Ble far for andre gang til Blake 3 natt til torsdag. Møtte likevel rekord-tidlig opp i Lade-garderoben før kampen, verken utmattet fysisk eller mentalt, da var det med rette at han kunne bære navnet "Maratonmannen" på drakt #2 denne merkedagen.

UTDRAG FRA ROBERT PRELLERS UKENTLIGE BLOGG I HERREMAGASINET "DE KALTE OSS MENN"
Prolog
Jeg sitter i baksetet på sjefens knallblå Subaru, den han fikk under bordet da han signerte som ny IL Tempo-sjef. Jeg tapte loddtrekningen denne gangen, slik at Thorsø sitter foran. Ketil Thorsø. Han skal sesongdebutere i dag. Han virker nervøs, sitter der fremme og fikler med kassetter og luktetre fra Wunderbaum. Sitter og tygger på treet, blir spygrønn i ansiktet og må stoppe bilen. Ut av bilen, bort på gresset, ned på knærne, opp med kyllingen han spiste for et par timer siden. Jeg er ikke nervøs, jeg har vært med på dette før. Det er enkelt å stå på sidelinja. Det er bare å rope "Kom igjen da!!!!" og "FAEN dommer!!!" Ellers bytter jeg inn Erik Hoff når han finner det for riktig og henter baller som blir skutt bort.

Motstander er Møllenerg. Jeg har som vanlig gjort min research og kommet frem til at dette er et polelag i ordets virkelige, usensurerte betydning. Det skal daskes, dryles, klinkes og mæles. Om det er halvtliggende, heltliggende, uteliggende eller helt utenom vater bryr ikke dette laget seg om. De spiller på det enkle, og lyktes overraskende nok i første kamp...Mot KIL/Hemne 2, kampen endte 3-3 og Møllenberg ledet kampen inntil de siste minuttene, men greide ikke å stå imot bortelagets stormkjør. Men dét var Lade 6 grus, dette er Lade kunstgress, sandkassa.

1. omgang IL Tempo v Møllenberg
IL Tempo stiller mannssterke i dag, om det er forbi stallen endelig er stor nok, fordi Magnus Sarheim er hjemme med spysjuke og hekseskudd eller fordi det har gått rykter om nye drakter med navn og nummer og sånt på ryggen, vites ikke. Det kan være et blandingsforhold. Hvorfor jeg er her i dag er det dog ingen tvil om - det er fotograf til stede og fotografen heter Marius Larsen Strand.

På benken oser det av klasse. Liksomlegenden, den selvutnevnte storspilleren og skjørtejegeren Ole Indergård sitter der, det samme gjør Rasch Indergård, dvs. han sitter ikke så mye, han løper mest rundt omkring og gjør ting man gjerne gjør på en fotballbane når man er med foreldrene sine på kamp. Rasch Indergård er gjerne i den alderen. Et stykke uti omgangen dukker også Christian "Baktus" Husby opp. I tillegg sitter det et par sklier på tribunen som Magnus Nielsen har tatt med seg som psykisk støtte. Det skulle ikke hjelpe det grann.

For IL Tempo slurver og sløser så det holder i innledningen av kampen. Presisjonen, nøyaktigheten og fornuften fra fjorårssesongen er borte som dugg for solen. Det klinkes i bakrom, det poles, det dribles der det ikke skal dribles, førstetouchen er oftere plankemyk enn silkemyk og det sprudler like mye av IL Tempo som en tre dager gammel champagneflaske. Det går som det må gå, Møllenberg scorer første gang de er over midtbanen. De jubler, peker mot himmelen (nei, ikke for å takke Gud, men for å vise resten av laget hvordan ballen skal slås neste gang) og sparer krefter på den lange veien tilbake til egen banehalvdel. Kynisk.

Jeg maner til innsats fra banken. Brøler "FAEN dommer" gjentatte ganger, men det hjelper ikke. "FAEN dommer", "FAEN, dommer", "FAEN, dommer". Men FAEN da, det hjelper ikke, jeg skønner ingenting. Jeg prøver meg på en "Kom igjen DA!", men responsen uteblir igjen. Jeg kikker mot himmelen, kikker etter høyere makter, men slår hjelpeløst ut med armene. I protest. IL Tempo su..., men så skjer det. Det skjer. Frispark på midtbanen, Kent Stian Holmli løper, roper, løper, scorer. Stikker fra Eike Broch, kjapt tatt, for kjapt for Møllenberg, som ikke henger med i svingene. Det svinger av IL Tempo nå.

For 2-1 følger straks etterpå. Holmli spilles gjennom på venstre, en idiot av en linjedommer (fra Møllenberg) dunker flagget i lufta så det smeller i stoffet som i en pisk. Holmli er flere meter onside, men han vinker likevel. Kampens myndige dommer gjennomskuer det kyniske innspillet fra sida og lar spillet gå. Holmli løper seg fri, ned til dødlinja, ut til Darell på blank, det står 2-1. 3-1 følger kontroversielt nok noen minutter senere idet Thyge Nielsen tar et kjapt innkast som han egentlig ikke fikk, men som egentlig var hans. Møllenberg-spillerne skylder på dommeren etter at Eikebrokk stormer ned til linja, legger ut til Holmli som scorer sitt andre. 3-1 og kampen er vel kjørt? Møllenberg spytter i håndbaken og går løs på dommeren, innleder forhandlinger med IL Tempo om å overstyre dommeren og ta innkastet på nytt. Men nei, Møllenberg, dere vinket jo offside når det ikke var offside, dommeren dømmer. Jeg brøler fra sidelinja: "FAEN, dommer!!!" Det hjelper. 3-1. Avspark.

Jeg begynner å forberede bytter, til pause, her skal alle få slippe til, tenker jeg. Kampen er jo kjørt, spørsmålet er hvor stor seieren skal bli. Bang, tabbe, corner til Møllenberg, Skretting gir bort gratiscorner, IL Tempo gir bort gratismål. 3-2 og det er tilsynelatende kamp igjen. Men det varer ikke lenge, IL Tempo er såpass mye bedre nå, lar ballen gå, løper mer, spiller enklere og VIL score mål. Morten Solem vil i alle fall det. Han jager inn i feltet med to mann på slep, sandwich og straffespark. Eike Broch klinker til og det står 4-2. Pause.

2. omgang IL Tempo v Møllenberg
Erik Hoff maser og maser. "Skal jeg innpå snart, trener?", "får jeg spille snart, jeg er i kjempeform" er bare noen av de tingene Hoff forsøker å overtale meg med. Jeg står imot lenge, men når han imponerer med en rekke frekke vippeseanser foran meg, får han til slutt viljen sin. Jeg hiver innpå #23 Guttormsen i samme slengen og tar ut Coelho og Skretting. Imellomtiden avgjør IL Tempo kampen. Kort corner fra Magnum Nielsen og Eike Broch, Håkon skaller til ballen så hardt at læret preller av og Solem pirker inn returen fra 2 meter. Frekt og freidig og 5-2.

Resten av kampen er en oppvisning i ineffektivitet. IL Tempo valser over Møllenberg som de ikke var der. Kjapt regnet har IL Tempo ballen i ca. 85% av 2. omgang. Unntaket er når bortekeeperen tar 5-meter. Det angripes på vingene, sentralt, bakfra, med hele laget, halve laget. Det er åpninger på størrelse med en låvedør overalt. Møllenberg klinker ballen ut, men den kommer tilbake igjen like raskt. Ivers er ledig på høyre, Ketil er ledig på venstre, Thyge dobler på kant, overlapper seg selv og spurter etter ballen når den går ut til innkast. Men foran mål er det forferdelig dårlig. Ivers og Magnum anbefales å ta seg et kurs i avslutningsteknikk og siktemål. Jeg sier som Sarheim sa engang på 90-tallet: "Ivers og Nielsen er noen jævler til å skyte, de er bare ikke så flinke til å skyte på mål."

De river seg i håret, ruller i sanden og forsøker å stikke hodet nedi og gjemme seg. Nielsen gjennom alene med keeper igjen, jeg brøler "LOBB!" fra sida, Nielsen lobber, men bare 20 cm over bakken. Jeg holder pusten i spenning, men nei, 20 cm var ikke høyt nok. Ivers skyter 4 kanonkuler fra 12 meter, alle, ja, alle, rett på keeper. Jeg begynner å synge:" Jeg kan noe som ikke du kan, jeg kan skyte rett frem, trallalalallalala." Coelho forsøker å synge med: "Jaj kan no som ikke do kan, jaj kan skite rett fram, trallalallala." De andre tilskuerne kikker forskrekket i vår retning, jeg kaster på hodet i retning Coelho og gestikulerer med pekefingeren mot tinningen.

"FAEN dommer!!!" Jeg vet ikke hvorfor jeg roper det, jeg bare følte at kampen dalte i verdi en periode. Hiller ser forskrekket opp, Thorsø stopper opp og Møllenberg fortsetter å spillet. Heisann, tenker jeg, de har ballen på bakken. Innlegg, Sundseth mister innlegget, åpent mål og 5-3. Møllenberg har det travelt, plukker opp ballen fra nettmaskene og småspurter i et helvetes tempo, plutselig, tilbake til midtsirkelen. Her skal det scores mål, tenker de, nå har vi sjansen...

Jeg ler inni meg, sender Darell og Coelho utpå, tar ut Iversen og Eike Broch. Det skjer noe umiddelbart. Coelho klinker til med sitt karismatiske kanonskudd med innsida, Darell flukter ballen videre og det står 6-3. Overtid, game, set and match og IL Tempo har vunnet en ny kamp laget spiller relativt dårlig i. Jeg kunne ikke brydd meg mindre, jeg kikker på tabellen, 1. IL Tempo, det er det eneste jeg bryr meg om. Stilpoengene får noen andre ta seg av.