Eivinds trener-disippel stod frem som en talentfull trenerspire fra sidelinja. Backa opp medspillerne i samfulle 90 minutter og mistet til slutt stemmen. Har han også mistet fotballferdighetene - hvorfor spiller han ikke lenger?

Det har gått en uke, inntrykkene har begynt å synke inn, ny-positivismen er i ferd med å sette seg med tanke på ny kamp på fredag mot Tiller 2, og treningsoppmøtet er igjen oppadgående. Nær sagt alle IL Tempo-spillere fikk seg en skikkelig trøkk etter tapet for Øya FC. Følelsen av å til tider spille ut et usikkert Øya FC-lag fant sitt motstykke i Øya FC's nådeløse uttelling på dødballer og en kontring. IL Tempo eide området mellom 16-meterne, Øya FC eide resten.

Før kampen ble det snakket om et luksusproblem, som på mange måter kanskje kan minne om Rosenborgs. Det man beskriver som et luksusproblem, er antallet gode spillere som alle har gode kort på hånden i kampen om en plass på laget. Trenerens jobb blir vanskelige og i dette tilfellet ble det valgt å satse på de såkalte beste fotballspillerne, til tross for at de ikke ble valgt til å fylle sine vanlige posisjoner. Et taktisk kaos blir justert av kloke fotballhoder og IL Tempo spiller seg ofte strålende ut av forsvar. IL Tempo spiller seg strålende gjennom Øya FC sin midtbane, men så stopper det opp. Frykten for å gå på defensive blemmer forringer det offensive behovet. Frykten for baklengs overgår behovet for scoringer og det stagnerer.

Meningene har vært mange, og de er delte. Det finnes de som finner stor glede i såkalt underholdningsverdi og godt spill, per definisjon at ballen holdes på bakken, med få touch og selvfølgelig: i laget. Andre finner løsningen på IL Tempos problemer i lagets mangler, nemlig det defensive og hovedsaklig dødballer. En tredje populær teori er å slippe alt løs, fjerne alt taktisk tåkeprat og sette alle kluter til gjennom høyt press, gjenvinning og "angrep er det beste forsvar"-holdninger.

Kampen i seg selv var en jevn batalje. Øya FC stilte med en defensiv oppsetning med mye defensive fibre. Offensivt stod laget som ventet igjen med én god midtbanespiller, en venstrefoting med fortid i Molde, en lynkjapp spiss, hvis rykte skremte vannet av IL Tempos stoppere og en rutinert spiss med kløkt og enkle løsninger som sitt største våpen. Midtbanespilleren foret spissene og spissene scoret målene, oppskriften er enkel og kan på mange måter minne om IL Tempo for noen år tilbake med legenden "Haaken" på topp.

Øya FC tok ledelsen etter få minutter. Erik Hoff fremstår som alt annet enn en høyre back denne kampen, og virker mer opptatt av å unngå skrubbsår på skinka og unnviker alle taklinger. Det skjer på 1-0 målet når Øya FC bryter høyt (foran Hoff) og setter opp spissen som utnytter rommet bak IL Tempos høyreback. Avslutningen er solid og bestemt i lengste hjørne og Jostein Vinjerui får bare fingertuppene på ballen. IL Tempo er oppgitte og det er igjen personlige feil som ligger som grunn for baklengsmålene.

Fortjent eller ikke er vanskelig å si så tidlig i en kamp, men omgangen sett under ett, var det totalt sett i alle fall ikke ufortjent at det stod uavgjort til pause. Erik Eikebrokk besørget utligningen etter at en motspiller handset på 17 meter. Frisparket ble dunket inn i keeperhjørnet. Samme mulighet oppstod 10 minutter senere, da dommeren utviser manglende autoritet når han ikke viser ut keeperen. Jo Darell kjemper til seg ballen på 18 meter, runder keeper og blir felt av bakerste mann. Regelen sier at bakerste mann-begrepet ikke lenger spiller noen rolle. Det skal gis rødt kort ved en såkalt professional foul, som utløses ved at en spiller fratar en motspiller en opplagt scoringssjanse. Darell ville hatt åpent mål fra 10 meter om han ikke ble sparket ned. Eikebrokk fyrer løs mot en enda større mur og en enda reddere keeper. Dessverre går skuddet 10 centimeter utenfor krysset.

I pausen blir det sagt og gjort lite konstruktivt, det settes fokus på lite og man skal merke fra starten av 2. omgang at spillerne står flere hakk tilbake for den ønskede konsentrasjon. IL Tempo opererer nå med store rom mellom lagdelene og det oppstår såkalt hawaii-fotball. En slik type fotball behersker Øya FC best og utnytter bakrommet som oppstår i IL Tempo-laget. Forsvaret står rettmessig høyt, men presset på Øya FCs forsvarsspillere er altfor dårlig og knapt tilstede. Øya FC-spissene er raske og får god tid til å time. Hoff er plutselig borte fra høyrebacken og Jostein har klare startproblemer i målet og dermed 3-1.

2-1 kom bare minutter før når Erik Hoff lager et tåpelig frispark mot feilvendt spiller noen meter fra sidelinja på høyde med 16-meter. Utrolig uklokt gjort IL Tempos egenskaper på dødball tatt i betraktning. Det gikk som det måtte gå og Jostein Vinjerui header utrolig nok ballen i eget mål etter en solid puff av Øya FCs "lure" kaptein. Man kan spørre seg hvor mannen på hjørnet av 5-meteren var? Elementært...

På stillingen 3-1 gir IL Tempo selvsagt opp. Øya FC har ikke behov for å score flere mål og det er kanskje hovedgrunnen til at det ikke blir flere mål enn et på overtid. IL Tempo legger om til 3-4-3 i jakten på mål, men det hele bærer preg av panikk og kaos, enn plan og samhandling. Altfor tidlig mæler backene ballen i angrep på første sjans uten at noen får tid til å time bevegelsene og gå på løp.

På overtid kløner Eikebrokk det til som bakerste mann og Vegar Olsen må ty til ufinheter i sin unnsetning like utenfor 16-meteren. Josteni Vinjerui gir en håpløs retur på et håpløst skudd og en Øya FC-spiller er selvfølgelig først på returne. 4-1 og alle tenker: "Opprykket går i vasken enda en gang." Det er her IL Tempo-spillerne befinner seg på et sørgelig mentalt plan. Det evinnelige tåkepratet om opprykk og at dette mannskapet bør leke seg til toppen av 4. divisjon. Virkeligheten er dog en annen. Fokus må hovedsaklig ligge på innsats fremover. Om innsats er skjelettet, er gode holdning, disiplin og konsentrasjon viktige muskler for å bygge et fysiologisk maktsentrum. Det skorter ikke på talentet, men man må ikke tro at man kommer spesielt langt bare på talent. De resterende klisjéene om spilleglede, humør osv. går vi ikke inn på nå, men de vil bli tatt opp foran møtet med Tiller 2, for da skal IL Tempo virkelig vise hva som bor i laget. Fokus da blir verken opprykk eller underholdningsverdi, men duellspill, løpskraft og vilje. For da kan man kanskje vinne kamper i stedet for å tape dem...