Om det var boksekamp eller fotballkamp Christian Husby hadde kledt seg for i dag, er ikke godt å si. Med tettsittende drakt, brukket nese og lang, sort boksershorts hadde han muligens passet beste i førstnevnte.

"Det er bare sprette champagnekorkene, det er bare å avlyse alle avtalene i morra. Mamma, jeg kommer ikke hjem på ei uke."

IL Tempo VAR til tider like sexy som ei kvinne i ABRA-hallen da FK Kvik 2 inviterte til sin reservestorstue. Det nye IL Tempo-laget fortsetter å fornye seg, og i dag var den nye egenskapen ved IL Tempo at alle spilte med hjerte. Med hjertet utenpå drakten løp IL Tempo regelrett over et Kvik-lag som skal ha ros for aldri å gi opp, men hjemmelaget hadde rett og slett ikke sjans. De møtte et lag som var mye bedre enn dem. Et lag som spilte ikke for 3 poeng, men for å spille fotball fordi det er gøy. I begrepet "gøy" inkorporeres da underholdningsverdi, oppofrelse, taklinger, bueløp, susere fra 20 meter osv osv. IL Tempo fremstår i ny drakt, og da faller det seg bare naturlig å slippe en ny sang til ære for dette fantastiske IL Tempo-laget som aldri slutter å imponere.

Oppskriften var såre enkel, satsningen skulle være like offensiv som 2. omgangen mot Kattem 2, med tilnærmet 4-3-3 formasjon og Jo Espen Darell som midtpunkt på topp. Superkeeperen trosset forkjølelsen og fungerte som både avslutter, tilrettelegger og brekkjern på topp. Rundt Darell sprudlet Solem, Eikebrokk og Iversen og stod bak en rekke angrep i starten av kampen da det ikke virket som Kvik engang var på banen. 1-0 målet var IL Tempos raskeste for sesongen, da kapteinen over alle kapteiner, Bjørn Magnus Iversen, klinket ballen i mål fra 20 meter, over en keeper hvis sterkeste side verken var høyde eller spenst.

Det typiske nå ville vært en idiotisk tabbe av IL Tempo, slapp jobbing og arroganse, og et idiotisk baklengsmål. Og det kom, Hoff slår en håpløs pasning på midtbanen med hele laget på vei frem. Kvik kontrer og treffer for en gangs skyld med 3 pasninger på rappen og gjør ingen feil alene med keeper Stian Sundseth. IL Tempo-spillerne sturet et sekund kan hende to, så ristet de skuffelsen av. Her skulle det spilles, det skulles scoret og det skulle underholdes.

IL Tempo greier ikke å holde presset like høyt og aktivt som i starten, men tar etter hvert over igjen. Ballen holdes på bakken og sjansene kommer. Børge Enoksen bryter på venstre og spiller ballen ut mot Darell som er i Thierry Henry-posisjon. På Gøran Sørloth-vis brøyter Darell seg vei og er plutselig alene med keeper fra skrått hold. Dagens dårligste skudd er overraskende også på keeper som blir fullstendig satt ut. Ballen treffer keeper i øret, spretter høyt til værs og lander inne i målet. 2-1 og IL Tempo er tilbake i føringen. Stillingen varte i cirka noen minutter da er Ivers tilbake i samme posisjonen som på ledermålet. Solem oppfatter situasjonen og kaster kvikt til Ivers. Skuddet er hardere og bedre plassert enn sist og keeper er sjanseløs. 3-1 og IL Tempo er i flytsonen. 4-1 følger ikke lenge etterpå. Hoff spiller en perfekt ball til Eikebrokk på 16-meter som ikke fikser dempingen. Touchen er dårlig og ballen på vei utover dødlinja idet Eikebrokk blir sparket bein på. Tåpelig straffe, men Børge Enoksen sier ja, takk og scorer like enkelt som elegant sitt første mål for klubben.

Litt over midtveis i omgangen og IL Tempo bytter 4. Formasjonene sitter ikke helt etter dette, men det er aldri fare på ferde defensivt. Guttormsen og Husby har fullstendig kontroll defensivt. Og den eneste gangen de ikke har det langer Husby ut så langt at boksershortsen ryker i analsømmen. Husby lar seg ikke forstyrre til tross for sprakende lyder fra understellet og sklitakler ballen elegang ut til corner, bare for å rive opp sømmen enda litt mer.

Ingen forandringer i pause og oppskriften er den samme. Innsatsen er enorm, alle jobber for hverandre og Kvik 2 bruker alle krefter defensivt. Bruno Coelho får etterhvert mast på seg ballen som anker, etter at Guttormsen og Husby har vist frem sitt nasjonalistiske jeg og nektet å gi Coelho ballen fordi han var utlending. Etter hvert innser stopperduoen at i IL Tempo skiller vi ikke blant folk på passet, men på legningen. Coelho får etter hvert ballen og får være med i gutteklubben til Husby, Guttormsen og Darell: "Svett garderobe." Coelho markerte seg som vanlig med tuttis, ballmist, tuttis og grisetakling og fikk sitt 3. gule kort for sesongen og må stå over neste kamp mot National 2.

4 kamper uten scoring for Ketil Thorsø fikk være nok, og Shine-vokalisten ble plassert på venstrebacken, for godt mente noen etter kampen. Thorsø storspilte og lot ingen komme forbi seg. Offensivt begynte Indergård å løpe av seg mai-flesket og greide å sette inn et par spurter før han ble sliten. De to spurtene endte med scoring og assist. Først ble Indergård satt opp av Eikebrokk og serverte ballen på sølvfat til Morten Solem som til sin store glede fikk sin velfortjente scoring etter fantastisk innsats. På 6-1 målet var rollene byttet om da Solem serverte Indergård på lengste og sistnevnte gled ballen i mål til kampens siste scoring. Intet mer enn det burde være, men IL Tempo skal først og fremst ikke ha ros for alle målene, men for den kollektive arbeidsinnsatsen, spillemoralen og den fantastiske følelsen det var å være IL Tempo-spiller i ABRA-hallen denne mandagen.

Takk til Kvik 2 for oppmøtet, det hadde (nesten) ikke vært det samme uten dere.