IL Tempos seneste tilvekst på keepersiden holdt varmen med stigningsløp på sidelinja, men debuten så ut til å vente på seg, helt til et sent og plutselig innhopp på tampen endte med spissplass og scoring i debuten.

SERIEFINALE 5. DIV AVD 8, SETT GJENNOM DAVID MONKANS BRILLE: Benket, utslått og på bunn i 2. divisjon. På motsatt banehalvdel venter igjen Eikebrokk. Jeg tar meg selv i å tenke: "Jeg har aldri slått Eikebrokk, eller Eike Broch, som han nå har begynt å kalle seg. Aldri for Ranheim, aldri for Bjørgan, nå forsøker jeg med KIL/Hemne. Jeg tenker Pungbrokk, testikkelbrokk og hoftebrokk. I dag skal vi vinne, vi topper, henter inn feterte stjernespillere fra A-stallen. I dag skal vi vinne. Vinne til gangs. Ta tilbake tabelltoppen. Hell yeah!"

Vi samles i skyggen under epletrærne på Lade kunstgress. Snakker om viktigheten av å ta vare på sjansene vi får, ett angrep av gangen, de 45 viktigste minuttene av våre fotballiv, at den viktigste kampen er den som ikke er spilt. Glem Kroppan, glem Vestbyen, glem Møllenberg, glem alle de andre lagene, det er DENNE kampen som betyr noe. DENNE kampen som er et være-eller-ikke-være. Jeg tar frem de store klisjéene, de Eggen-inspirerte postulatene jeg har lært på trenerkurs i regi Fotballkretsen, på SAS-hotellet på Hell. Snakker om hvor mange feil det er lov å gjøre, men bare én på rad, snakker om at det er lov å være sint, men bare i ett sekund om gangen. Jeg maner frem vinnerinstinktet blant mine undersåtter, det er jeg som er sjefen, sjefen over hele KIL/Hemne. Mine barn, mine venner, mine kolleger, mine lagkamerater. "Tonight we dine in Hell," sier jeg, uten at de ser analogien fra tidligere nevnte trenerkurs. "Tonight we dine in Hell..."

Oppvarmingen, ledermålet og alt det andre
Jeg varmer benken. Tar av meg på overkroppen, viser muskler, spenner biceps, drar hånden gjennom det nyføna håret. Det glitrer i den nye Eike Broch-tatoveringen på overarmen, baby-olje og nybarbert overkropp, føler jeg har kontroll. Teller opp antall spillere som startet forrige A-kamp, skribler ned 15 navn på dommerkortet, mitt eget nederst. Nr. 10, det er jeg som er nr 10. Det finnes bare én nr 10 i KIL/Hemne, det er meg det, David Monkan. Men fuck, det er 1-0 til IL Tempo. Eikebrokk, det bare måtte være Eikebrokk. Fuckings testikkelbrokk. Jeg sender et par unggutter i oppvarming...

Samtidig på IL Tempo-benken...

Ivers skadet. Darell skadet. Larsen Strand skadet, Preller borte, Olsen skadet, Vegar Olsen altså, Thyge Nielsen skadet, David altså, Bjaaland borte, Guttormsen på grilling, Holmli skadet. Magnum Nielsen er halvskadd, Hauge og Thyge Nielsen får seg smeller underveis i 1. omgangen. Hva skjer? Hva skjer med forebyggende arbeid, har de drukket nok?

IL Tempo tar ledelsen. 1-0, tidlig. Overgang, Åsmund Nielsen har skuffet så langt denne sesongen, ikke vært den primærspillere vi trodde vi hadde skaffet oss. Men hva skjer, unggutten tar det rolig, tar det cool, ER Mr. Cool. Dribler seg ikke vekk med tåpelige driblerier for driblerienes skyld. Løper, løper dit han skal og burde, spiller ball dit og når han bør, til Eikebrokk. Fuckings Eikebrokk. Juksemakeren, jukser på offsidelinja. Jukser. Scorer, tuttis på keeper. Fuckings Eikebrokk.

Eikebrokk 1-0 Monkan.
Og det er bare spilt sju minutter. 1-0 til IL Tempo. 8 poengs forsprang, dette går veien, serien er avgjort. I alle fall i noen minutter. Fornøyelsen er stor på IL Tempo-benken, på KIL/Hemne-benken kikker Monkan i veggen, kikker ned, skraper med foten i bakken, strammer brystkassa, puster tungt, spenner biceps, triceps, drar den tatoverte hånda gjennom håret. Dandy. Mr. Dandy. "Jeg må inn og gjøre jobben snart. Fikse 3 poeng."

Monkan gjør antydninger til å skulle varme opp, men nei, hemmaværingene slår plutselig og nådeløst tilbake. IL Tempo-låvedøra står på vid gap. Uten lås, det knirker ikke engang i hengslene. Kan det være babyoljen som gjør utslaget? tenker jeg. Vi stormer igjennom, runder keeper, 1-1. Lett. Jeg finner plassen på benken igjen, den er fortsatt varm. Herlig.

Men heller ikke 1-1 står seg lenge. For midtveis i 2. omgang er det igjen kombinasjonen Åsmund Nielsen og Erik Eikebrokk som gir resultater. Nielsen plukker opp nedfallsfruktene etter et hurtig raskt innkast fra Thyge og spiller igjen enkelt til Eikebrokk. Mr Cool og Daddy Cool fikser biffen igjen. Slik som fiffen gjør det. 30 meter, yttersida, lengste hjørnet, keeper sjanseløs. 2-1 og IL Tempo jubler...nesten.

Monkan gjør antydninger til å skulle varme opp, men nei, hemmaværingene slår plutselig og nådeløst tilbake. IL Tempo-låvedøra står på vid gap. Uten lås, det knirker ikke engang i hengslene. Kan det være babyoljen som gjør utslaget? tenker jeg. Vi stormer igjennom, runder keeper, litt kriging foran mål, 2-2. Lett. Jeg finner plassen på benken igjen, den er fortsatt varm. Herlig. Pause.

Flue på veggen i IL Tempo-garderoben:
Pause og 2-2. Hjemmelaget føler de har vært best, at spiller flyter, at jobbingen er bra. Tre taktiske blundere i sentraalinja defensivt har gitt tre gjennomløpninger alene med keeper for KIL/Hemne-indreløperne. Sundseth stoppet to, men ikke tre. Hiller stoppet helt opp og Skretting kom akkurat for sent. Bortelaget har skapt lite, til tross for feterte spillere, VIP-inngang på Extra Time og talentspeidere på tribunen. 2-2 er et flatterende pauseresultat og KIL/Hemne er tydelig merket, sjokket, har de ess i ermet?

Flue på veggen i KIL/Hemne 2-garderoben:
Monkan: "Jeg betaler dere ikke for å leke rundingsbøyer, for å fungere som sparringspartner for et 5. divisjonslag. 5. divisjon, for faen! Begynn å løp, takle, blø og ta kråkert. Etterpå kan dere gi meg ballen, så fikser jeg resten. Så fikser jeg resten. Brantzæg, du kan bare gå og sette deg, du dribler for mye. Aae, du kommer inn på midten, for å gi ballen til meg. Monkan, altså meg, jeg kommer inn på topp. Fri rolle."

2. omgang åpner med IL Tempo-press. Monkan fungerer veldig godt i sin frie rolle og er knapt nok borti ballen. Bortelaget er knapt over midtbanen og blir tvunget bakover på banen med tunge, defensive løp. IL Tempo skaper halvsjanser og kommer i bølger og har vind i ryggen.

Men så...dommer Egil Sneggen. Nei, ikke igjen, ikke Sneeggen. Tidligere omtalte Aae sender av gårde en suser fra 30, nei, ikke suser, en lompe. Den treffer hånda til Hiller innenfor 16-meteren. Hånda til Hiller peker rett nedover, mot bakken, KIL/Hemne 2-spillerne gjør ikke antydninger engang. Antydninger til å ville ha straffe. Men Sneggen, Sneeggen. Hva GJØR du Sneeggen? Sneggen blåser straffe, hevder senere at Hiller har hånda 90 grader ut fra kroppen, unaturlig stilling. Sneeggen? Tosk. Vi har det på film.

3-2 blir til 4-2 og Monkan er fritatt for å løpe
IL Tempo henger med hodet, Ivers henger med nebbet fra sida. På 5 minutter scorer KIL/Hemne 2 to ganger. I en løpsduell på IL Tempos høyre side blir både Thyge og Skretting som sinker å regne. Monkan er så sliten etter onsdagens natterangling at han ikke orker løpe inn i feltet engang. Men det viser seg å være lurt, for innlegget er for langt. Over Hiller, over Sundseth, over venstreback Hoff. Hvor er Hauge? Hauge er ute, skade. Sikkert metatarsalen. Det pleier å være den. Det er alltid metatarsalen. Monkan fyrer av et prosjektil, et prosjektil fra 6 meter som nesten ruller helt inn til 5-meteren. Men der står det en annen jålebukk, setter den i nota på åpent mål. 4-2 og KIL/Hemne 2 har tatt en sjokkledelse.

IL Tempo henger etter, henger med hele kroppen. Trenger et bidrag fra oven, for fotball er religiøst og IL Tempo er religion. Monkan flyttes ned som stopper. Perfekt. Fri rolle, sweeper, libero. Corner IL Tempo, Eikebrokk slår knallhardt på første, Magnum Nielsen er der. Som en Colt ni-og-førr, nådeøst, han gjør det for andre kamp på rad, scorer, notorisk. Spenning i kampen.

5 nye minutter, Eikebrokk alene på bakerste, bare å rull'n ut, rull'n inn. Men ballen ruller ikke vær vei, Gud er mot oss. Gud er ikke på IL Tempo sin side. Sneeggen er KIL/Hemnes gud. Satan. Finckenhagen vippes gjennom, helt alene med keeper. Monkan spiller stopper, fri rolle. Fritatt for defensive oppgaver. Lager sandslott, tenker på onsdagen. Planlegger lørdagen. Extra Time. Men Fincken bommer, alene med keeper. Lobber, via keeperhanskene og oppå tverra. Oppå tverra. Nærmere kom ikke IL Tempo, for rett fra corneren går KIL/Hemne 2 til verks igjen. Over midten for 5. gang i 2. omgang, effektivitet i et nøtteskall. Monkan setter offsidelinja, fri rolle. Har full kontroll der bak. 6-3 følger på samme måte like etterpå. Keeper Tor Martin Olsen kommer inn på tampen og pynter på resultatet, Magnum med nytt poeng, ny assist. 6-4, men for sent. Sneeggen blåser i fløyta. KIL/Hemne 2 vant 1. sett, men det er først til 3 som gjelder. Først til 3.

Så nære, men likevel så fjernt. IL Tempo taper, seiersrekka på 10 kamper brutt. Men...IL Tempo er ligaleder. Ligaleder. Kamper til gode. Enkeltkamper kårer vinnere, men det er seiersrekker som kårer mestere. Sesongen er lang og Sneeggen skal ikke dømme KIL/Hemne 2 i hver kamp...