Nærmest som vanlig kunne IL Tempo skilte med en rekke feterte stjerners fravær. Eivind Bjaaland hadde på det nærmeste garantert med sin sesongdebut, men måtte melde forfall bare timer før grunnet jetlag etter sin deltagelse i Nord Norsk Mesterskap på bortoverski i Tromsø. "Kuppelhau og magasjau," sa Bjaaland, "det vil nok var ei stoinn". I tillegg meldte Håkon Hiller forfall av ukjente årsaker, mens Stian Sundseth fraktet 50 illegalt importerte motorsykler til Oslo for å spe på inntekta. "Jeg hadde ikke regna med at kontingenten skulle gå opp så mye," var Sundseths unnskyldning.

Ellers glimret Morten Solem med sitt fravær. Eks-hopperen var mannen bak "hatoppgjøret" mot Byåsen 12, men viste ikke fjes i ABRA-hallen. Rett etter kampslutt var han likevel som vanlig å se på Facebook. Siden også ex-reservekeeper Erik Hoff var borte, måtte Jo Espen Darell til sin store forargelse ikle seg keeperdrakten. Dette til tross for at reservekeeper Morten Koch Strøm var klar for sin debut som keeper, men ble veid og funnet for lett, i alle fall fra start av.

Dermed måtte manager Magnus Sarheim igjen bruke sin taktiske kløkt og rotere på et IL Tempo-lag som fortsatt har til gode å stille tilnærmet likt to kamper på rad i denne før-sesongen. Kanskje kan dette komme laget til gode senere i sesongen, kanskje kan det føre til at laget havner på etterskudd når det kommer til det rosenborgske ordet som ikke ikke betyr noe som helst, nemlig samhandling.

Forøvrig manglet Christian Husby, David Thyge Nielsen og Marius Larsen Strand av diverse årsaker.

Kampen åpnet slik de fleste treningskampene har åpnet denne sesongen. IL Tempo er tryggere defensivt enn imponerende offensivt. Laget presser ikke like høyt som de gjorde i fjorårssesongen, men det hviler høyst sannsynlig på en eller flere av en rekke elementer som kondisjon, selvtillit, formasjon og SAMHANDLING!

Byåsen 12, eller Festfotball om du vil, spilte alt annet enn festlig, men hadde flere festlige spillere. Det var ikke bare en dårlig hårdag for flere av spillerne, de hadde en dårlig dag fotballmessig også. I alle fall om man skal tro deres lokale referent som hudfletter bortimot samtlige spillere, dette til tross for at dommeren lot seg positivt overraske over laget.

IL Tempo fikk etter hvert etablert et visst press mot Byåsen 12, som må takke keeperen sin for at det står 0-0 til pause. Kent Stian Holmli og Magnus Nielsen har altfor mange gode muligheter til at de ikke greier å score på noen av dem. Defensivt har IL Tempo full kontroll med stopperduoen og Iversen og Skretting som banens giganter. Jo Espen Darell har lite eller ingenting å gjøre, og bedriver stort sett tiden med å bygge sandslott og holde varmen.

Byåsens ene kreative spiller, ankeret på midten, får lov til å prege kampen i noen minutter, før stortalentet Åsmund Nielsen blir satt på saken. For ikke å skrive altfor mye om Byåsen 12, innebar dette kort oppsummert at Byåsen stort sett klinka ballen i bakrom eller slo tidlige innlegg fra litt over midtstreken resten av kampen. Noe festfotball var det i alle fall ikke snakk om.

IL Tempo åpner 2. omgangen like bra som laget har for vane å gjøre. Presset er høyere og det er bedre. Byåsen kommer seg knapt ut av egen sone det første kvarteret og det er tidvis power-play tendenser rundt Byåsens 16-meter. IL Tempo kommer til en rekke muligheter til å skape gode muligheter, men lar seg stresse av altfor tidlige spissbrøl etter baller i bakrom. Utallige ganger vinner IL Tempo ballen på Byåsens banehalvdel, men én etter én blir mulighetene sløst bort enten som følge av feil valg, dårlige pasningsvalg, upresise pasninger eller håpløse skuddforsøk. Det er likevel grunn til å være optimistisk for det var ingen tvil om at IL Tempo var det beste laget i ABRA-hallen.

IL Tempo tar ledelsen ti minutter ut i 2. omgang når Bruno Coelho og Åsmund Nielsen vinner ballen på midtstreken og kombinerer seg imellom. Ballen spilles til Erik Eikebrokk som dunker ballen i mål fra 20 meter.

Typisk nok får Byåsen bare minutter etterpå et frispark de aldri skulle hatt. Ketil Thorsø Kent Stian Holmli er mer opptatt av å klage på dommeren og argumentere sin sak. Byåsen tar frisparket fort og keepedebutant Morten Koch Strøm kan intet gjøre på streken når en Byåsen-spiller får gå relativt enkelt opp på 5 meter. Ufortjent, men ris til egen bak for ukonsentrerte IL Tempo-spillere.

Herfra og ut faller IL Tempo litt i disiplin og gode holdninger. Piffen går litt ut av laget etter baklengsmålet og det blir veldig mye hawaii-fotball fra to relativt slitne lag. Byåsen bytter halve laget i håp om mer løpskraft og de kommer i alle fall inn i kampen igjen, kanskje mer fordi begge lag begynner å stå igjen med mange spillere i angrep og antall brudd øker for begge lag. Likevel blir det ikke veldig mange gode sjanser for noen av lagene og kampen ebber til slutt ut med 1-1.