Arrangerte før-premiere på den nye IL Tempo-sangen, da IL Tempo ankom stadion 5 minutter før kampstart i maxitaxi etter å ha arrangert oppvarming på hemmelig sted. Bjaaland visste ikke dette, og varmet opp alene.

Freidig hadde fått snurten i at IL Tempo manglet horder av folk og at viktige spillere var ute med skader, hemoroider og pilssjokk. Hjemmelaget hentet derfor inn IL Tempo-dødaren fra vårkampen, Thomas Postholm, med nettbuss fra Oslo og satset alt på å avgjøre 5. divisjons avdeling 6 med en enkel seier mot et svekket IL Tempo-lag. IL Tempo ønsket å utsette kampen med hjemmel i Fotballforbundets lover om utsettelse grunnet sykdom, ferie eller sosiale årsaker. Paragrafen var klokkeklar, men Fotballkretsen avviste søknaden fordi lovene bare gjaldt fra 3. divisjon og oppover. Hoderystende arrangerte IL Tempo krisetrening dagen før kamp og besluttet å boikotte hele kampen og gi Freidig walk-over. Men det var før Eirik Rønning signaliserte sitt comeback.

Engasjementet steg, 7-8 spillere ble til 10-11, vi hadde i alle fall et lag. Frank Halvei meldte også sin ankomst, om ikke tidligere enn 5 minutter før, så i alle fall sin ankomst. Om ikke det var nok lovte liksomspiller Eivind Bjaaland å stikke tidlig fra jobb. Vi var oppe i 13 spillere. Det ble kamp, IL Tempos soldater skulle ut i krig, krig om 3 poeng, krig om prinsipper, for heder, for ære.

Da IL Tempo ankom Freidigbanen drev hjemmelaget på og lekte seg med tysker og vippet ballen til hverandre. Thomas Postholm drev mest på for seg selv på den andre siden av banen. Litt som Maradona. Med dingeldangel i ørene, diadem, gullsko og nedrullede strømper var han blant en horde av groupies et fryktinngytende syn for urutinerte IL Tempo-gutter. Christian Mjølhus skal til og med sikret seg autografen til 5. divisjon avdeling 6 sin eneste stjernespiller i Europa-sjiktet.

Planen til IL Tempo var like enkel som den var genial. Adrenalinet og temperamentet skulle gå foran. Ispedd klokskap og individuell dyktighet skulle IL Tempo feie over Freidig og besørge ny spenning utover høsten. Postholm hadde ballen de 10 første minuttene uten at verken medspillere eller motspillere rørte ballen, deretter er det ingen som vet hvor Postholm ble av. Ballen hadde han i alle fall ikke. IL Tempo tok fullt fortjent ledelsen etter kvarteret da Erik Hoff spilte gjennom Erik Eikebrokk. Alene med keeper gjorde Eikebrokk ingen feil og tok med det revansj for en stygg bom bare minutter tidligere.

I denne perioden kommer ikke Freidig til en eneste sjanse. Ja, de er knapt over midten med ball. De ruller ball fra forsvarer til forsvarer, kjapt innom en midtbanespiller, før IL Tempo stjeler ballen tilbake og dunker i angrep. Sjanser på sjanser gir dessverre ikke ytterligere uttelling og Freidig må takke sin strålende keeper både én og to ganger for at kampen forlengst ikke er avgjort. Midtveis i omgangen blir dog Thomas Mjølhus for arrogant. Den elegante midtstopperen bryter ballen frekt på egen banehalvdel og setter igang et av sine typiske dribleraid. 1 mann, 2 mann, 3 mann. 4 blir for mange og IL Tempo er plutselig i ubalanse. Freidig avanserer på venstre ving og Thyge Nielsen blir tatt på senga av Mjølhus' ballmist. Innlegget blir slått mot Bjaaland som tror Frank Halvei tar ballen. Ingen tar ballen, ikke før en Freidig-spiller snapper den og setter den i mål. 1-1 og det er forferdelig ufortjent.

Men Freidig skulle ikke føle seg tilfredse for lenge. For rett fra avspark får IL Tempo frispark fra 40 meter. Eikebrokk slår hardt inn og Robert Preller stiger til værs og stanger ballen i lengste hjørnet bak en sjanseløs keeper. IL Tempo er fullt fortjent tilbake i føringen og surmuling oppstår hos hjemmelaget. Postholm lager sandslott og bruspulverguttene fra Freidigs storhetstid river seg i de de grå hårene. Trener Talmo sender tanksenteren Vidar Sæther i oppvarming. Magnus Sarheim svarer med å ta et par stigningsløp selv på siden. Bare for å skremme Freidig, og late som om han skal sette innpå seg selv. Etter 2 strekk må Sarheim gi seg grunnet krampe.

Det går mot pause og dommeren sier at det er 3 minutter igjen av omgangen. 13 minutter senere er vi på overtid og Erik Hoff klinker til fra 20 meter. Ballen smeller i tverrliggeren og ut. Minuttet etterpå klarerer Freidig, men bare til Bruno Coelho som skjermes bort av Eikebrokk. Sistnevnte dribler av Postholm som han ikke var der, og dunker ballen i mål fra 18 meter. 3-1 og det er pause.

Pausepraten er sunn og god. Ingen gir uttrykk for å ville legge seg bakpå, og foreløpig bærer ingen preg av fatigue og annen slitasje. 2. omgang fortsetter stort sett som den første ble avsluttet. Med IL Tempo i perfekt defensiv formasjon og et Freidig-lag som ikke kommer til en eneste sjanse. Sæther har kommet inn og akkurat som IL Tempo spådde i pause kom det til å bli slått langt. Langt, langt og lenger enn langt. Kjipt å se på, men det skulle gi resultater, men ikke før etter at IL Tempo burde avgjort kampen. Eikebrokk og Ivers er først alene med keeper uten å greie å omsette sjansen i scoring. Dernest er Christian Mjølhus alene med keeper, men stopper opp fordi han tror han er i offside. Ikke blåst, sjansen ebber ut i ingenting. Så kommer omgangens største sjanse. Erik Hoff spilles helt fri på høyre side av Jo Darell. Keeper og forsvar er satt ut av spill og Hoff har flere sekunder på seg. Hoff lobber. 4 meter over mål. Talentløst.

Minuttet etter gjør IL Tempo plutselig noe rart. Ingen tar ansvar for å gå i press og et innlegg blir slått inn bak forsvaret. Et løp som ingen følger skal vise seg å bli skjebnesvangert og skuddet fra 6 meter kan Halvei ikke gjøre noe med. Igjen har Freidig scoret ut av ingenting, uten å ha skapt en eneste sjanse. Hjemmelaget legger om til noe som ligner om 2-3-5 og IL Tempo skal få utallige muligheter til å avgjøre kampen med enorme potensialle kontringsmuligheter. Men ingen av dem skal bli tatt vare på. Mannskapsmangelen viser seg i form av slitne spillere, både fysisk og psykisk. Likevel gir ikke IL Tempo opp. Sjansene kommer ikke lenger på løpende bånd, men Freidig har kun halvsjanser i form av dødballer.

Det er helt på tampen, dommeren legger til 4 minutter. For hva vet ingen. Det legges nemlig ikke til tid for innbytter i 5. divisjon. Skal man tro Fotballkretsen gjelder nemlig ingen regler i 5. divisjon. Her hersker det totalt anarki, fritt vilt. 5 minutter på overtid, etter Sarheims sjakktrekk med å ta ut IL Tempos bestemann defensivt Ketil Thorsø for å hale ut tiden, skal det skje. Freidigs innkomne tanksenter drar seg fri for første og eneste gang i 2. omgang og får godt treff fra kanten av 16-meteren. Halvei ser ikke skuddet og ballen smyger seg inn. 3-3 og Freidig jubler som om de skulle sikret seg cupfinalebillett. IL Tempo sliter med å ta inn over seg det som akkurat har skjedd. Hvordan kunne dette skje?

Shit happens og IL Tempo spilte en meget god kamp. Freidig ble til tider utspilt, latterliggjort og ydmyket, men fotball er ofte en kamp mellom to verdener. En verden bestående av spillere hvis intensjon er å spille ball på bakken og holde den i laget og en annen verden hvor det meste er resultatorientert. I denne kampen nøytraliserte til slutt disse verdenene hverandre, men det var IL Tempo som fikk klapp av Freidigs bruspulvergutter etter kampen. Måtte det være det signalet IL Tempo trenger for å fortsette å spille fotball på den måten Bruno Coelho gjør det og fortsette å gå i dueller som Robert Preller gjør det. Da er det ikke mulig å tape, selv om Freidig kanskje likevel står på toppen av tabellen når poengene summeres opp i september.

Lørdag 18. august venter bortekamp mot Mausund. IL Tempo gleder seg.