Lojaliteten selv der han løper opp og ned på sidelinjen og forsøker å få bukt med en vond lyskestrekk. Lykkes selvfølgelig ikke, men gjør en late cameo helt på tampen når Bjørgum løper på seg en smell.

Vestbyen v IL Tempo
Foran det som av noen ble omtalt som tidenes viktigste IL Tempo-kamp, stod skadesituasjonen igjen i sentrum for IL Tempo. Bruno Coelho hinket av banen ved pause sist og hadde ikke restituert seg til å rekke dagens viktige kamp. Fra før var spillere som Åsmund Nielsen (tå), Magnus Nielsen (lår), Vegar Olsen (legg), David Thyge Nielsen (rumpe) og Vidar Guttormsen (ukjent) ute. Ketil Thorsø og Tor Martin Olsen er fortsatt på Canary Island, mens Andreas Thyge Nielsen befinner seg på HV-øvelse. Med hensyn til rikets sikkerhet kan ikke IL Tempo.no gå ut med en mer spesifikk lokasjon enn å si at HV-soldat 45233 befinner seg i skauen et sted, evt. på Cirkus.

Stian Finckenhagen slet med stiv leggmuskulatur, og da er det mye legg å være stiv i. Tor Haakon Bjørgum hadde vondt i achilles'en, Ole Kristian Indergård driver fortsatt og trener opp sine nye korsbånd og Kent Stian Holmli løper som vanlig opp og ned på sidelinjen for å bli kvitt en ekkel lyskestrekk. Eivind Arne Bjaaland har ingen sett siden Rolf Falk-Larsen herjet på Leangen kunstisbane.

På den positive siden var Marius Larsen Strand tilbake, klar for sesongdebut og sin første IL Tempo-opptreden siden 11-1 seieren over Steindølene på tampen v 2007-sesongen. Med status på spillerstallen skulle det ikke være noen grunn til å holde tilbake høydepunktene fra IL Tempos 4-1 seier over Vestbyen. En gysare...

Kampen, pausen og sluttsignalet
Hva som har skjedd med Vestbyen siden fjorårssesongen er ikke godt å si. Man kan anta at de har fått i en hel rekke nye spillere, fått inn en trener og trent mer og bedre. Hammersborg kunstgress er liten, intim og balltreg, noe som passer Vestbyens spillestil godt. Det spilles disiplinert, det sendes få folk i angrep, det slås langt på hurtige spisser og de kjefter masse på dommeren for å forsøke å få han på sin side.

Med Bruno Coelho ute måtte IL Tempo gjøre visse rokeringer i oppstillingen. Eikebrokk tok Coelhos rolle og Finckenhagen tok Eikebrokks rolle. Spennende var det også å se om Christian Mjølhus og Bent Skretting kunne benytte plassen i startellveren til å vise seg frem.

IL Tempo åpnet usikkert, Vestbyen lå lavt og det var ikke like enkelt som vanlig å komme til enkle sjanser. Størrelsen på banen gjorde det ikke enklere, Select-ballene var ikke de best å spille fin-fotball med og den moderate flombelysningen på Hammersborg var også et forstyrrende element. Kampen ligger lenge og vipper, Vestbyen presser høyt og hindrer IL Tempo i å bygge opp angrep bakfra. Noen sjanser oppstår etter hvert for bortelaget, men da i form av tidlige og presise baller i bakrom etter ballgjenvinning høyt i banen. Tor Haakon Bjørgum får den første, men skuddet fra typisk Haaken-posisjon stryker forbi lengste stolpe.

Vestbyen spiller seg til få eller ingen sjanser den første halvtimen, men er nære på ved et par anledninger når IL Tempo roter det til for seg selv i eget forsvar. Pasningskvaliteten, medtakene og konsentrasjonen virker ikke helt på topp og Vestbyens arrige vinger skaper et par halvsjanser nesten ut av ingenting. Det er likevel IL Tempo som skal få hull på byllen først. En corner fra Eikebrokk slås på bakerste. Der står Fincken Finckenhagen og venter, skyter, håpløst, men hardt. Ballen treffer en hjemadstormende Vestbyen-spiller og går i mål. IL Tempo er heldige og får den psykisk viktige 1-0 scoringen rett før pause.

"Legg dåkker i forsvar" brøler Bruno fra sidelinjen og får sinte blikk fra IL Tempo-spillerne på banen. Som sagt, så gjort, IL Tempo blir selvfølgelige passive og taper både 2. og 3. ballen. 3 mann greier ikke å stoppe én spiller som bryter inn i 16-meteren og Stein Roar Skretting setter inn en mestertakling som bakerste mann og gir corner. Men nei, hva skjer?! Dommer Hallgeir Lund blåser, stormer mot straffemerket og peker og aper seg. Dette kan han da ikke mene, spør Emil Hauge på en saklig og argumentativ måte. Joda, straffe er blåst og straffe er det. Det er likevel mye som taler for at Lund innser umiddelbart at han har gjort en kjempetabbe. Skretting skulle selvfølgelig vært utvist all den tid han var bakerste mann og fratok Vestbyen en opplagt scoringsmulighet, men Skretting straffes ikke i det hele tatt. Det vil si, ikke mer enn at det er Vestbyen i stedet som får det psykisk viktige utligningsmålet rett før pause.

Pause, samling i bånn og full tenning
Pausepraten er god. Det snakkes om straffesituasjonen i noen sekunder, at dommeren er teit og at Fincken synes han bør få målet. Alt snikksnakk legges så til siden og det fokuseres på 2. omgang. Å få laget litt høyere i banen, fortsette å spille klokt i forsvar og ta vare på mulighetene. Og IL Tempo skal få sin umiddelbare belønning. For etter bare et par minutter spilles Finckenhagen opp av Eikebrokk. Fincken holder unna en forsvarer, kan hende to og venter på Morten Solems perfekte løp. Chip'en er strålende og avslutningen sitter i krysset fra 10 meter. En perle, og flere er i emning.

For ikke lenge etterpå skjer det som høyst sannsynlig er tidenes peneste scoring på Hammersborg kunstgress (banen ble bygget foran 2007-sesongen). Keepers utspill er en smule svak, Christian Mjølhus lukter pasningen og snapper den foran Vestbyen-backen. Mjølhus tar den med seg på hæla, vipper den over backen én gang, to ganger, passerer neste mann. Mister han kontrollen? Neida, lobber over keeper også, med yttersida, og daler ned i krysset. IL Tempo-spillerne stormer til, løper på rad og rekke, jenka og kysser og klemmer på Christian Mjølhus, eller Mjølhus 2 om du vil. 3-1 og Mjølhus lukter på sitt store gjennombrudd i IL Tempo-trøya. For det skal komme mer fra den kanten...

For Eikebrokk bryter foran bare minutter senere, drar av to mann og får Solem igang på venstresiden. Kombinasjonen er god, men innlegget er enda bedre. På lengste venter Christian Mjølhus og lårer ballen i mål og 4-1. Kampen er i realiteten avgjort, for forsvarsspillet til IL Tempo har vært strålende. Marius Larsen Strand har kommet inn for Skretting og gjort muren på høyresiden, frontet av en iltert jobbende Mjølhus, enda sterkere.

Vestbyen forsøker det de er gode for, kjefter litt mer på dommeren, poler enda flere diagonalballer fra venstre over til høyre og kommer seg til noen skudd fra distanse og cornere. Men cornerne er ufarlig for Stian Sundseth har vokst seg en halvmeter høyere i ny lyseblå keeperdrakt. "Keep" har full kontroll og bokser både ball, med- og motspillere unna og gjør alt etter boka, utenom 5-metere. "Det må noen lære meg," sa Sundseth underveis i kampen og dro på sitt karismatiske smilebånd. 4-1 og IL Tempo har gjort jobben. Nå venter en viktig kamp mot Malvik Fk 2 neste mandag før det etter alle solemerker er klart for seriefinale på Ånesøyan gress mot KIL/Hemne 2 lørdag 27. september.

IL Tempo - Vi leker ikke klubb.