 H - Humor
U - Underholdning
M - Motivasjon
Ø - Øving
R - Respekt
Jeg hentet ned den gamle VHS-spilleren fra loftet, fant frem en rekke gamle videotaper av Trondheim Hattrick, og Valentinlyst, som laget tidligere het, kastet en micropop i micro'n og hentet frem en sixpack med pepsi max fra kjøla. Jeg rullet ned rullegardinene i kjellerstua og låste døra. Det var på tide å klekke ut en slagplan for å slå formlaget Trondheim Hattrick.
Laget som ikke hadde tapt siden før sommerferien, mest pga. at de ikke hadde møtt opp til noen kamper siden den gang, men det fikk så være. Faktaopplysninger dreper enhver diskusjon, og det var i alle fall ikke manglende kunnskap om motstanderen som skulle drepe IL Tempo denne dagen.
For med diamanten, altså meg selv, på sidelinja, ute med ødelagt hamstring, var det ingenting som kunne tillates å overlates til tilfeldighetene. Tilfeldighetenes spill er et spill preget av tilfeldigheter, og i den tabellposisjonen IL Tempo for tiden befinner seg, har man ikke råd til å spille dette spillet.
Jeg noterer ned ord og symboler på et ark. I tabulert form, jeg lager krysstabeller og grafer. Føler på meg at jeg er like ved å nå frem til det ugjennomtrengelige tilfellet. Et tilfelle hvor Trondheim Hattricks taktikk er like gjennomsiktig som kongolesisk rettspraksis. Jeg føler meg overbevist om at IL Tempo kommer til å straffe Trondheim Hattrick som seg hør og bør. Dødsstraff.
Jeg presenterer mine oppdagelser på en lettfattelig og forståelig måte, ja faktisk så forståelig at selv Coelho og Haaken forstår dem. Jeg pepper opp spillerne, skriver opp tabellen på en tavle og slamrer pekestokken på tallene. Jeg viser spillerne at målforskjell kan komme til å spille en viktig rolle, men at spillerne først og fremst skal tenke på å vinne. Målene får komme av seg selv. Mål er tilfeldigheter i fotball, det er ofte tilfeldig om man scorer 4 eller 14.
La oss gå ut på banen og drepe tilfeldighetene, sier jeg. La oss halshugge Trondheim Hattrick! Jeg brøler ut de siste ordene, slik at spillerne skal skjønne at jeg mener alvor. En likblek Tor Martin Olsen er sistemann ut av garderoben. Er han preget eller konsentrert? Jeg kikker mistenksomt på han og får et mistenksomt blikk tilbake.
Etter 10 minutter faller dommen. Akkurat som ventet. Magnus Nielsen og Morten Solem fikser det på egen hånd. De løper fletta av Hattrick-forsvaret, som om de skulle hatt en afrikansk bøddel i hælene. Solem jogger inn det første etter bare 7 minutter. I det neste angrepet er rollene byttet om. Solem løper seg fri på venstre og spiller inn til "Cannonball Nielsen", som ikke trenger å bruke kannonkula denne gangen. Bare å rulle den inn i åpent. Noe som i og for seg har vært relativt vanskelig for Nielsen den siste tida. Det er tydelig at pep-talken har spilt Nielsen et positivt puss denne kampen, han virker mer avslappet enn vanlig.
3-0 kommer like etter det igjen. Denne gangen er det Bruno Coelho, som etter å ha spilt de 3 først pasningene i kampen til en motspiller, er i ferd med å spille seg opp. Coelho vinner ballen på midten og slår gjennom Solem med en perfekt stikker. Solem gjør ingen feil og feirer som Alf Kåre Tveit. Som et jetfly. "Flying withouth wings," tenker jeg og ser for meg Solems siste kulehopp i hoppuka 2004.
I pausen er jeg godt fornøyd med laget. Deler ut mengder av skryt, men er samtidig påpasselig med å påpeke at jobben på langt nær er gjort. "Vi er bare halvveis" sier jeg. "En fotballkamp varer i 90 minutter!"
Bruno Coelho bryter inn og påpeker at: "Ja, og da er det fortsatt 45 minutter igjen." Coelhos overraskende matematisk innspill setter en støkk i oss alle og stillhet preger forsamlingen i noen øyeblikk. Jeg sender en sulten Fincken innpå for kanonkula. For å vise at gode prestasjoner i korte øyeblikk ikke er nok til å fortjene fast plass på IL Tempo. Jeg ønsker å vise at stallen er stor og at det gjelder å prestere over tid for å beholde plassen. Nielsen kaster demonstrativt skjorta i bakken og setter seg med ryggen mot spillergruppa.
Jeg liker det jeg ser. En spiller som ønsker å spille. Som vil spille mer. Vinnerinstinkt!
2. omgang skal likevel bli et lite antiklimaks. Om det er fordi jeg tok ut Magnus Nielsen eller om det er fordi Trondheim Hattrick hever seg, er ikke godt å si. For på stillingen 1-3 er det faktisk en smule spenning i kampen. Ikke minst fordi to ganger må Tor Martin Olsen strekke seg så lang han er og fiste, først et skudd i tverrligger og over, så et nytt skudd som han slår over.
Ikke før Tor Haakon Bjørgum entrer banen som Oded Fehr, til Robert Prellers store begeistring, skal IL Tempo tvinge kampen over i sin kontroll igjen. For Haaken veksler mellom venstre, midten og høyre og får igjen fart på medspillerne sine, slik fart det var tidlig i 1. omgang. For etter å ha parkert en motspiller på venstresiden rett etter innhoppet og avsluttet på karakteristisk vis like utenfor lengste stolpe, skal Haaken få sin fortjente belønning. Nei, ikke i form av scoring, men i form av sin 4. assist for sesongen. Fortsatt uten scoring denne sesongen, stormer Haaken nedover høyresiden og slår inn foran mål til Magnus Nielsen, som ikke gjør noen feil fra 7 meter ute. Avslutningen er klinisk og kampen er endelig avgjort med 4-1 til IL Tempo.
På slutten setter jeg innpå Ole Kristian Indergård. Ikke bare fordi det er morsomt, og i alle fall ikke fordi jeg ønsker å skremme noen lenger, men det er alltid nyttig å gi spilletid til det mer uerfarne spillerne i gruppa. Som for å motivere til enda større innsats på trening og når man får muligheten i kamp. Som for å vise at den som jobber hardt nok skal bli belønnet.
|
78'
Bytte IL Tempo (Coelho ut) 
76' Mål 1-4 IL Tempo (Magnus Nielsen. Pasning fra Tor Haakon Bjørgum)
45'+1 Mål 1-3 Trondheim Hattrick (Straffespark)
45'+1 Straffespark Trondheim Hattrick (Bruno Coelho hands)
Stod over sin første IL Tempo-kamp siden 12. mai 2004. En rekke på 92 kamper er endelig brutt. Dermed er det Tor Martin Olsen som for tiden har spilt flest kamper på rad for IL Tempo, med utrolige 13...
