IL Tempo møtte i dag et av Trondheims, og kanskje Norges, styggeste fotballag. Stygg tenker du.. som i utseendemessig? Nei er svaret, selv om majoriteten for øvrig ikke er ”vakker og ven” heller. Jeg tenker først og fremst på et stygt fotballag i form av etterslenger, dritsnakk og generell ufin oppførsel. Vi mimrer tilbake til de herrens år 2006 når en FK Kvik 2-spiller fikk gult kort for å kalle en MEDSPILLER ”førbannja homo”. Dette er et kroneksempel på Kviks vanvittige fremtreden på fotballbanen. Her er fotballglede, sportsmanship og hygge byttet ut med grining, jævelskap og sutring. I fjor prøvde en ikke navngitt IL Tempo-spiller å kommunisere med en av Kviks detroniserte håpefulle. Jeg spurte på en høflig måte hvorfor i all verden han og resten av laget fremsto så bedritent og jævlig hvert eneste år. ”Høllj kjæften din, vi ska rykk opp i år”, var svaret jeg fikk servert. Vi møter altså et lag som år etter år har drømmer om å ”rykke opp”, men år etter år renner det altså mengder av dritt nedover likbleike Kvik 2-legger. For FK Kvik 2 er, og blir, et utsøkt eksempel på hvordan et femtedivisjonslag skal fremstå: rått, utrent og med skyhøye ambisjoner.

Fra morsom Kvik-humor over til mer dialektiske og, for Kvik 2, fremmedspråklige begreper med akademisk tilsnitt, altså voksen-snakk. For denne kampen skulle bli lilleputtspillere mot erfarne stjernespillere med nykker langt utenpå det tillatte. For selv om sistnevnte godt kunne lagt ned noen meter ekstra og omsatt banespill og ball posession til et stort antall flere mål, er det greit å også vise at IL Tempo behersker å kontrollere kamper og utnytte motstanderens feil og ikke bare spille et lag ut etter noter.

For IL Tempo spilte ingen god offensiv kamp i dag. Ros til Kvik 2 som på forhånd hadde lagt opp et stramt defensivt, destruktivt og kynisk forsvarsmønster uten så mye som en smule offensivt fiber. Det var topp mot bunn all over the place, men førstnevnte manglet både feel, flow, groove og Vegar Beider. Den annen tegneseriefigur, Erik Hoff, stod i mål med sine, fortsatt, gule og sorte sko og fikk dælje og orkestrere så mye han ville der bak. Det relativt ferske stopperparet Stein Arne Skretting og Arne Roar Hiller lot seg underminere av Hoffs autoritære opptreden og lot seg inspirere mens resten av laget slo vitser og liksomkeeperen og mobbet han for både dårlig spenst og spak kroppsbygning. Likevel skal det sies at Erik Hoff er den første keeperen som har holdt nullen denne sesongen for IL Tempo.

Kampen åpnet med mye ball for IL Tempo, spesielt for forsvarsfireren som grunnet god organisert Kvik-press hindret mange gode oppspill bakfra. IL Tempo fikk sjelden etablert spill inne på Kviks banehalvdel, men kom seg likevel til flere store sjanser som spissene ikke greide å omsette i tellende resultat. Sjansene kom dog mer som resultat av godt press enn av godt oppbyggende spill og samhandling, komplimentere ferdigheter, Nils Arne Eggen og alt det satans Roooo-sen-booooooooooorg-tullet som vi alle er så lei av å høre Roar Stokke, Erik Johansen, Per Arne Høgmo og gutta boys skralte og vralte om.

Gode gamle Erik skaut i vinkelen og Solem bomma på åpent mål igjen. Det koste litt å vær en ekte Gigant, med med Three Lions-kort og øl så trengs itj pæng. Ferden gikk te Strindheim og Myra kunstgress. 500 meter på moped, sykkel og bil. Ja, vi elske Gigantan fra Trondheim, IL Tempo e no best - det e itj tvil.

Utdrag fra nye IL Tempo-sangen, men nei, det er det ikke. Trubadurduoen Thyge 1 og Thyge 2 spilte på hver sin back, og spesielt sistnevnte, eller David Thyge Nielsen om du vil, imponerte med fornuftige pasninger og god kjemping. Thyge 1 hadde sin første langpasning for sesongen, hvilken burde blitt omsatt i mål, av det Solem konsekvent refererte til, som en nonchalant Eikebrokk som spilte seg sur og ble byttet ut kvarteret før slutt. Eikebrokk slengte skjorta i bakken, spyttet på logoen og forlot stadion i protest mot trener Sarheim uten å ta treneren i hånda.

På dette tidspunktet ledet IL Tempo 1-0, etter at Solem hadde servert en ferdigdempet pasning til Preller på 16 meter. Preller somlet en gang eller to, men det hele så relativt kaldt og behersket ut da han ventet ut en forsvarer og tåtuttet ballen i lengste hjørne. 1-0 og IL Tempos taktiske disposisjoner hadde gitt gode resultater. Bruno Coelho ble benket fra start til fordel for comeback-kid og nybakt pappa, den lyskestrekkbefengte Kent Stian Holmli, men slo grusomt tilbake og storspilte den timen han var på banen. Coelho mistet knapt en ball og var med på å etablere et konstant press mot Kvik og reduserte bortelagets forsøk mot Erik Hoff i IL Tempo-målet til klareringer i bakrom og dødballer fra egen banehalvdel.

Darell, som kom inn for Eikebrokk, lot seg ikke affisere av utenomsportslige hendelser og avgjorde kampen to minutter før slutt da han snappet et slapt tilbakespill og satte ballen i mål til 2-0 og seier for IL Tempo i en dårlig kamp, som ikke akkurat ble noe bedre av et Kvik-lag som var mest opptatt av å sparke ned IL Tempo-spillere, klage på dommeren og dryle ballen dit det tok lengst tid å hente den. Lykke til videre, skål for pokker og heisann så er det kamp allerede på fredag igjen. Da er Solem ute, men Bjaaland er inne og det skal dusjes, det skal koses og det skal skåles i nye 3 poeng. Innertier, strafferunde og nye kanossareferater fra IL Tempos redaksjonelle kanonkule.