Fikk krampe tidlig i 2. omgang og måtte etter hvert stille seg i mål. Husby fikk også krampe, så Jokka måtte ut på banen igjen. Fikk krampe i begge bein etter å ha haltet rundt på ett bein i 20 minutter. Ble dratt sittende av banen med strake bein.

11 spillere og ingen keeper møtte opp på Terrabanen til denne uhyre viktige kampen mot dumpekandidaten. Resultatet fra Charlottenlund 2-HIST fra tidligere på dagen ble holdt hemmelig, men med 1-1 i det oppgjøret er IL Tempo på vei inn i opprykkskampen igjen. Øya FC slo Lade FK 5-4 dagen før og om et par resultater til går IL Tempos vei kan denne sesongen bli langt mer hyggelig enn den så ut til å bli. Med seier i dag ville IL Tempo tangere klubbrekorden med 4 strake, og mot stakkarslige National 2 burde vel ikke det være noe problem..?

Erik Hoff måtte starte i målet, men varslet på forhånd at han kunne ikke stå mer enn 1. omgang. Vidar Jenssen var på vei for å erstatte han fra pause av, men 40 minutter var ikke nok for å fortære enn 500 grams cheeseburger uten salat, ketchup og dressing. Vidar Guttormsen fikk sin debut i bofelleskapkollega Ivers' fravær, mens helten fra Lade FK-kampen Thomas Mjølhus fikk fornyet tillit i midtforsvaret sammen kaptein Olsen.

Kampen åpnet med få sjanser. IL Tempo slo mye langt og brukte altfor lite tid i oppbygningsfasen. National 2 sprang som løsslupne høns og forsøkte uten å lykkes å presse IL Tempo ut av stilen, de kom i alle fall sjelden utbytte av presset sitt. Rundt 10 minutter ut i kampen fikk IL Tempo sin belønning, dog uten at de helt fortjente det. En angrepskåt Thomas Mjølhus mottok ballen fra Vidar Guttormsen og avanserte i lange klyv. Ballen fikk en herlig sprett på en tue og ballen duppet perfekt over keeper og i mål.

Minutter etter ble den korpulente Tor Haakon Bjørgum spilt gjennom av superflikker Robert Preller, sistnevnte lykkes for første gang i karrieren med en flikk, og Bjørgum gjorde ingen feil til tross for sting krampe i hjertepumpa i avslutningsøyeblikket. Bjørgum gjorde tegn mot Gud og mer enn antydet at tilskuerne hadde mer i vente. Men da gikk piffen ut av både Bjørgum og resten av IL Tempo. Omgangen derfra og ut var en sann katastrofe og laget hadde knapt flere trekk enn 3 før ballen ble overtatt av motstanderen.

National 2 utnyttet arrogansen IL Tempo utviste og reduserte etter en feilaktig idømt corner. En National-spiller fikk gå opp relativt umarkert og det var altfor lite skjorteholdning og ukvemsord i avslutningsøyeblikket. Ballen dalte inn i lengste kryss og keeper Hoff var så langt unna at han måtte ha brukt kikkert for å se ballen. Ikke mange minutter senere har Eirik Rønning bestemt seg for å drite seg ut nede ved cornerflagget og skal dra tuttis på 3 mann samtidig i stedet for å klarere til innkast. Utrolig nok lykkes avdriblingsforsøket, men idet Rønning skal spille ballen videre blir han grisetaklet bakfra. Dommeren har ingen planer om å blåse frispark og National er plutselig alene med keeper og det står 2-2. Frustrasjonen er i ferd med å punktere IL Tempo-ballongen og spillerne fokuserer all kraft mot dommeren. Dommeren er i det gavmilde hjørnet og deler ut gule kort i hytt og pine til begge lag. Et frispark her, et gult kort der.

I pausen får IL Tempo-spillerne en aha-opplevelse, noe av det samme John Johnsen fikk på Lerkendal. Det innføres krav om at fokus må flyttes fra dommeren og inn på individet. Spillerne må tenke på seg selv, gjøre jobben, løpe mer enn i 1. omgang og begynne å vinne dueller. Bruno Coelho og Robert Preller tar oppfordringen på ordet og går ut på banen med en vinners instinkt. Også Vidar Jenssens inntreden er med på å skape ro og humør i laget. Man skal ha dårlig humor for å ikke trekke på smilebåndet av Jenssens grandiose duellspill hvor han vinner hodedueller med ryggen gang på gang.

Kampen vipper, National fortsetter å stå høyt, men verken Tor Haakon Bjørgum eller Robert Preller, som nå danner spissduo etter Joakim Rønnings krampesprang, lykkes på sine to forsøk hver alene med keeper. National på sin side er ikke spesielt farlige, men pumper ball på ball inn i IL Tempos 16-meter. Mjølhus og Olsen spiller nå langt bedre enn i 1. omgang og har god kontroll. Formasjonene sitter bedre defensivt, men IL Tempo sliter med å finne et godt oppspillsmønster offensivt. Kaptein Olsen krever forandringer og insisterer på at Eikebrokk må opp som spiss. Eikebrokk er lydhør og det rokeres. En rekke forandringer er i tillegg foretatt. Preller spiller høyre flanke, Coelho venstre flanke. Jenssen og Guttormsen spiller sentralt, Husby har måttet stille seg i mål, etter at både Guttormsen og Rønning har stått i mål før han. Joakim Rønning har krampe og halter nå omkring på høyre back til konstant latter fra sin nærmeste familie på motsatt back.

Byttet skulle gi umiddelbar effekt, Eikebrokk felles 4 ganger på sin vei, men kjemper seg videre og fyrer løs fra 18 meter. Ballen ruller såvidt over linja og IL Tempo er fortjent i føringen 3-2. IL Tempo har nå løftet spillet betraktelig, mye takket være Joakim Rønning som går på konstante offensive løp med krampe i begge bein. Det hele kulminerer med at Rønning får krampe i begge bein og må trekkes sittene av banen. Situasjonen ble ekstra morsom ettersom IL Tempo nektet å spille ut ballen for at Rønning skulle få hjelp.

National girer nå opp og tyr til lange baller som Mjølhus og Olsen header unna. Til slutt får IL Tempo mulighet de har ventet på og Preller spilles gjennom av Eikebrokk. Alene med keeper gjør Preller ingen feil og kan score sitt 2. mål for resten av sesongen. IL Tempo tar dermed sin 4. seier på rad og kan for alvor melde seg på i opprykkskampen over de neste 3 kampene hvor laget møter opprykkskonkurrentene Charlottenlund 2, Øya FC og Tiller 2 på rekke og rad.