Det var klart for sesongens siste seriekamp. Ingen av lagene hadde mye annet enn 3 poeng å spille, noe som tradisjons tro passer IL Tempo bra og er med på å sanke vanligvis høye skuldre. Det var med andre ord duket for fin-fotball på Terrabanen og fint skulle det bli. 4-1-2-1-2 formasjonen fra 2. omgangen mot Flatås ble videreført med Vidar Jenssen i en Socrates-rolle som anker. Med Preller og Rønning som henholdsvis Ballack og Strømstad på midtbanen. I en fri Bergkamp-rolle offensivt på midtbanen lå Eikebrokk.

Med flere midtstoppere ute med sykdom måtte John "Baresi" Johnsen steppe inn i forsvar for første gang i sin karriere. "Heller det enn benken", sa Johnsen og imponerte tidvis med flere sklitaklingers og gode oppspill. Først på slutten ødela Johnsen en sikker 8'er på børsen med sine sedvanlige ballmist feilvendt med mann i rygg. Da var det godt å ha Vegar "Keown" Olsen ved sin side som ryddet opp i kjent stil, denne gangen uten gult kort.

Kampen åpnet med et visst ballovertak til HIST, men dette var nok mest fordi det var dem som begynte med ballen. Formasjonen til IL Tempo fungerte godt og Johnsen satte seg tidlig i respekt. Jenssen og Eikebrokk fordelte baller kort og langt på midten og Preller og Rønning jr. løp og løp og løp. Sistnevnte sprudlet i en altfor offensiv rolle slik at Ove Hoff ble overlatt til seg selv ute på høyre side, da hjelper det ikke at mellomnavnet er Basma når man er alene med 3 spillere, ikke hjelper det på innleggene heller. Rønning jr. vant ballen på 35 meter, danset seg forbi tre spillere og dunket til fullstendig retningsubestemt som vanlig. Ballen smeller i kryssfestet og varskoet for dagens kommende supermål var satt. Etterpå ble Eirik tvunget ned i en mer defensiv indreløperrolle og mer så vi ikke til han denne kampen...

Men 1-0 skulle komme, og det måtte en Rønning til. En 10 kg lettere Joakim "Sørloth" Rønning brukte rumpa for hele sin vekt. Jokka står og drible i en ti minutters tid, vifte litt med ræva si og rista av sæ skyggen. Skyte ballen i mål og da e det ingen tvil. Måååååååååååål! Da e det fest på Terrabanen, Joakim løfter ballen med venstra og nesten helt borte i krysset. Standarden er satt.

IL Tempo spiller leken fotball og HISt forsøker å spille med på notene. Det er tidvis ampert og aggressivt. Det er temperatur selv i en relativt ubetydelig kamp og det er med på å sette en god ramme for god fotball. IL Tempo er hele tiden hakket vassere og mer presise enn HIST og kommer til de største sjansene. Likevel står det bare 1-0 til IL Tempo ved pause og det er kanskje greit. HIST har én stor sjanse i omgangen foruten en rekke cornere, det skuddet avverges på utmerket vis av sesongdebutant og IL Tempos 11. keeper for sesongen, Stig Arild Gulbrandsen, eller Jussi Jässkilainen om du vil.

I pausen gjøres to bytter. Guttormsen og Vammevoll kommer inn for Brødrene Rønning Brothers. Om det var byttene som gjorde sakene sine eller rene tilfeldigheter vites ikke, men 2. omgang starter med uhorverlig mange overgangsmuligheter for IL Tempo. Preller er sentral i mange av dem. Erik "Julian Dicks" Hoff bryter på venstre, i enda en god kamp for IL Tempo, spiller fri Preller som tar med seg ballen. Preller spiller så fri Eikebrokk på 25 meter som skjærer inn i banen. Treffet med venstra er klokkerent og ballen synger i lengste kryss etter en bananvri på slutten. Årets mål? Nei, det skulle komme senere.

Minutter senere. IL Tempo får corner og Joakim Rønning ligger og lusker utenfor 16-meteren. Rønning har sett Hoff ligge der før og få muligheten på volley, er Rønning sr. sugen på det samme? Nei. Eikebrokk legger corneren knallhardt med underskru ut i returrommet. Rønning setter pannebrasken til og det er så teknisk, så hardt. Rønning legger hele sin vekt bak headingen og ballen smeller i nettet bak HIST-keeperen som er sjanseløs. Joakim Rønning scorer sitt andre for dagen, på en heading! Fra 16 meter!!

Kampen virker nå definitivt avgjort og HIST begynner å gå lei. Spesielt én episode huskes når Joakim Rønning løper enkelt fra sin oppasser. Oppasseren blir sint og grisetakler Rønning bakfra når ballen er 3 meter unna. Dommer Sneeggen gir et oransjefarget kort, men hvis ikke slike taklinger er rødt kort, er ingen taklinger rødt kort. Men vi lar det ligge. 20 minutter før slutt får HIST et slags håp med sin 1-3 reduseringen etter kombinasjonen sløvt forsvarsspill og veldig flask med sleivtreff og returer. Gulbrandsen kan intet gjøre.

IL Tempo skal likevel få siste ordet i denne kampen når Vegar Olsen spiller fri Vidar Guttormsen på venstre siden. Guttormsen avanserer innover i banen, får keeper over på feil fot, og smeller ballen kontrollert i korthjørnet. Det er 4-1 til IL Tempo avslutter sesongen med stil. I en velsmakende fotballkamp viser IL Tempo at det absolutt er mulig å spille kirsebær med de store, også på et underholdende vis. 4-1-2-1-2 formasjonen fungerer mye bedre defensivt enn en flat og passiv 4-4-2, og det gjelder nå å bygge videre på formasjonen som IL Tempo hadde slik suksess med i 2004-sesongen. Neste år!

NESTE ÅR!!!!