Med 4 seire av 4 mulige mot Mausund så langt, var det intet mindre enn 3 poeng som gjaldt på Lade kunstgress denne torsdag ettermiddagen. Til tross for stortapet for Freidig i forrige seriekamp stilte IL Tempo som vanlig mannssterke opp, dette til tross for at Mausund-dødaren Ole Indergård og Mjølhus1, Thomas Mjølhus, var borte grunnet jobb og skole. Mausund innledet sesongen forrige lørdag med seier 2-1 hjemme mot topplaget NTNUI 4. Ryktene gikk om en lang og god treningsperiode med stabilt og godt oppmøte, ny trener og sponsor.

Mjølhus1 ble erstattet av alt-mulig-mannen Stein Roar Skretting, mens Mjølhus2, eller Christian Mjølhus om du vil, erstattet Lensvikingen Ole Indergård. Erik Hoff prioriterte sykkelritt, slik at Erik Eikebrokk startet som anker og Bruno Coelho kom inn i rollen mellom midtbanen og angrepsduoen med formspilleren Morten Solem i spissen. Det spillemessige uttrykket fra Freidig-kampen var som vasket vekk og intensjonen var å spille ut øylaget etter noter. Presset fra tribunen var også borte og det var godt å slippe "Ola de Mundial", Thomas Postholm og rød-gule bannere. Det var nærmest folketomt på Lade kunstgress, om man ser bort i fra en gruppe tilreisende Mausund-supportere.

IL Tempo tar umiddelbart kontroll over kula, men greier ikke helt å finne roen. Motstanderen Mausund spiller en merkelig formasjon med en backfirer som står ekstremt høyt i banen og tillater et enormt bakrom, mens presset på ballfører er relativt tamt og forbeholdt en og annen stygg ettersleng som dommeren aldri tar tak i. Derfor er det bemerkelsesverdig at Mausund kommer til kampens første sjanse uten i det hele tatt å være borti ballen. Ja, faktisk tar de ledelsen og scorer kampens første mål uten å være borti ballen. Stein Roar Skretting spilles gjennom alene med (egen) keeper og klinker ballen på halvspretten helt bort i hjørnet. Debutantkeeper Stian Sundseth forsøker å klarere på impuls, men skyter hull i lufta. 1-0 til Mausund.

Hoderystende og lettere lattermilde setter IL Tempo igang kampen, mens rødmende Skretting og Sundseth kikker ned i bakken og sparker i grusen. Eikebrokk sender avgårde årets 7. elendige forsøk på scoring direkte fra avspark, nr. 8 fulgte etter avspark i 2. omgang.

To bytter blir gjort, skater-duoen Preller og Thorsø kommer inn for Coelho og Mjølhus2, eller Christian Mjølhus om du vil, og spesielt sistnevnte setter fart på sakene. Mausunds offsidefelle hadde satt hele IL Tempo ut av spill til midtveis av omgangen og ikke før Thorsø kom inn med sine mer timede løp, nærmet IL Tempo seg Mausund-buret i et mer truende uttrykk. Børge Enoksen hadde hele sesongen fått beskjed om ikke slå innlegg fra egen banehalvdel, men heller avvente til han var nesten på høyde med 16-meteren, og det skulle spille direkte inn på utligningsmålet. Kaptein Iversen var overalt denne kampen og stanget inn det perfekte overlegget helt over på bakerste stang. 1-1 og IL Tempo hadde fått smaken av blod.

Ledermålet, og seiersmålet, skulle komme ikke lenge etterpå. IL Tempo viser krigersk og oppofrende duellspill på en Mausund-corner og setter igang en strålende kontring. Thorsø forvirrer Mausund-forsvaret, og seg selv gjennom først og starte på høyre, så starte på nytt på venstre. Solem utnytter rommet Thorsø skaper og stormer gjennom på høyre. Solem setter ny rekord fra 16-meter til 16-meter og spiller ballen på blank kasse til Thorsø og Preller. Sistnevnte klinker til på dirra, men rett på keeper som gir retur. Førstnevnte hjelper til og sammen kriger de ballen i mål inntil hele gjengen ender som en bylt helt nede ved stolperota med Thorsø nederst. Preller krediteres mål, men skylder Thorsø en stor takk.

IL Tempo er inne i en god periode og Solem får muligheten til nærmest å avgjøre idet han kommer alene med keeper for andre gang i kampen. Bom - bom, og Solem river seg i det lille han har av hår. Senere på kvelden skal faktisk Solem sterkt vurdere å la håret gro og magen vokse, nå som det aerodynamiske aspektet ved idretten ikke er like viktig som før.

Pause og IL Tempo, som hadde fokus på umiddelbart gjenvinning etter ballmist før kampstart, skulle opprettholde det samme fokus og i mye større grad utnytte gjestenes gigantiske bakrom, et bakrom som ventelig ville bli enda større i deres kamp for utligning. Dessverre skal det vise seg å ikke eksistere noen form for kjemi mellom løp og pasning i 2. omgang, og aldri, ikke én gang, tar IL Tempo seg tid til å rulle et par pasninger FØR det lange alternativet benyttes. Hver eneste gang en spiller får ballen på egen banehalvdel klinkes ballen i lengderetning i jakten på en billig assist. Det hele er relativt hårreisende og bærer absolutt ingen frukter, foruten det faktum at IL Tempo blir løpene en hel del uten ball og bygger opp selvtilliten til hjemmelaget mer og mer.

2. omgang er virkelig ingenting annet enn en skikkelig god oppskrift for rævafotball og søknad til årets dårligste omgang. Mausund, på sin side, er ikke stort bedre, men deres krigerste jeg er på neppe til å belønnes med utligning på tampen, men Stian Sundseth får sin revansj for det tåpelige målet tidlig i kampen og utmerker seg med storveis feltarbeid. Den ene gangen Sundseth ikke når frem, står Andreas Thyge Nielsen på streken og redder. Dette skulle bli Mausunds største og siste sjanse til å knipe poeng i en kamp som de egentlig burde vært sjanseløse i. IL Tempo KAN skylde på lite treninger og lite felles spilletid, men det synes litt for enkelt å si at dette er legitimt. Uansett tar IL Tempo igjen 3 poeng i en relativt dårlig fotballkamp, og resultatet veier alltid tyngre enn det spillemesside. Med det er IL Tempo igjen tilbake på tabelltoppen. Gratulerer!