Gjorde comeback etter å ha vært ute i kulden siden trenings-kampen mot Lade FK før sesongstart. Sparte kreftene til midtveis i 2. omgang da han kom inn for Darell. Kastet ikke bort tiden og scoret to mål på klassisk Haaken-manér etter gjennomspill fra Eikebrokk. Var deretter relativt godt fornøyd med seg selv og holdt kosestund ute på venstre ving, bygde sandslott og dadlet Sarheim for strålende taktiske innbytter.

Det er etter slike kamper at referenten er fritatt for enhver plikt om å referere fra selve kampen, men heller trekke paralleller til VM-sluttspill, Champions League-finaler og Lerkendal. For selv om IL Tempo - Vestbyen tydeligvis ikke var fristende nok til å lokke så mange bort fra Rosenborgs kamp mot Lillestrøm, var det i alle fall noen som lot sitt sete stå tomt på Lerkendal. Hvorvidt det var noen på Lerkendal som spilte med høretelefoner og fulgte IL Tempos kamp direkte på radio, er mer tvilsomt.

Det skulle i utgangspunktet vært en stor stall foran dagens kamp. Liksomspiller Eivind Bjaaland hadde lovt ankomst, men dukket som ventet ikke opp, Christian Husby var enten på Lerkendal eller i København for å protestere og demonstrere mot noe, mest sannsynlig det første, denne gangen, Morten Solem på "treningssamling" med kombinertlaget, Erik Hoff tar "piller" foran en viss sykkeltur til Oslo på lørdag og var redd for å få for høye blodverdier, Ole Kristian Indergård skadet seg på en viss sykkeltur forrige helg, fra Lensvik til Leksvik, langtur, "jeg skulle bare handle bananer," sa apekatten før han slengte seg videre i en tilfeldig valgt liane, Ketil Thorsø måtte som vanlig jobbe grunnet mannskapsmangel og Christian Mjølhus var igjen i militæret.

Dermed var IL Tempo nede i 11 mann, slik at comeback-Tor Haakon Bjørgum meldte sin ankomst som superreserve sammen med Thyge 2, eller David Thyge Nielsen om du vil. Forøvrig var laget slagkraftig, med Bruno Coelho i ankerrolle, Stein Roar Skretting som offensiv venstreback, Thomas Mjølhus tilbake som midtstopper etter Newcastle-turen i Bjaalands fravær og Robert Preller tok Solems rolle på topp. Forøvrig var det godt å ha kaptein Bjørn Magnus Iversen tilbake etter en lang tids innsats med masteroppgave. Ivers er med det ferdig utdannet gartner.

Det vil fortsatt være meningsløst å skrive mye om kampen, for om den er det ikke stort å skrive. Været var strålende, sola var litt på halv tolv slik at det ikke var verken for varmt eller for kaldt. Nye matchballer var kjøpt inn, Sarheim omtalte dem i sin uvitenhet for bensinstasjonsballer og spratt dem flere ganger på asfalten til Eikebrokks enorme frustrasjon. "Eightball, eightball, eightball." Sarheim hadde mer enn tydelig tankene på fredagens debut på TPGA-touren, altså "Trondelag, også det PGA er forkortelse for..." Dommer Strømsvik møtte tidligere opp en noen gang, mannen har jo ofte ikke dukket opp før nærmere pause, og dømte som vanlig strålende. I motsetning til oppgjøret mellom Kattem 2 og National 2, behørig omtalt i diverse tabloidaviser, som IL Tempo tar sterkt avstand fra, ble det ikke delt ut et eneste kort i et oppgjør hvor det ene laget var veldig mye bedre, og motivert, enn et andre.

Kampens store spiller Kent Stian Holmli åpnet showet etter bare 3 minutter, og startet det som skulle bli en historisk IL Tempo-seier på mer enn én måte. Ikke bare scoret Andreas Thyge Nielsen (5-0) sitt første mål for IL Tempo (i sin 32. kamp) og mistet dermed mulighetet til å slå Vidar Jenssens smått utrolige 42 kamper på rad uten scoring, IL Tempo slettet også den tidligere rekordseieren mot Flatås (9-0), scoret for første gang tosifret antall mål i en kamp og som ikke det var nok tok Jo Espen Darell rekorden for antall poeng i en og samme kamp med 7 (4 mål og 3 assists). For 2. gang i sin karriere scoret Darell 4 mål i samme kamp, og må med det fortsette å dele akkurat den rekorden med Bjørgum, Hoff, Eikebrokk og seg selv. Darell var 1. omgangs store spiller og besørget 3 scoringer. Andreas Thyge Nielsens besørget omgangens peneste da han startet angrepet fra egen halvdel, spilte opp på feilvendt "Big Joe" før han fikk ballen tilbake og stormet mot mål. Touchen forbi siste mann var fabelaktig og keeper kunne intet gjøre med Thyges skudd fra skrått hold. Jubelen stod i taket og det rakk til og med å bli 6-0 før pausesignalet gikk, forøvrig Darells 3. scoring etter flott pasning fra Holmli.

I pausen lot Sarheim sinnet sitt gå utover forsvarsrekka, som han syntes hadde gjort en forferdelig jobb så langt. Midtbanen hadde ikke vært det spor bedre og angrepsrekka var et kapittel for seg selv. Kun keeperen kunne få godkjent ifølge Sarheim. Sarheim: "IL Tempo spiller i gule drakter. Det er Vestbyen som er de blå..." Sarheim kunne ikke skjønne dette, han mente bestemt at det var Lillestrøm som var de gule, men så innså at plutselig at han ikke befant seg på Lerkendal, at Collina ikke dømte kampen og at han ikke har så mange likhetstrekk med Nils Arne Eggen.

2. omgang åpnet som første og IL Tempo feide i store trekk over Vestbyen. Vestbyen hadde skumle planer om å i alle fall få seg én scoring og satset en smule mer forover, noe som åpnet enda større rom for IL Tempo og spesielt Tor Haakon Bjørgum. IL Tempos mestscorende gjennom tidene kom inn tidlig i omgangen for Darell og kastet ikke bort tiden. Etter en grov opptelling viser det seg at Haaken har scoret kun to typer mål for IL Tempo. Enten etter straffespark eller etter pasning i bakrom. Eikebrokk hevder å ha målgivende på ALLE Haakens mål, men det har i ettertid vist seg ikke å stemme. Darell fikk til slutt sitt 4. mål for kampen, mens Stein Roar Skretting scoret sitt første for klubben etter hyppige offensive invitasjoner. Guttormsen forsøkte å drible seg forbi og gjennom alt og alle i sin avskjedskamp, men kom til kort. Ballen datt ned foran Skretting, som klinket til og ballen sang i nota.

Vestbyen fikk til slutt sin redusering, en unødvendig sådan, etter nok et baklengsmål på IL Tempos høyreside hvor vingen har fått lov til å vandre relativt upresset innover i banen. Andreas Thyge Nielsen hadde tydeligvis lært av tidligere type mål og klipte oppskriftsmessig ned spilleren. Typisk nok traff Vestbyen klokkerent på frisparket og Stian Sundseth kunne intet gjøre. Forøvrig stod Sundseth bak sesongens beste redning så langt da han tidlig i omgangen vred seg rundt som en antilope og reddet et nærmest umulig skudd.

IL Tempo overtok dermed tabelltoppen etter at Freidig lånte den i en dag og knappet også veldig innpå Freidigs målforskjell. Det skilte 23 mål før dagens kamp, nå skiller det kun 11. Sett av tirsdag 7. august, da er det nemlig tid for seriefinale!