Ble midtveis i kampen tatt i fotoskole av kjendis-paparazzi Bruno Coelho og etter en halvtimes praktisk trening stod han frem som fullblods tabloidfotograf med kamera på . stang bak Kroppan-målet. 174 bilder fra en og samme IL Tempo-kort er verdensrekord. Da er det ikke så farlig at halvparten av dem var ute av fokus...

IL Tempo jubler høyt i sky, ringer sommern inn på ny
Kroppan ble advart, men ikke i tide. Varsko-lampene lyste ikke akkurat i de kritthvite ansiktene til Kroppan-spillerne. Her har ungguttene mye å lære av feterte IL Tempo-stjerner, men solid kompetanse i både kunstig sol, selvbruningskrem og Thailand tours.

Hadde denne kampen vært en thriller, noe 9-0 resultatet ikke tyder på, og poenget hadde vært å skremme Kroppan, kunne tittelen vært "Birds". En annen morsom tittel kunne vært "Alle fugler små de er", men å kalle den lerkeglade spissduoen "Haaken" og "Fincken" for små, ville kanskje vært å dra fugleanalogienen over the hills and far away. Lillebjørn Nilsens "Alle duene" og den tyske drikkesangen "Mein Hahn ist tot" kunne også vært en morsom overskrift, ettersom den stakkars hanen können nicht mehr spielen koko-di, koko-da. Kroppan spilte heller ikke mye koko-di-koko-da i denne kampen.

Hevnlysten etter den pinlige forestillingen mot Vestbyen bygde seg etter hvert opp, men det måtte psykologiske krefter til i form av pep-talks og spillersamtaler, i den sammenheng kunne tittelen på tidligere omtalte film godt vært "Psycho", en pep-talk som fokuserte på innsats, innsats og atter innsats, samt flere gjenvinninger høyere oppe i banen, konsentrasjon bakover, aldri sende begge backene frem i samme angrep osv. Fremfor alt skulle laget holde nullen for første gang denne sesongen...

Tor Martin Olsen ble vraket til fordel for Stian Sundseth, Ketil Thorsø fikk fortsatt tillitt etter den solide 2. omgangen på stopperplass sist, noe som falt seg helt naturlig etter at Skretting måtte stå over grunnet skade og Thomas Mjølhus og Bruno Coelho måtte stå over grunnet henholdsvis rødt kort sist og tre gule kort. Erik Eikebrokk tok over ankerrollen og Stian Finckenhagen inntok en hengende spissrolle. Hengende over seg hadde også Finckenhagen lovnadene sine om minst tre hattrick denne sesongen. Trioen på topp ble komplettert av to andre birdie-gutter, Tor Haakon "Haaken" Bjørgum og Kent Stian "Høna" Holmli.

Kampen åpnet slik kamper skal åpne. Spisstrioen jobbet faktisk hjemover og IL Tempo så ut som et fotballag. 1-0 scoringen kom akkurat så tidlig som den skal komme og Finckenhagen lobbet ballen elegant ballen i mål fra skrått hold etter et dårlig mottak. Ikke mange minutter etterpå drev Holmli med fiksflakserier nede på venstresiden og la inn foran mål. Fra 7 meter og inn i målet flyr (evt. bakset) Morten Solem som en ørn og skaller ballen i nota. "Fly like an eagle" har sjelden vært en mer passende metafor. En annen morsom metafor er å nevne at Solem i dag også skal få være med i 2. omgangen, noe han sjelden fikk lov til sist gang han fløy i Planica. Men da mer som en spurv uten vinger.

3-0 kommer etter det Finckenhagen omtaler som en klar felling, mens resten av verden ser en Finckenhagen som får 107 kg til å se lett ut. Etter å ha blitt spilt gjennom og akkurat kommet seg innenfor 16 meteren oppsøker Finckenhagen to motspillere og lar seg falle over foten til den ene av dem. Fra siden kvitrer Ivers som en lerke:

"Kommt ein Vogel geflogen,
Setzt sich nieder auf mein' Fuß
Hat ein Zettel im Schnabel,
Von der Mutter (Liebsten) ein' Gruß".
(På norsk: Lille postbud min due)

Fincken har levert! Eikebrokk setter straffen brennhardt i mål og pådrar seg strekk i tilslaget. Lenger bak på banen er det kjedelig for forsvarsspillerne, Håkon Hiller bygger sandslott, mens Ketil Thorsø øver inn en ny A-Moe-versjon av "Fly like an eagle" med passende ulvekoreografi.

4-0 målet blir behørig omtalt ved en senere anledning og er allerde illustrert lenger oppe. Læreboka er igjen redigert og Emil Hauge og Thyge Nielsens "back-te-back"-scoring er forlengst legendarisk.

Rett etter pause da "Høna" Holmli endelig scoret etter å ha misbrukt en rekke sjanser følte Bjørn Magnus Iversen at det passet seg med følgende vits fra benken: "Selv blinde høner finner korn." Noe han jammen kan ha rett i, for ikke mange minutter senere får Holmli innlegg fra høyre. Helt alene med det åpne målet skal Holmli forsøke å sette ballen i mål med høyra. Noe som går helt galt, ettersom han ikke engang berører ballen før den går videre. Beina går dog i kryss og Holmli mister balansen. Thyge ler og selv om Holmli fant korn tidligere i omgangen er det ingen grunn til å tro at han blir feit med det første.

6-0 målet lar ikke vente lenge på seg. Murbrekkeren Fincken har sammen med bulldoser Haaken virkelig begynt å slippe seg løs og skaper sjanse på sjanse. Sistnevnte kommer seg utallige ganger ned til dødlinja og har overraskende nok begynt å servere andre fremfor å skyte fra død og håpløs vinkel. Innlegget er perfekt og Fincken er oppe i to. 7-0 kommer på samme vis, bare at nå er det Holmli som står for assisten. Holmli legger inn fra samme plass som Haaken og Fincken er igjen på rett plass til rett tid.

Imens har Tor Martin Olsen entret banen og ankerrollen i kledelig asurblå shorts og strømper og en altfor trang IL Tempo-trøya av 2007. Fincken får tårer i øyekroken av Bet24-logoen og setter opp Olsen på blank fra 2 meter. Olsen får ikke stokka beina og kommer seg etter dette aldri tilbake på egen banehalvdel igjen. Minutter etterpå får han sin belønning idet Solem legger inn fra høyre. Målet er åpent og Olsen viser igjen sine goalgetterinstinkter ved å score det viktige 8-0 målet. Til slutt får også Haaken være med på showet idet han er først ute når Åsmund Nielsen blir felt på 20 meter. En raske hanekamp med Fincken blir vunnet og Haakens hestespark fra 20 meter spretter rett foran keeper og går i mål. IL Tempo vinner 9-0 og er på sporet av gammel storhet. Måtte det være lenge.

Her er sol og glede.