Sambalaget fra universitetsbyen så vi ikke mye til, men en motstander i form av NTNUI 4 møtte opp til dyst til innbydende Lade kunstgress som med sine enorme mengder sand mer enn minnet om de brasilianske sandstrender på Copacabana. Hvorvidt ungfolene fra NTNUI 4, det selvutnevnte "Sambalaget" passer bedre på en strand enn i en sandkasse, skal være ubesvart. De var store, noen av dem var kjekke, et fåtall hadde teknikk, og sammen var de altså "Sambalaget" som i fjor endte sist i sin 5. divisjonsavdeling, en relativt trist avdeling i det hele tatt.

Dette skulle gå greit, var IL Tempos sportslige avdeling interne budskap før kampen, men valgte fornuftig nok ikke å lekke altfor mange opplysninger om "Sambalagets" stusselige form fra fjorårssesongen. Dessuten vil onde tunger ha det til at laget var betydelig forsterket fra fjorårssesongen og ambisjonene om å kjempe helt i toppen denne sesongen, virket ikke helt bort i natten.

Etter et solid inntak av syre, amfetamin og andre relativt oppkvikkende stoffer av forskjellig konsistens, gikk NTNUI 4 ut i et heseblesende tempo. De startet visstnok oppvarmingen 90 minutter FØR kampen, mens IL Tempo-spillerne ankom stadion 20 minutter før kampstart etter homoerotisk malebonding i garderobefasilitetene anført av Christian Husby, som elsker garderobekultur.

Tempoet var høyt, alt for høyt for finspill, noe som heller ikke var universitetslaget intensjon, de skulle spille hardt, gjerne stygt, unfair og slå langt. Norge, tenker du, nei, hakket verre, og langt i fra så snilt som det Norge driver med. NTNUI 4 gikk til aksjon på ankelfestene, knehasene og hamstringene. Tempoet var så høyt at flere av hjemmelagets spillere pådro seg krampe i flere av beinene etter et kvarter spilt. En rekke bytter og IL Tempo var såvips inne i kampen igjen, men etter at hjemmelaget beinet ballen i angrep, ble IL Tempo tatt på senga, første og andre-forsvar gikk på samme finte, og Jo Darell kunne intet gjøre. Det stod 1-0 og IL Tempo anno 2000-2006 ville nå gitt opp kampen, sluttet å jobbe og kjeftet hverandre huden full.

Men så var den garderobekulturen og Christian Husby da. "Må jeg spille midtstopper, så slutter jeg," sa Husby før kampen, men spilte midtstopper likevel. "For første og eneste gang i år", sa Husby, men det var før 1-0 målet. IL Tempo kommer egentlig aldri i gang før hjemmelaget tar ledelsen, men man skal si det hjalp å få en i bakleksa. Bruno Coelho drar av lett sin mann på midten bare minutter etter ledermålet og spiller fri Morten Solem. Det var ikke mange ganger Solem kom seg fri rettvendt med ball denne kampen, men det han gjorde på utligningsmålet var aldeles utmerket. Ventet vekk et par motspillere, kunne skutt selv, men viser både blikk og forståelse for spillet og spiller ballen på åpent mål for sesongdebutant Ole Kristian Indergård (relativt nok, ettersom alle sesongdebuterte i dag, men Indergård har faktisk spilt en kamp for IL Tempo tidligere, nemlig i 2005-sesongen da han stod i mål mot Ørland (tap 5-1)). 1-1 og vi er med det i null, i balanse, ja, i det hele tatt.

Det går 5 minutter, og så står det 2-1 til NTNUI 4. IL Tempo hviler på laurbærene, Thomas Mjølhus og Husby har glemt å lese notatene om å falle av uten press på ballfører. Jo Darell i målet kommer på halvdistanse og NTNUI-spissen kjører en frekk lobb på Darell. En helt forferdelig uke for Darell som på sist trening ble utsatt for en tuttis fra Andreas Thyge Nielsen og nå altså en lobb fra en NTNUI 4-spiss. Men Darell skulle hente seg fint inn igjen.

IL Tempo igjen bakpå og en viss utone kunne spredt seg hadde det ikke vært for superkaptein Bjørn Magnus Iversen, som aldri stopper å løpe og aldri glemmer det positive aspektet ved fotballen. Iversen leder laget an og pent spill på midten gir Eikebrokk muligheten fra 20. Keeper redder, men kan intet annet gjøre enn å slå ballen ut til Erik Hoff på IL Tempos høyre side. Hoff smeller til på første touch og ballen går såvidt innom en motspiller og i det lengste hjørnet. IL Tempo har slått tilbake, igjen, og nå har Mjølhus og Husby full kontroll på hjemmelagets dryligner i bakrom. Eikebrokk forsøker å kopiere sekvensen som førte til 2-2, men ballen smeller i tverrliggeren bak en sjanseløs keeper. Det blir omgangens siste sjanse.

Det er pause, det er 2-2, og Coach Sarheim er relativt fornøyd. Assistent coach Preller kjører stigningsløp langs sidelinja og mer enn antyder at han er klar for et innhopp, til tross for forestående operasjon i ankelen grunnet utslitte leddbånd. Klubbfølelse!

To bytter i pausen, Kent Stian Holmli går ut etter en omgang i villfarelse på venstreback, Vidar Guttormsen kommer inn, men først etter 3 minutter. Coelho tar seg en hvil og Stein Roar Skretting får sin debut som indreløper. IL Tempo avsluttet 1. omgang lekent og overspilte NTNUI 4 med mange gode kontringer og lekent spill langs bakken. 2. omgang fortsetter i samme dur og laget belønnes tidlig. Skretting spiller gjennom Eikebrokk på løp innenfor 16-meteren. Eikebrokk poler ballen utover dødlinja og blir såvidt tatt bakfra. Nei, ikke i homoerotisk forstand, han blir puffet på av en NTNUI 4-spiller, og faller lett. For lett? Dommer Otto Rødsjø dømmer straffe og etter en intern diskusjon med ex-eksekutør Erik Hoff omsetter Eikebrokk straffen selv og det står 3-2.

Herfra og ut mister IL Tempo trøkket og tør ikke lenger å spille ball. Den lange klareringsballen blir foretrukket fremfor de små og søte intrikate løsningene som i 1. omgang ofte resulterte i overtall i midten og lå til grunn for mange gode angrep. De gode angrepene uteblir totalt og ikke før NTNUI 4 sender opp "alle" mann kommer IL Tempo til noen farlige muligheter. Kent Stian Holmli kommer inn utover i omgangen og bruker en touch for mye etter fikst forarbeid av Bruno Coelho nede på venstresiden. Blokkeringen havner hos en totalt umarkert Morten Solem, men Solem får trykket på feil fot og ballen lander altfor tidlig, i alle fall ikke i mål. Eikebrokk tester keeper ved to anledninger på frispark, men en dyktig NTNUI 4-keeper beviser hvorfor IL Tempo jakter på hans signatur foran høstsesongen.

Til tross for stort ballinnehav for NTNUI 4 den siste halvdelen av 2. omgang kommer ikke laget til mer enn én fet mulighet, helt på tampen, men skuddet fra 7 meter går over mål med Darell satt ut av spill. IL Tempo kjemper og kjemper og skal ha ros for å også beherske den krigerske delen av fotballen. Med slik innsats til grunn og et stort teknisk potensiale er det ingen grunn til at laget ikke skal heve seg ytterligere fremover med flere treninger og kamper i bagasjen.

På tirsdag venter en ny motstander fra universitetet, nemlig byggstudentene fra Steindølene, som fortvilet, eller skal man si forvillet, forsøker å bygge et nytt lag etter nedrykket fra 4. divisjon for noen år siden. Har de greid å bygge et nytt lag, eller kan IL Tempo ta sin andre seier av to mulige. Den som venter til tirsdag, får se.