 Etter den skrekkelige innsatsen mot Vestbyen ble IL Tempo-spillerne forut for oppgjøret mot Nardo 3 manet til:
H - Humor
U - Underholdning
M - Motivasjon
Ø - Øving
R - Respekt
Aldri har vel 11 IL Tempo-spillere møtt opp presis, en time før, til kamp. Selvfølgelig entrer de selvutnevnte stjernene, vi snakker Fincken, Bruno og Haaken, garderoben mellom et kvarter og en halvtime senere enn de andre, men det er nykker som faller seg helt nødvendig om man skal opprettholde statusen som stjerne i en klubb som IL Tempo. Haaken gadd ikke engang komme i garderoben og beviste med det at han er den største stjerna av dem alle. Borte var likevel det vannkjemma håret, diademet og den rosa treningsoverallen fra Vestbyen-kampen. Fincken hadde forkastet tøyskoene fra sist, men kom ikke på banen denne kampen av disiplinærmessige årsaker.
Samling skjer som oftest i bånn, men IL Tempo samlet seg rundt rødrussen i garderoben. Det var tilfeldigvis russevorspiel i dusjen i bortegarderoben. I fare for at dette kunne være infiltratører under cover sørget Solem for å fjerne utskuddene. De neste 15 minuttene var kanskje de 15 mest konstruktive minuttene i IL Tempos snart 10-årige karriere. Ord og innspill ble luftet av nær sagt alle i plenum og det meste som lå på hjertet ble løftet ut i det demokratiske rom. Den alltid like positive Preller og den entusiastiske "Kula" Olsen kom med like mye sedvanlig taktisk sludder som vanlig, men positiviteten og motivasjonen de inspirerte de andre med kan ikke undervurderes.
Etter at IL Tempo mot Vestbyen måtte spille for tomme tribuner, var det godt å endelig ha far Solem tilbake på tribuneplass. Det er ikke lenger det samme å spille kamp uten fanskaren som den 12. mann.
Oppskriften for seier, var foruten idéene om humor, underholdning, motivasjon, øving og respekt, basert på høyt press, stort ballinnehav, pasninger på bakken og masse bevegelse med og uten ball, offensivt og defensivt. Det skulle presses høyt i alle ledd og Nardo skulle tvinges til å mæle ballen i bakrom, noe de ikke trengte å bes om to ganger. De første 20 var nærmest perfekt utført av IL Tempo, men man savner likevel litt av den flyten og kjemien fra fjorårssesongen. Tendensene var likevel der, men presisjonen i den siste pasningen var heller ikke til stede i i dag. Likevel skulle IL Tempo ta en fullt fortjent ledelse etter snaut 10 minutter, etter nærmest å ha bodd på Nardos banehalvdel. Angrepet kom på venstre siden, en corner ble klarert, men lempet inn igjen og Ivers kriget ballen ned på fot til Solem som bredsidet ballen i mål fra 8-9 meter.
Trøkket blir holdt oppe et snaut kvarter til, men i frustrasjon over ikke å få flere mål eller mange store sjanser begynner IL Tempo å bryte med konvensjonen som ble inngått før avspark. Det tas for store sjanser i pasnignsspillet forover, det presses én og én, ballen holdes ikke på bakken og Nardo kommer inn i kampen igjen, dog uten å komme til de store sjansene. Utligningen skal likevel komme når Vidar Guttormsen for n'te gang går altfor høyt i banen og etterlater enorme rom bak seg. Nardo bryter en pasning sentralt i banen og stormer i angrep. Kontringen er perfekt og innlegget fra høyre slås inn på umarkert spiller på 7 meter. Olsen kan ikke lastes for målet.
Ingen forandringer i pausen, de 11 får muligheten til å starte 2. omgang slik de startet den første, men er ikke i nærheten. Nardo 3 utnytter IL Tempos tafatthet og en tabbe av Hiller gir Nardo muligheten fra 7 meter litt skrått ute. Olsen er nære ved å hindre, men må se ball nr 2 gå mellom føttene. IL Tempo ligger under 1-2 og frustrasjonen er i ferd med å bre seg. Men så skal noe skje. Preller kommer inn for en skuffende Iversen og får med seg comeback-kid Erik Hoff og diadem-boy Tor Haakon Bjørgum på kjøpet. Trioen har spilt til sammen over 250 kamper for IL Tempo og viser at de vet å blø for klubben når det virkelig gjelder. Bjørgums bidrag er umiddelbart idet han slår corneren som Eikebrokk umarkert får stange inn fra 6 meter.
Preller går i bresjen for enorm jobbing defensivt og velvillige løp offensivt. Hoff styrer midtbanen bedre enn Coelho gjorde og det settes opp langt flere gode utgangspunktet for overgangsmuligheter midt i banen. IL Tempo kommer til titalls overtallsmuligheter, men unøyaktigheter, dårlig konsentrasjon og lite vilje ødelegger for de store mulighetene. Nielsen, Grahl-Madsen og Solem kommer seg likevel til noe som må kalles mer enn halvsjanser, men ledermålet lar foreløpig vente på seg.
Det skal likevel komme, til enorm glede for slitne IL Tempo-spillere som har løpt på vilje og lut siden midten av omgangen. Nielsen får krampe og rekker ikke å avslutte, men slår støtte ut til Eikebrokk. Eikebrokk får heller ikke skutt, men lemper ballen i retning Robert Preller, som befinner seg feilvendt inne i boksen med en mann i ryggen. Preller stoler på instinktet og flukter ballen i retning skaterkompis Morten Solem som venter på 6 meter med Bjørgum bak seg. Solem snur på en femøring og plasserer ballen i hjørnet bak keeperen. 3-2 og IL Tempo har snudd kampen.
Resten av kampen er ren hawaii-fotball, med mange overgangsmuligheter for IL Tempo hver gang Nardo forsøker å holde ballen på bakken. Nardo greier ikke å skape noe mot etablert IL Tempo-forsvar, men kommer til noe som nesten kan kalles halvsjanser når de mæler ballen i bakrommet mot raske spisser. IL Tempo fortsetter å misbruke enhver mulighet til å punktere kampen, men Nardo kommer ikke nærmere enn en brukbar frisparkmulighet på tampen. IL Tempo kan puste lettet ut og har bevist at med innsats, lagfølelse og postivitet kan man komme langt på en fotballbane. Når godspillet kommer i tillegg, kan dette bli veldig morsomt utover sommeren og høsten.
"For det e mytji som kjem frem når snøen forsvinn."
|
73' Mål 2-3 IL Tempo (Morten Solem. Pasning fra Robert Preller)
65'
Bytte IL Tempo (Grahl-Madsen ut) 
57' Gult kort Nardo 3 (Takling)
Som den lagspilleren han er gikk det ikke mer enn to uker og en halv omgang før støvet var børstet av fotballskoene og comebacket var et faktum. "IL Tempo - Can't live with them, can't live without them".
