Det lå an til rekordstort oppmøte til sesongens andre treningskamp, men etter at Stein Roar Skretting glimret med sitt fravær, det ryktes at han er gifteklar, sikler på Volvo og har kjøpt seg "Hva skal barnet hete?", mens Tor Haakon Bjørgum forkastet det sportslige managementets avgjørelse om å sette han på benken fra start av, og løp rett i garderoben og viste seg ikke siden. Men det forhindret ikke IL Tempo å stille med 13 spillesugne og humørfylte IL Tempo-spillere. Og bare for å si det, motstander i dag var faktisk ikke et pikelag, de bare spilte som et.

Formasjonen 4-1-2-1-2 har lenge vært varslet som årets klokkeklare formasjon og således er treningskampene utmerkede anledninger til å lære mange nye spillere å kjenne samt bearbeide rollene. Christian Husby er selvutnevnte indreløper i år og fikk nyttige minutter i den rollen. En nyskodd Eivind Bjaaland dannet divisjonens mest rakryggede stopperpar med prøvespillende Kristian Jørgensen og duoen imponerte stort.

Offensivt var rollene relativt av den frigjorte arten, med Ole Indergård som den høyeste i banen med Bruno Coelho og Erik Eikebrokk liggende bak for å kose seg i Lade FKs mellomrom mellom forsvar og midtbane. Sentralt vokste Vidar Guttormsen volsomt utover kampen som anker og fungerte etter hvert både som ballfordeler offensivt og sikringsspiller for stopperne defensivt. Lade FK fremstod som relativt likt tidligere årganger og satte igang med sitt varierte spill mellom lange diagonaler på spissen og ballvinninger gjennom løpskåte indreløpere. Det skulle ikke gi dem mange sjanser mot et godt IL Tempo-forsvar.

IL Tempo kommer etter hvert inn i kampen og begynner å skape sjanser. En rekke dødballer og cornere er livsfarlige, men ingen greier å sette den avgjørende touchen på ballen og villede den inn i nettmaskene bak Hans van Breukelen i Lade FK-målet. Lade-keeperen forsøkte å skremme IL Tempo-spillerne med en rekke fyord på flamsk, men Bruno Coelho svarte så godt han kunne på en portugisisk versjon av spansk. Det hele utviklet seg til å bli en slags verval hip-hip/rap-krig. Hvem som vant er uvisst, men Bruno Coelho dro i alle fall flest tunneller.

IL Tempo scoret så plutselig et mål. Ja, det var faktisk et supermål som bygges opp fra høyreback. Thyge bryter, setter fart på, som han gjorde utallige ganger, spiller inn i banen. Guttormsen forlenger pasningen til Coelho, som spiller lekent videre til Indergård som befinner seg på 16. Indergård spiller også på en touch til Eikebrokk, som demper med én touch, skyter på den neste. Ballen suser i nærmeste kryss og IL Tempo leder 1-0 på kampens første skikkelige sjanse.

Begge lagene bytter midtveis, Husby og Coelho går ut, Eirik Rønning og Steffen kommer inn. Førstnevnte inntar Bekken-rollen og slår ikke en pasning resten av kampen, men foretrekker heller å drible Lade FK-spillerne så mange ganger at det ville vært poengløst å forsøkt å telle så langt, filme med klar bane mot mål og så skyte fra midtbanen helt på tampen av kampen.

Før pause byr ingen av lagene på spesielt godt spill, men Kent Stian Holmli viser noe av det han har å by på når han drar av 3-4 Lade FK-spillere og kommer seg helt ned til dødlinja. Dessverre er ingen av medspillerne aggressive nok foran mål og Lade FK får klarert. IL Tempo begynner å bli slitne og legger seg relativt lavt de siste 10 minuttene av omgangen for å sikre ledelsen. For defensivt var IL Tempo bombesikkert. Sikringsspillet til Thyge fungerte nærmest perfekt og i duellspillet hadde Lade FK aldri en sjans. Jo Darell kan vi ikke si så mye om, for da ville vi blitt holdende på hele kvelden, med superlativer som 5. divisjons beste keeper, deiligste kropp, dårligste 5-metere osv.

Pause og coach Sarheim maner til en gjentagelse av 1. omgang. Poengløst å sette fingeren på spesielt mye, spillerne må bruke treninger og treningskamper til å bli bedre kjent med hverandre, sine nye posisjoner, ny formasjon og rett og slett komme i matchform. For saken er nemlig den at med den intensiteten IL Tempo går ut med i dag, er laget ikke i nærheten av å holde i 90 minutter, ja, faktisk ble dagens kamp spilt i 80 minutter. Ferdigeten å hvile med ballen i laget, ikke gå for hver eneste offensive mulighet, er ikke helt der enda, men det er kanskje heller ikke noe poeng å trene på akkurat det i en treningskamp, da den beste formen for kondisjonstrening er å løpe, løpe og løpe.

Med Ole Indergård på topp får vi ingen hardt-arbeidende Frode Johnsen, heldigvis sier mange, men den defensivt jobbingen har vi Morten Solem og Joakim Rønning til, de blir presentert senere, men vi får en rett på mål-type spiller som ikke er redd for å utfordre og kommer garantert til å score mange mål denne sesongen. Midtveis i omgangen får han ballen ute på kanten av 16-meteren, drar av sin spiller og blir hektet. Soleklart straffespark og Eivind Bjaaland omsetter med største selvfølgelighet straffesparket i sine nye benykkede Nike-sko med demping, air og pump. 2-0 og kampen virker, og bør være, avgjort. Lade FK har ikke skapt noe som helst, foruten en dobbel-blokk av Bjaaland og virker apatiske.

Men så enkelt skulle det ikke være. IL Tempo begynner å bli slitne både fysisk og psykisk, det byttes ekstremt mye posisjoner og formasjon er borte for vinden. Børge Enoksen virker å være den eneste med krefter igjen og benytter dem offensivt, noe som fører til ubalanse defensivt og får forbud mot flere raid, men nekter å høre og holder faktisk på å score med et par skudd fra venstre. Det kommer garantert flere farlige skudd fra Børge i nær fremtid.

Lade FK utnytter så en dose ukonsentrasjon fra IL Tempo, Vidar og Eirik har sjansen til å kontre på høyre, men mister ballen relativt håpløst. Lade FK bryter tilbake igjen og utnytter tellefeil på IL Tempos venstre side (se over) og header i mål til 2-1. Det er spenning på slutten av kampen, men det er tross alt ikke bare IL Tempo som er slitne, dette til tross for at Lade FK har satset hardt på en blåkopi av IL Tempos løpetreninger denne forsesongen. Det skal sies at prosjektet ble skrinlagt etter første forsøk, det kom ingen på treninga.

Seier smaker godt for IL Tempo og laget har utvilsomt et fantastisk grunnlag for en fantastisk morsom sesong. Humøret er upåklagelig, spillegleden er enorm og innsatsen er bedre enn noen gang. Da får det så være at presisjonen ikke er helt der den skal være enda, men det kommer, garantert. Og tro ikke at IL Tempo ikke har mer å by på denne sesongen, for til tross for at det laget IL Tempo stilte i dag var meget godt, kan det bli enda bedre med Morten Solem på plass, Bjørn Magnus Iversen, Erik Hoff, Thomas Mjølhus og Joakim Rønning. De melder seg til tjeneste over påske. Også Stein Roar Skretting da, hvis han ikke melder seg på "Bill. Mrk. Bryllup" før den tid...