsatt chips på bordet. Potetchips. Det får ikke hjelpe. All-in fra nå av. Hver gang!

Børsdebatten ser ikke ut til å ta slutt og det er jo vel og bra. For at diskusjonen skal få et mer håndfast og konkret preg over seg, legges her kriteriene for børspoengene ut.

"-" - For få involveringer til å bli vurdert
1 - Forsøkte ikke engang
2 - Forsøkte, men mislyktes
3 - Dårlig
4 - Underkjent
5 - Brukbar/godkjent
6 - OK
7 - Bra
8 - Meget god
9 - Strålende
10 - Gigantisk