Kattem hadde lagt alle forholdene til rette for at dette skulle bli en kamp for historiebøkene. Champions League-stemning, dugg på ruta avspark 20:45, Roar Stokke og damekamp rett før for å myke opp stemningen og spre humor og glede. Fotball må aldri bli så alvorlig at man ikke kan le litt av at jenter gjør gutteting og at gutter gjør jenteting.

Halvtimen før avspark var tribunene fullsatt med asylsøkere, portugisere, Bruno Coelhos slekt og venner og en rekke demonstranter fra Blitz-huset i Danmark som hadde kommet oppover for å demonstrere mot et eller annet. De hadde med seg et digert banner hvor det stod følgende: "Det viktigste er ikke hva man demonstrerer mot, men at man demonstrerer i det hele tatt." Erik Hoff tok oppfordringen på strak arm og nektet å prate med noen etter det han mente var en hodeløs vraking av han som keeper etter hans smultring mot FK Kvik 2 sist.

Det var ikke bare bare å konsentrere seg utpå banen og spesielt Robert Preller spisset til tider ører for å høre på hurramusikken og gebrokne supportersanger. Onde tunger hevder å ha hørt både "Rune Dahl-sangen" og Thygegaloppen, som går som følger: "Og gubben satt i kvellinga og koste seg med kjerringa, Thyge1, Thyge2, Thyge3, Thyge4, Thyge5, Thyge6, Thyge7, Thyge8, Thyge9, og det er rimelig, han kunne ha det trivelig. Når'n telte på nytt og på nytt og på nytt en sekk med penger i. Også går refrenget igjen...Ja, de peeeeeeeenga, ja, de peeeeeeeenga. Er tell bekymring for fattig og for riiiiik."

Dunk-dunk-dunk. Trommene tok endelig slutt og kampens utmerkede dommer Geir Amundsen kunne endelig blåse kampen igang. Det skulle ikke gå mer enn 5 sekunder før Jo Darell ble avblåst for offside for å ha slått pasning til seg selv. Amundsen liker å blåse i fløyta og han elsker å heve armen for indirekte frispark.

IL Tempo åpner kampen akkurat som planlagt med høyt press og de fleste er med på notene. Kattem greier ikke én gang i løpet av kampen å etablere noen form for spill og IL Tempo får lassevis av overgangsmuligheter. Utnyttelsene av disse skal vise seg å være elendig og til tider komisk. Det spilles på for få touch og presisjon og konsentrasjon står ikke i stil til bevegelsene. Stressnivået er for høyt, noe som er uvant IL Tempo-kost.

Likevel skal IL Tempo ta ledelsen etter en rekke halvsjanser idet Erik Eikebrokk svinger et innoverskrudd frispark mot mål. Skretting, Preller og Bjaaland åler seg rundt og under ballen og den spretter til slutt inn i mål via bortre stang og til 1-0. Ledelsen er fullt fortjent, men den kom som resultat av noe som knapt kan kalles en scoringssjanse. Bare minutter er det en ny sjanse ut av ingenting, når en corner lander hos i returrommet hos Robert Preller. Dessverre treffer ballen tverrliggeren og går over etter en teknisk lekkerbisken av indreløperen.

Preller, Iversen og Thorsø løp og løp og løp denne kampen. Maken til innsats skal man lete lenge etter i 5. divisjonssammenheng. Generelt var det ingenting å klage på rent innsatsmessig. Selv om tabellsituasjonen er relativt håpløs med tanke på å ta igjen Freidig, er det herlig å se at det å spille fotball er i seg selv en glede for IL Tempo-spillerne. Om motstanderen er Kattem, Vestbyen eller Freidig, spilles hver kamp for sin egenverdi og gir utbytte deretter. 1-0 ledelsen står seg til pause og tendensen er positiv, det er ingen grunn til å forandre stort.

2. omgangen åpner som den første slutter. IL Tempo presser enda høyere og Kattem får ikke til noe som helst. Bortelaget skaper sjanse på sjanse og det er bare et tidsspørsmål før spikeren sitter i Kattem-kista. Og igjen skal det komme som resultat av tilfeldigheter. Forspillet er dog godt, men det er til slutt en klønete klarering av hjemmelaget som treffer Marius og går til Jo Darell på åpent mål. Hele alene på 2 meter har "Big Joe" ingen problemer med å bredsida ballen i mål med høyrefoten, forøvrig hans 11. scoring av 11 mulige med høyra denne sesongen og scoring i 3. kamp på rad.

Lufta gikk så ut av Kattem og IL Tempo fortsetter å misbruke store sjanser. Touchene blir bare kortere og kortere og færre og færre. Selv ikke midtbanemaestroen Bruno Coelho roer ned med kula og det blir stort sett klinkere ut på vingen og nye krefter brukt på å vinne tilbake ballen. Det ble utvist lite taktisk klokskap offensivt på Åsheim-banen i dag, men defensivt var det bortimot perfekt. Thyge og Ketil Thorsø på hver sin back hadde sammen med stopperparet Stein Roar Skretting og Eivind Bjaaland full kontroll på alt som kom, foruten et par langballer som gikk over sistnevnte. Men alt ordnet seg med en kjapp 10-meterssprint. IL Tempo gjorde seg klare til å kjøre over Kattem og sette inn flere mål, men så skulle Kattem få frispark på 18 meter etter at IL Tempo står og knoter med ballen i flere trekk i stedet for å spille ball. Frisparket går i mål og kanskje burde Stian Sundseth avverget. Et altfor langt opphold i Sunny Beach får ta skylden.

Kattem kommer seg nå mer inn i kampen og IL Tempo blir passive samtidig som kreftene går mot slutten på sentralspillere. Iversen og Preller er slitne, men løper noen kilometer til på pur faen. Kattem styrer showet i 5 minutter, men så er det nok. IL Tempo skjerper seg og tar igjen kontroll over kula, bygger opp angrep på angrep bakfra og får med backene i spillet. Det blir mindre avstander å dekke og sjansene kommer på løpende bånd. Presisjonen fortsetter likevel å være dårlig og når den først er god, er det kommunikasjonen som er for dårlig og flere misforståelser forhindrer punktering av kampen. 8 minutter før slutt sitter den dog, når Robert Preller flikker igjennom Eikebrokk som ligger og vaker på offsidelinja. Med én spiller mellom seg og keeper gjør Eikebrokk ingen feil og dunker inn 3-1 fra vanskelig vinkel. Game, set and match.

Erik Hoff forsøker fortvilt å få en scoring de siste 5 minuttene, men ex-keeperen beviser en gang for alle at det er mellom stengene han hører hjemme...IL Tempo vinner på en dårlig dag og tar 3 velfortjente poeng. Mer enn det er kanskje tåpelig å forlange..?