Krevde før kampen å få tildelt trøye nummer 10 til denne sesongen, og viste seg frem på en positiv måte. Virket spillekåt og til tider magisk med blant andre tre frekke tunneler på Åfjords midtbanespillere.

Det var nok ingen som forventet en magisk forestilling på spilleklare Lade kunstgress denne søndags ettermiddagen på en av februars siste dager. Robert Preller, Frank Halvei og Ole Bjørn besørget en kaotisk innledning til kampen da de glimret med sine uanmeldte fravær. Christian Husby ventet i det lengste med å melde sitt forfall grunnet sykdom, Eivind Bjaaland gjorde en sen, men velkommen entre. Vidar Jenssen gikk fra prins til pariah da han dro fra Gimse-kamp for å gjøre en kort retur til IL Tempo. Summa sumarum ga det IL Tempo 10 spillere, vi trengte en til, det ble Mads fra Åfjord, som sportslig stilte opp og gjorde sine saker bra. Det ble til slutt 11 mot 11, noe annet ville vært dårlig gjort ovenfor Åfjord som hadde tatt den lange turen over fjorden. Om det var for å bote på skuffelsen over IL Tempos forfall som gjorde at Åfjord fikk tilnærmet fritt spillerom i 1. omgang er tvilsomt, men det er om ikke annet noe å skylde på.

Nye IL Tempo står foran tidenes generasjonsskifte, og bare et snev av trolldom eller en like uforberedt motstander, kunne gitt like forutsetninger til denne kampen. IL Tempo valgte å eksperimentere med nye folk og introduserte en rekke nye fjes, nye fra fjorårssesongen og foran denne sesongen. Det så ikke magisk ut, det så ikke organisert ut, det så rett og slett kaotisk ut, men det tok seg virkelig opp.

IL Tempo åpnet kampen med å rulle ballen på en fornuftig måte i bakre ledd for å spille på laget nødvendig selvtillit. En del ufornuftige valg resulterte i at ballen ble gitt bort litt for enkelt og Åfjord fikk starte angrep langt inne på IL Tempos banehalvdel. Det var spesielt fire hovedmomenter laget må bli bedre på utover vårsesongen. 1) Vinkle ballen inn i banen fra backene, ikke slå pasninger rett oppover langs vingen, 2) Stopperne må ta ut mye mer dybde når vi ska forsøke å rulle ball i forsvarsleddet, 3) Hele forsvarsrekka må falle av tidligere når Åfjord vinner ballen og fører ball upresset, 4) Angrepsspillerne må trekke inn i banen når IL Tempo har ball og være et oppspillspunkt langs bakken.

Hvis IL Tempo blir bedre på disse 4 enkle punktene, trengs verken magi, trolldom eller underverker for at IL Tempo unngår i alle fall 4 av de 6 baklengsmålene laget fikk mot Åfjord. At det er mye å jobbe med forover er det ingen tvil om, men det har aldri vært noe problem for IL Tempo å score mål. Ironisk nok var Åfjord det forrige laget IL Tempo ikke greide å score mål på, på datoen 26. juni 2005, hele 26 seriekamper siden, nesten 2 år.

En rask oppsummering av kampen gir Åfjord 3 enkle, men effektive, mål etter en lang ball i IL Tempos gigantiske bakrom. Bjaaland er rask, men bare én vei, og greide ikke å løpe opp Åfjord-spissene. Stopperkollega og debutant Stein Roar Skretting, var særdeles rask, men hadde visse plasseringsproblemer blant nye lagkamerater. IL Tempo greide å svare én gang, på tilsvarende måte, da IL Tempo fikk hevet hele laget og sto med stopperne på midtstreken, Bjaaland så noe gult høyere oppe i banen og siktet, og traff. Erik Hoff var plutselig alene med keeper og dunket ballen i mål fra 10 meter ute. 3-1 og IL Tempo trodde scoringen var av det forløsende slaget...

Men bare for Åfjord, som skulle score enda to mål før IL Tempo-forsvaret foretok de nødvendige justeringer med å falle av tidligere og nekte Åfjord boltreplass i bakrommet. Trekker var genialt, ifølge Bjaaland, og IL Tempo holdt nullen de siste 2 minuttene av 1. omgang. Pausepraten var positiv og sunn. "Dette er bare en treningskamp"-holdningen spredte seg raskt og fjernet envher ufølelse av fiasko og andre nedslående tanker.

2. omgang ble av det mer hawaii-aktige slaget. IL Tempo sendte flere folk i angrep og kom til langt flere sjanser, som hårreisende nok ble misbrukt. Åfjord hadde også sine tilbud, men det ble med det ene flotte målet de scoret etter et raid på sin høyrekant, innlegg og heading i det lengste hjørnet. Åfjord vinner omgangen 1-0, men det skal sies at både Indergård og Bjørgum bommet alene med keeper. IL Tempo-spillerne ble selvfølgelig slitne på slutten, Åfjord på sin side hadde 6 innbyttere, men holdt maska og formen bra og kom ut av denne kampen med akkurat det resultatet man på forhånd kunne ønske seg. Nei, ikke 6-1 tap, men en god og nyttig gjennomkjøring foran en periode av treninger og kamper.