Med en rekke forfall sa startellveren seg selv til oppgjøret mot et 3. divisjonsforsterket Kattem 2. Fraværet av Thomas Mjølhus (skole i Newcastle), Børge Enoksen (ferie i Kroatia), Ketil Thorsø (jobb), Christian Husby (brukket nese), Bruno Coelho (hyttetur), Ole Indergård (Josh Groban-konsert) og Kent Stian Holmli (40-årsdag) gjorde at av de 12 som møtte opp til kampen var det relativt enkelt å sette enda ikke helt restiuerte Jo Darell på benken. Eivind Bjaaland gjorde sin sesongdebut, mens Stein Roar Skretting tok venstrebacken. Forover var det relativt velkjente kombinasjoner og ingen grunn til panikk.
Kattem 2 stilte med den korpulente tanksenteren Brage Rimol på topp, utrent, men med et vell av rutine og skudd fra alle mulige vinkler og posisjoner. I tillegg stilte Kattem 2 med et par andre spillere fra 3. divisjon som forsterket et veldig ungt og urutinert lag. Man må anta at dette var et adskillig bedre lag enn det som tapte 1-22 for Freidig.
Forholdene på Lade kunstgress begynte i lett medvind for laget som vant loddtrekningen, men vinden eskalerte straks i styrke og det var sannelig ikke lett å spille fotball i motvind. Kattem hadde vinnerloddet og skulle få en fantastisk start på kampen, mye takket være vinden.
IL Tempo har de siste kampene slitt veldig med å få ballen ned på bakken og holde den der. Altfor ofte har altfor mange spillere tidlig valgt den lange løsningen opp mot spisser, men dårlig presisjon og vanskelige mottak har stort sett endt med at IL Tempo har gitt bort ballen gang på gang tidlig i angrepsfasen og ikke lykkes i å etablere spill på motstanderens banehalvdel og komme etter med folk. IL Tempo åpner i samme stil i dag, og kyler nærmest ballen i angrep umiddelbart etter ballvinning, dog uten noen form for resultat.
Resultater fikk Kattem 2, som med nevnte Rimol i spissen visste å utnytte vinden, uten at ledermålet hadde noe med vinden å gjøre. IL Tempo er i overtall sentralt i banen og skal ha full kontroll. Men plutselig åpner det seg en korridor mellom de to midtstopperne og plutselig er Kattem alene med keeper og gjør ingen feil. Minutter senere spiller Kattem en lang ball i bakrom som Bjaaland og Skretting ikke faller av tidlig nok på. Rimol stormer gjennom og dunker ballen i mål på halv volley for sitt andre for dagen.
IL Tempo begynner å skjønne alvoret og innser at å spille baller i lufta er meningsløst i motvinden. Endelig, og for første gang på flere kamper, begynner IL Tempo å spille ball slik de kan best, nemlig på bakken. Mange og presise kortpasninger som umiddelbart skulle gi resultater. Mjølhus spilles fri på høyresiden og stormer forbi det som er av Kattem-spillere. Innlegget, også det langs bakken, ankommer foten til Eikebrokk helt perfekt på 10 meter som etter litt somling greier å stokke føttene og ekspederer ballen til venstre for keeper. 1-2 og IL Tempo er back in business.
Back in business, i alle fall i noen minutter. For i løpet av et lite 10-minutt har Kattem greid å score to til. Først en tabbe av keeper Stian Sundseth, som lar seg lure av vinden og sklir på standfoten. Frisparket skrått ute fra 25 meter går rett i mål. I sitt neste angrep scorer Kattem igjen, etter at Bjaaland forsøker å bløffe djevelen og la ballen gå ut over dødlinja. Plutselig dukker satan fram over Bjaalands skulder og header ballen i nettaket, utagbart for Sundseth. 4-1 og kampen virker kjørt for et IL Tempo-lag som ikke akkurat er kjent for å være sterk i motgang.
Ikke i motvind heller, men IL Tempo etablerer et slags press mot slutten av 1. omgang og stagger Kattems offensiv. IL Tempo skaper ikke veldig mye selv, men spiller på seg en form for selvtillit før pausepraten. Ivers maner troppene til innsats og mer enn antyder at denne kampen kan vinnes. Eikebrokk følger opp og krever oppofrelse, offensiv satsning og en tidlig redusering. IL Tempo bygger tro og skal etter hvert komme inn i kampen igjen.
2. omgang åpner helt forferdelig og IL Tempo finner tilbake til gamle synder. Ballen klinkes i angrep uten vinkel og fører ikke til en eneste sjanse. Stort sett spretter ballen ut til utspark for keeper. IL Tempo er i ferd med å gi opp, men så får Solen pirket ballen til Eikebrokk på midtstreken. Eikebrokk får en god touch, keeper står for langt ute, ca. på 6 meter, og ballen suser over en fortumlet keeper som er helt satt ut av spill. 2-4 og Guttormsen stormer til for å pusse Eikebrokks gullsko.
Det målet var det som skulle til og herfra og ut blir Kattem 2 servert en dose rundspilling de neppe har opplevd før, i alle fall ikke i en kamp 11 mot 11. Kattem er knapt over midtbanen før helt mot slutten av omgangen og satser alt på å holde buret rent. IL Tempo har fått ballen ned på bakken og bretter ut spillet sitt over hele banens bredde. Kattem blir hundset, ydmyket og dratt tuttiser på så det holder. Jo Darell begynner å vise tendenser på at spissformen er i emning og binder opp både 2 og 3 spillere. Dette gir Mjølhus, Solem og Eikebrokk enorme rom å boltre seg i og kvartetten terroriserer Kattem-forsvaret. Bakover har IL Tempo full kontroll og med Ivers, Guttormsen og Thyge i spissen vinner midtbanen og forsvaret igjen ballen gang på gang og setter opp sjanse på sjanse for et engasjert IL Tempo-lag.
3-4 lar ikke vente på seg, men måten scoringen kommer på er en smule merkelig. Etter at Eikebrokk misbruker to gode sjanser og Solem en gigantsjanse får IL Tempo corner fra venstre. Eikebrokk viser at også han kan utnytte vinden og skyter corneren direkte i mål, langs bakken. En lettere rødmende keeper må pent innse at han igjen er tatt på senga. Med kvarteret igjen har IL Tempo for alvor meldt seg på i kampen om poeng. Flere og flere bidrar i angrepsspillet og spørsmålet er nesten ikke om IL Tempo kan utligne, men hvem som kommer til å utligne og når...
Flere gode muligheter misbrukes for IL Tempo, men troa består. Et tap virker uaktuelt og utligningen skulle komme. Darell vinner duell på duell og Solem plukker ned nedfallsfrukten. I dette tilfellet spiller Solem til Eikebrokk som enkelt plasserer ballen i langhjørnet bak en sjanseløs keeper. 4 mål for Eikebrokk, 4 mål for IL Tempo og 4 mål for Kattem 2. Til tross for et par halvsjanser på slutten greier ikke IL Tempo å pirke inn seiersmålet og virker en smule utladet etter utligningsmålet. IL Tempo burde utvilsomt vunnet kampen mot et dårligere lag, men med tanke på at utgangspunktet før 2. omgang var 1-4, føles utvilsomt dette poenget som en seier. Kanskje viktigere var det at IL Tempo begynte å finne ut av sitt eget spill og fikk mye god offensiv trening i denne kampen.
2 poeng ble kanskje tapt, men det er mye som tyder på at utbyttet av denne kampen kan bli langt større i fortsettelsen. For som Kong Salomo så freidig sa det en gang, noen ganger må man ta ett skritt tilbake for å ta to frem.
|