Før kampstart føltes kampen som et lite anti-klimaks. For selv om opprykket var kun mulig i teorien også før National 2-kampen, var det liksom noe mer alvorspreg som tynget luften i den kampen. Om det var regnet som dunket på plasttaket over ABRA-hallen og fikk det til å høres ut som om trampeklapp på et fullsatt Lade kunstgress eller om det var følelsen av å endelig igjen spille på skikkelig kunstgress, fremfor sandkassa på Lade, vites ikke. Men før kampstart føltes kampen som et lite anti-klimaks. Akkurat det er ikke til å komme utenom.
Etter en slapp og nesten fraværende oppvarming, uten ryggstrekkere, lårbøyere eller "venstre, høyre, begge" serverte Dildo, eller Magnus Sarheim, om du vil, lagoppstillingen. Ingen stilte seg egentlig spørsmålet "skal jeg spille?" for IL Tempo var tross alt bare 11 mann, ettersom Kent kom for sent (og glemte skoene) og Håkon Hiller ikke hadde dukket opp (enda). 11 mann var uansett bedre enn NTNUI 4, som spilte de første 20 minuttene med 10 spillere som forsøkte som best de kunne.
Kampen åpnet daft og post-season-aktig. NTNUI 4 hadde "noe" å spille for, nemlig for å bli laget med færrest baklengsmål gjennom sesongen og spilte deretter. De spilte som om de skjønte at de kom til å tape kampen, men forhåpentligvis kunne de begrense tapet til færre enn 3 mål, slik at de fortsatt ville være i ledelsen i sin konkurranse mot Freidig (en konkurranse Freidig nå (etter kampen) leder 22-23). Og hadde det ikke vært for Jo Espen Darell hadde NTNUI 4 også blitt passert av IL Tempo (som etter kampslutt står med 27 baklengsmål).
For mannen med 16 mål på 15 kamper (nå: 17 mål på 18 kamper) har plutselig mistet høstformen. Om det er spalteplassen og oppmerksomheten fra c53twve0h_db478742.no som gjør "Big Jo" ukomfortabel, kampen om toppscorertittelen eller rett og slett høye krav til seg selv, vites ikke, men at Darell ikke scora i kampen mot NTNUI 4 er på det nærmeste utrolig. Den største sjansen fikk Darell på tampen av kampen da han avsluttet et strålende angrep, nærmest en kopi av ledermålet i forrige kamp mot National 2. Erik Hoff ble spilt fri på høyrekanten, han tjaset og flåset litt med noe som skulle fungere som finter, før han serverte et strålende overlegg til Eikebrokk som headet ned i Darells ballbane. Posisjonert på 7 meter uten en NTNUI 4-spiller i nærheten burde man kunne forvente at storscoreren skulle avslutte angrepet annerledes enn å dunke ballen tafatt over med venstra.
Ledermålet kom nesten ut av ingenting. IL Tempo rullet ballen litt rundt omkring som de pleier uten å skape de store muligheten. Ikke før Erik Hoff slår en 5-meter, som flikkes rett bakover av Eikebrokk, og vips er Morten Solem alene med keeper. Solem skjærer skrått inn og dunker inn 1-0 fra 7 meter. "Jeg bare dunket til," var alt Solem hadde å si om den saken. Om IL Tempo Futsal derimot, kan han snakke om i timesvis...
2-0 kom ikke lenge etterpå. IL Tempo hadde fått blod på tann og valset tidvis over NTNUIs 10 mann. Igjen kommer målet ut av det såkalte "ingenting", som det så ofte gjør, i alle fall på tv, nå i form av et langt og presist innkast fra Andreas Thyge Nielsen. Eikebrokk vender på en 20-kroning, drar av en mann og dunker ballen i mål fra 17,3 meter. Det så merkelig enkelt ut, men slik kan det altså gjøres. 2-0 til IL Tempo og kampen virer kjørt for NTNUI sin del.
Sjansene fortsetter å komme, men dommeren er uheldig ved to situasjoner og blåser for offside når det ikke er det. Den første situasjonen er IL Tempo alene med keeper, den andre settes i mål. På den tredje sjansen i løpet av en relativt kort periode, ER Morten Solem offside, passerer keeper og legger inn til Darell på åpent mål, men en NTNUI-spiller kommer i veien og beiner ballen til innkast. I dag hadde vel ikke Darell scoret om han så fikk ballen langs bakken, på åpen kasse, fra 5 meter.
Mot slutten av omgangen får så NTNUI 4 corner etter at Sundseth holder på å rote det til for seg etter dårlig feltarbeid. Corneren havner til slutt ute på 16 meteren og volleyskuddet treffer bra. Mellom beina på IL Tempos spiller som står og skjermer Sundseth og keeperen kan intet gjøre. IL Tempo kikker litt ned i bakken, sparker litt i grusen og vips så er man klare for å nullstille, fortsette å spille ball og score flere mål. Ingen surmuling her i gården, vi spiller da sannelig fotball for å ha det gøy.
Pause og kravet er enkelt. "Vi skal for enhver pris unngå å slippe inn mål. Om det må blod til, tårer til, eller feite kjøttsår på rumpepartiet, gjelder dette manifestet. Vi skal IKKE slippe inn mål i 2. omgang, det får holde med ett." Som sagt, så gjort og NTNUI scorer ikke mål, de kommer knapt til sjanser og de har ikke et eneste skudd på mål. Ja, faktisk mente NTNUI etter kampslutt at de hadde bare ett skudd på mål i det hele tatt. Kampen punkteres relativt tidlig i 2. omgang, når Eikebrokk flikkes gjennom av Darell etter et flott angrep på høyre side. Eikebrokk skyter, én gang, keeper redder, to ganger, keeper redder, tre ganger, keeper redder ikke.
4-1 kommer ikke lenge etterpå. Et frispark blir tatt hurtig og overraskende på Marius Strand, men indreløperen får stokket beina og sendt en merksnodig pasning til Morten Solem som soler seg på offsidelinja til NTNUI 4. Alene med keeper gjør indreløpersensasjonen det hele relativt enkelt og setter kula helt borte ved stanga.
Herfra og ut blir presisjonen dårligere og dårligere og det er stort sett bare Erik Hoff som forsøker å score mål. Sistnevntes personlige aksjon går da også utover det kollektive som har preget laget hele sesongen. Hoff skyter fra merksnodige vinkler og sleiver og horer seg. Det hele påvirker Morten Solem som følger opp Hoffs klage om for få pasninger og beslutter å sentre til Hoff hver gang sjansen byr seg. Solem får kjeft for å sentre for mye og får beskjed om å skyte selv. Nesten gang Solem skyter står Hoff på blank goal, men Solem hadde jo fått beskjed om å skyte mye og skyte hardt.
Jo Darell får en siste sjanse helt på tampen og smeller til. Ballen går over gjerdet, over Coop'en på Obs! og er nå på vei ut i bane rundt jorda. Uansett sjansesløsing, IL Tempo tar sin 5. seier på rad, sin 11. kamp uten tap og befester samtidig 2007-sesongen som tidenes beste poengmessig. Nå er det klart for futsal-sesong, IL Tempo-galla, juletrefest, julebord, julecup og nyttårsfest. De gode tider er altså ikke forbi...
Trivia: IL Tempo tar sitt 200. poeng i ligasammenheng. IL Tempo vinner sin 5. strake kamp (rekord). IL Tempo spiller sin 11. kamp på rad uten tap (rekord). David Thyge Nielsen og Stian Sundseth har fortsatt ikke vært med å tape en kamp for IL Tempo (7 kamper, 6 seire, 1 uavgjort). Håkon Arne Hiller har spilt 4 kamper for IL Tempo og har vunnet alle. Da Marius Strand debuterte for IL Tempo mot Kattem 2 ble han den 99. IL Tempo-spilleren i historien. Da Ketil Thorsø scoret mot National 2 ble han den 49. spilleren som scorer for IL Tempo. Da NTNUI 4 scoret, hadde IL Tempo spilt 150 minutter uten baklengsmål. Da Solem scoret IL Tempos ledermål sørget han for at IL Tempo scoret i sin 41. kamp på rad. Erik Eikebrokk spilte sin 63. kamp på rad for IL Tempo og tangerte dermed Erik Hoffs gjeldende rekord. |