Etter 6 måneders ventetid kunne Stian Sundseth stolt som en hane endelig ikle seg feil type trøye med feil type ermer, feil type shorts og feil type strømper. Alt i feil farge og til feil pris. Dette så ikke ut til å plage Sundseth nevneverdig som rev av seg alle gamle plaggene til han stod tilbake i bare snurrebassen i garderoben. En kjapp tur innom telefonkiosken og så stod han der plutselig. Stian "Supermann" Sundseth i oppgradert modell.

"Spionen som kom inn fra kulda"
-Historien om superspionen som gikk under dekknavnet "Mølby"

En temmelig sen septemberkveld i 2008. "Mølby" har forlatt bopælen til en Vi Menn-modell han har "kurtisert" i en kortere periode. For å få det med på cv'en, skryteblokka. Klokka er one-niner-zero-zero, military time. Sju eller 19 på norsk. Det er en halv time til sesongdebuten for IL Tempo. Mot Møllenberg.

Skoene er nypussa, nesen fri for mistenkelig pulver, det lukter nesten ikke alkohol engang, nesten ikke. Den ene skoen mangler en knott, men skitt au, han har fortsatt mange igjen. Den falske diamanten dingler og skingler fortsatt i øret, akkurat som i glansdagene. Glansdagene. Det var tider det. 70 kg, lett i steget, rynkefri, fettfri og alle småjentenes drøm. Da var det ikke han som samlet på Vi Menn-modeller, men han selv som var samleobjekt. Tiden går og alderen tynger både Casanova og Don Juan. Også "Mølby" da. Også "Mølby."

Ny drakt, gamle sko. Nye knær, gammel spiller. Trekker strømpene langt over knærne, knyter skoene to ganger, den venstre først, den dårlige. Så den høyre, den nest dårligste. Stamper i bakken, adrenalin, temperatur og killerinstinkt. Tenker på gamle dager, på kampen mot Mausund da han scoret 9 mål. På debutkampen for IL Tempo, nei, ikke debutkampen, men kamp nr. 2. Den egentlige debuten, med scoring og seier mot NTNU 3.

"Mølby". Legene sa han var ferdig som fotballspiller. Ferdig som discoløve. "Mølby" nølte, vurderte og nektet. "Ikke faen om jeg er ferdig." Legene sa han skulle holde seg unna fotball, damer og alkohol. "Mølby" dro straks på byen i Liverpool-drakt, helte innpå en flaske whisky og kurtiserte den første sklia han kom over. I dag skal ringen sluttes. Han skal vise de jævla kvakksalverne at det ikke er i deres makt å si hva han kan og ikke kan gjøre. "Det er jeg som er Mølby, det er ingenting jeg ikke kan gjøre." Mølby trekker Hummel-trøya over hodet. For første gang. Dette er den første kampen i resten av hans fotballkarriere. Den første av forhåpentligvis mange. Og forhåpentligvis den siste som "Mølby"...

Kampen, comebacket og 8 uovervinnelige
Før kampen var bookmakerne, spillerne og de to lagene ikke i tvil. IL Tempo kom til å vinne, spørsmålet var bare med hvor mye. Hvor mye IL Tempo ønsket å vinne, hvor mange baklengsmål Møllenberg ville unngå og hvor mange venners venner de hentet inn til kampen. Pliktløp eller ikke pliktløp, IL Tempo MÅTTE vinne for å henge med KIL/Hemne 2 i kampen om opprykket, og plikten skulle oppfylles.

For selv om Møllenberg ikke stod tilbake for innsats, taktikk og glød, er det forskjell på sølvpapir og gull. En hundebæsj blir ikke konfekt om du pakker den i sølvpapir og Møllenberg blir ikke England selv om de spiller med røde drakter med tre løver på. IL Tempo tar ledelsen før 10 minutter er spilt gjennom den legendariske duoen Bjørgum og Eikebrokk, men overraskende nok med førstnevnte som servitør. Høyst sannsynlig for første gang i IL Tempo-historien (om man ser bort i fra en viss assist mot Øya FC i 2000).

2-0 følger ikke lenge etterpå. Bjørgum slå corner, Skretting knuser markøren sin i lufta på 2 meter etter at keeperen har vært på bærtur. Spørsmålet er det samme som før kampen: Hvor stor vil seieren bli? Kan IL Tempo holde nullen (Kan Møllenberg score mål?)

IL Tempo imponerer ikke, men bruker heller ikke mer krefter enn nødvendig. Denne langhelga består som kjent av to kamper, denne mot Møllenberg og den langt viktigere og antatt vanskeligere kampen mot Vestbyen på mandag. I tillegg er en rekke viktige spillere ute med skade eller annet fravær, slik at kjemien som har preget laget den siste måneden får seg en kjemisk overdose. Solem, V. Olsen, Åsmund Nielsen og Guttormsen er ute med skade. Iversen og Hauge er på jobb-bonding og Thorsø og T.M. Olsen er på heisatur til Canary Island. Igjen viser IL Tempo-stallen seg bredere enn noen gang og laget stiller likevel med 13 mann.

3-0 settes inn av Erik Hoff på straffespark etter at Eikebrokk plukket opp en løs ball fra Møllenberg-forsvaret og ble felt av keeper. Straffen går midt i mål, men keeper slenger seg for tidlig. Hoff jubler og nærmer seg 100 poeng for IL Tempo. Spørsmålet er om det kan skje denne sesongen eller om "Maratonmannen" må gå på enda en sesong (den 10.) med IL Tempo.

4-0 målet er dagens perle. Spillet settes opp på venstre side, inn til Eikebrokk som er feilvendt sentralt. Ballen legges tilbake til Christian Mjølhus som klinker til i steget og ballen suser inn i hjørnet bak keeper fra 20 meter. Mjølhus' første for sesongen. IL Tempo rekker å score 5-0 før midtbaneanker Bruno Coelho velger å takke for seg og spare krefter til søndag. Denne gangen er det endelig "servitøren" Bjørgum som blir servert av innbytter Kent Stian Holmli og omsetter sin egen retur fra keeper i mål.

Holmli, som forøvrig har scoret i sine 4 siste IL Tempo-kamper og uttrykte stor forargelse over å bli vraket fra start. Holmli skal igjen spille en, om ikke avgjørende, viktig rolle i 2. omgang. Pausepraten er uambisiøs og glissen. Det snakkes ikke så mye om å heve kvaliteten i spillet, dette er en treningsøkt mer enn noe annet. Fokus er å holde beina i gang, ikke slippe Møllenberg inn i kampen, holde ballen i laget og score på sjansene.

Pause, billig retorikk og redusering
"Mølby" kommer inn for "Futre" og 2. omgang tar til som den første ble avsluttet. Utenom det med scoringer da, for IL Tempo er ikke veldig flinke i avslutningsfasen og spiller dårlig fotball. Møllenberg setter innpå venners venner, venners venners fiender og andre bekjente og får mer fart på de offensive sakene, men ikke nok til å true Stian Sundseth i spesiell stor grad. IL Tempo scorer endelig igjen, 6-0 målet signert midtstopper Håkon Hiller, en kanonkule av et venstrebeinsskudd som såvidt kommer frem til målet og sniker seg over linja helt borte ved stolperota.

7-0 målet er av det omdiskuterte slaget, i alle fall ville Møllenberg-keeperen diskutere målet masse. Eikebrokk sklitakler tilsynelatende ikke bare på ball, men dommern Lund lar spillet gå. Holmli er med på notene og er plutselig alene med keeper ettersom Møllenberg-forsvaret har stoppet helt opp i påvente av frispark. Keeperen lar sin arge vrede gå utover dommeren og brøler, mer enn spør, retorisk: "Du må BLÆS da JÆVLA DOMMER!!!" Dommeren ser ikke mildt på den slags billig retorikk og fisker frem det røde kortet fra innerlomma, sammen med noen gamle rester av en pose kamferdrops som nok har ligget der en stund.

Møllenberg får etter hvert plassert reserven for reservekeeperen i mål, som egentlig ikke var reserve engang, og fortsetter spillet med 10 mann og legger om til 3-3-3. IL Tempo scorer 8-0 rimelig raskt etterpå. Et overlegg fra høyre er for langt, men ikke altfor langt. Haaken henter ned ballen på sin enorme brystkassa og klinker avgårde et Marco van Basten fra EM '88-lignende skudd som treffer tverra. Returen spretter fint ned foran Stian Finckenhagen, som har hatt en veldig anonym dag på jobb, som omsetter sjansen på halv volley. 8-0 og IL Tempo har tydeligvis planer om spille rusleball resten av kampen. Møllenberg kommer seg etter hvert over midtbanen med ball og kommer seg nesten til noe man kan kalle angrep. På over-overtid kommer de seg etter massiv jobbing, tilfeldige spretter og pasninger i hytt og pine til dødlinja etter at en ball har truffet Holmli og Hoff og pasningen legges selvfølgelig fem-og-førti ut. Her kommer plutselig en Møllenberg-spiller, sannsynligvis en venn av noen uvenners venners fiender, eller slekt av denne fiendens uvenners venner. 1-8 og Møllenberg jubler som om det skulle være 18. oktober. Stian Sundseth børster støvet av den nye keeperdrakten sin og er fornøyd med at den fortsatt er like hel.

Strindheim kunstgress. Veni, vidi, vici. Slum-Vestbyen neste.