 Under følger et utdrag av den surrealistiske sesongavslutningen på Ånesøyan gras mellom KIL/Hemne 1,5 og IL Tempo. Plassmangel gjør at bare de viktigste hendelsene kan refereres.
For da sjåfør Stian Sundseths minibuss fra 1972 ble presset av veien og ut på et jorde av en traktor, ned en skrent, opp på to hjul og hell i uhellet var på en måte settingen satt. Det var tendenser som kunne antyde at dette ville ble en helt spesiell dag, en type dag ingen har opplevd før, en type dag hvor alt gikk i IL Tempos favør og at laget endelig kunne motta diplomen, løfte pokalen, kysse klubbemblemet og juble over seriemesterskap og opprykk til 5. divisjon. Etter 90 minutters spill på Ånesøyan gras var legenden nemlig et faktum. IL Tempo ledet 5-4, opprykket var sikret og champagnen lagt på is. IL Tempo hadde greid det umulige...
Men for å ta det hele i kronologisk rekkefølge. Altså: Minibussen stod stille på en åker midt imellom Orkanger og Hemne. Hiller var skitnervøs og TT hadde satt opp ekstrabusser for å frakte IL Tempo-fans og hatere fra hele verden til drømmenes teater, Ånesøyan gras. Traktorsjåføren gløttet seg såvidt bakover, så understellet på minibussen, regnet med det hele gikk bra og kjørte ufortrødent videre.
Horder av IL Tempo-fans inntok etter hvert Ånesøyan gras, men måtte se seg slått i antall av hjemmefansen. Det vaiet grønne bannere, flagg, det tutet i horn og det ble ropt både heia-rop, ukvemsord og bannord fra tribunehold. KIL/Hemne sparte etter ryktene 4 spillere fra A-lagskamp tidligere på dagen og stilte nærmest med bare 2. divisjonsspillere. Det må være lov å stille spørsmålstegn ved rettferdighetsgehalten i Fotballkretsens regelverk når et 5. divisjonslag må slå et 2. divisjonslag for å rykke opp til 5. divisjon. Selv om man ikke skal anklage KIL/Hemne for å bryte normer og regler satt av NFFs geriatriske hierarki og gubbevelde er det likevel grunn til å stille spørsmål ved bruken av moralske regler og sunn fornuft. Man kan også tenke seg hvordan Kjelsås sine nedrykksmotstandere i 2. divisjon ville reagert om KIL/Hemne 1 hadde tapt sin kamp, all den tid de sparte viktige spillere til en 5. divisjonskamp. Denne settingen slapp KIL/Hemne for sin del heldigvis unna siden de vant 3-0.
Værgudene lot sin vrede gå utover Ånesøyan gras i mange timer før kampen og lot det stå til også under kampens 90 (96) minutter. Banen holdt likevel god standard og det var sjelden banen var en ødeleggende faktor for godt spill. KIL/Hemnes mæling og diagonaldrylere kan nok kanskje være en av grunnene til det...Det eneste man savnet var Jostein Flo og John Fashanu på topp, de måtte nøye seg med David Monkan.
KIL/Hemne åpner 1. omgang best, men det er IL Tempo som scorer
Kampen åpnet usikkert og ballfattig for IL Tempo sin del. KIL/Hemne styrte det meste av spillet, men kom ikke til annet en kraftløse headinger fra 14 meter ute. Vingspillet og formasjonen var som spytt ut av nesa på Rosenborg anno 90-tallet og det ble mange spurtdueller for IL Tempo-backene Thyge, Thorsø, Hauge (som igjen måtte ut med skade tidlig) og Hoff. Innleggene ble som oftest sendt tilbake der de kom fra av en meget opplagt Håkon Hiller.
Og så skulle det skje. Det ble antydet med et par overgangsmuligheter. Hvor KIL/Hemnes selvutnevnte stjerne på midtbanen skulle havne i sentrum for en rekke ballmist, tuttiser og rundingsbøyer. Solem, Fincken og Eikebrokk misbrukte de første, men den neste skulle gi resultater. I overtall stormer IL Tempo i angrep og KIL/Hemne-stjerna må ty til ufine midler for å stoppe IL Tempo-offensiven. Det ender med frispark på 40 meter og Eikebrokk sender ballen i retning bakerste stang. KillerHiller kriger seg gjennom muren av grønnskjorter og flukter ballen videre i mål. 1-0 og det umulige kan bli mulig, kan 5. divisjon slå 2. divisjon?
10 minutter senere blir tvilerne færre og opportunistene flere. KIL/Hemne-stjerna daller igjen bort ballen og Eikebrokk snapper den. Avanserer noen meter, kan hende tre, og skyter fra 25. Skuddet er brukbart, men burde være avverget av KIL/Hemne-keeperen. Men ballen er rund og bakken er våt. Ballen sniker seg under kroppen til keeperen og snirkler seg over målstreken via stanga. 2-0 og IL Tempo lukter på seier, opprykk og liten-sensasjon.
Pausepraten er våt, men føles godt. Kan hende er den ikke konstruktiv nok, for starten på 2. omgang blir nøyaktig slik den ikke skal bli. IL Tempo glemmer å flytte beina, glemmer å spille ball, glemmer å gå i angrep. KIL/Hemne vet at de må gå rett i angrep og trenger tidlige mål for å komme inn i kampen igjen. IL Tempo våkner ikke før det har gått 15 minutter, bare så synd at KIL/Hemne har scoret tre ganger på denne tiden. Enkle mål etter dårlig konsentrasjon av IL Tempo-spillerne.
Men når noen gir opp, tar andre tak. Iversen, Finckenhagen og Strand brøler vilje og innsats inn i medspillerne og coach Olsen hiver innpå offensivt skyts fra sidelinja. Christian Mjølhus fikk ikke mange minuttene på banen før han ble kvestet av en ufin motspiller, men rakk å gjøre kanskje kampens viktigste bidrag. IL Tempo trengte noe uventet, nytt drivstoff på tanken og får det...Mjølhus snapper ballen fra KIL/Hemne-stjerna og spiller gjennom Eikebrokk. Medtaket er ok og det er bare å chippe ballen over en utrusende keeper og i mål. Men det er vått, Eikebrokk kommer i ubalanse og ballen mister fart i det tunge gresset. Ballen stopper nærmest opp og en KIL/Hemne-forsvarer kommer stormende til for å klarere. Han mister fotfestet én gang, to ganger, tre ganger og faller inn i målet. Ballen sniker seg inn mellom forsvareren og stanga og et av sesongens snodigste mål er et faktum. IL Tempo er tilbake igjen og det står 3-3, Iversen får krampe og IL Tempo gjør klar spissduoen Holmli og Bjørgum.
Finalen. Dramaet. Comebacket. Det umulige.
KIL/Hemne greier seg med uavgjort, men fortsetter å angripe, noe som kunne blitt deres bane. Satsningen er til tider hodeløs og IL Tempo får mange gode overgangsmuligheter etter brudd høyt i banen. Sjansene lar vente på seg, men det er antydninger. Flere antydninger. Men så, KIL/Hemne mæler ballen påny i angrep og Thyge er på etterskudd i bakrom for en gangs skyld. Alene med keeper gjøres ingen feil og oppgaven synes nå nærmest umulig. Men det umulige er ikke umulig inntil det blir muliggjort. IL Tempo får corner fra høyre og Eikebrokk skrur ballen inn i nærmest kryss. KIL/Hemne brøler frispark, IL Tempo brøler mål, håp og seiersvilje.
Og det umulige skjer. Selvfølgelig gjør det det. Dagen er satt, det bare MÅ ende slik. Holmli har kommet inn og plutselig har Fincken ballen på 16 meter. En mellomting av skudd og pasning snor seg mellom to KIL/Hemne-spillere og Holmli er alene med keeper nærmest på sin første involvering i kampen. Holmli gjør det han er best til og triller ballen i langhjørnet. Det er scoring i kampens 90.-minutt og det er bare tilleggstid igjen. IL Tempo bytter febrilsk, ut med alle offensive fibre, inn med alle defensive. Helt etter boka, men skal det likevel bli IL Tempos bane?
Dommer orienterer om 3-4 minutters tillegg og KIL/Hemne skyter fra avspark nærmest i panikk og oppgitthet. IL Tempo klinker ballen tilbake, men får den ikke ut av spill for å gjøre flere taktiske bytter. Tiden går og dommer gjør ingen antydninger til å blåse av. Så skjer det, en klarering fra IL Tempo sendes inn i banen i stedet for å blåse den til helvete. Ballen løftes inn mot feltet, men der ruver Hiller. Han vinner duellen, men ballen faller ned skrått utenfor målet på 7 meter. Der venter en KIL/Hemne-spiller og to IL Tempo-spillere. Vending og skudd. Scoring og 5-5. Det koker på Ånesøyan gras. Kampen er over, sesongen er over. Det må IL Tempo også forstå.
Også har vi forstått en annen ting. Det e turan som telle!
Neste år!!!
|
IL Tempos mest rutinerte og erfarne spiller var så nervøs før kampen og i pausen at han måtte stille seg krumbøyd over gjerdet og spy opp både eder og galle. Spenningen ga dog resultater og Hiller leverte sin kanskje beste kamp i IL Tempo-trøya da det gjaldt som mest.
90'+4 Gult kort IL Tempo (Marius Larsen Strand. Takling)
90'+3 Mål 5-5 KIL/Hemne 2 (Skudd fra 6 meter)
83'
Bytte IL Tempo (Thyge Nielsen ut) 
