For
å ta det siste først, er
det viktig å stikke begge fingrene
i jorda og innrømme at dette
ikke var noen stor forestilling rent
underholdningsmessig. Ingen bombe at
Skaun kun stilte med raketter, men den
gemene tilskuerhop som møtte
opp Terrabanen hadde nok regnet med
noe annet enn kinaputter og et og annet
stjerneskudd fra IL Tempo sin side.
Likevel skal man ikke være mer
kravstor enn å finne positive
ting å ta med seg fra oppgjøret.
IL Tempo stiller med 4 sesongdebutanter
som alle kommer inn ved pause. Christian
Husby, Jo Darell, Jan Roger Jenssen
og Marius Eide gjør seg på
ingen måte bort og viser at bredden
i IL Tempo-stallen denne sesongen er
kanskje den beste noensinne. Da får
det så være at kjemien og
samhandlingen ikke sitter som et skudd
allerede i første kamp. Lunta
er tent, snart skal det smelle!
Eivind Bjaaland ledet sine tropper for
siste gang før han returnerer
fra studietur til Riga. Her skal Bjaaland
skaffe seg nye impulser, fylle på
med nyttig fotballtaktisk ballast og
utvikle egen-pedagogiske prinsipper.
Ikke minst dette, samt påfyll
av ny energi vil forhåpentligvis
gi mye godt tilbake til IL Tempo utover
sesongen. I de 3 første kampene
må laget klare seg selv med spillerutvalget
Olsen/Johnsen i spissen. Trenerkonsulent
Geir Bekken er nevnt som backup, men
coach-talentets graviditet kan sette
en stopper for akkurat dette.
Diskusjonene rundt laguttaket til denne
kampen og seriestarten har gjort mange
hveteboller hete denne helga. Coach
Bjaaland benektet ikke ryktet om mange
søvnløse netter, men benektet
heller ikke at dette hadde mer med overdrevent
inntak av alkohol å gjøre,
enn funderinger over hvem som skal spille
hvor, formasjon osv...Ivers måtte
til sin store fortvilelse spille stopper
i fraværet av Bjaaland selv, Steinaldo,
Sarheim og stortalentet Roar Waage,
som prøvespilte sist tirsdag.
Siden har vi ikke sett snurten av den
hårfagre stopperprimadonnane,
ryktene vil ha det til at prestasjonsangst
og mangel på selvtillit skal være
grunnene.
Dette har ikke lignet på et kampreferat
så langt, og ikke skal det ligne
på noe heller. Skaun BK lignet
mest på Norge, fantasiløst,
men tidvis effektivt. Lange baller opp
på en omskolert midtstopper, som
i tillegg til å knuse IL Tempos
midtstoppere i hodeduellene, elget seg
gjennom på egen hånd og
dunket inn 1-0 etter kvarteret i 1.
omgang. IL Tempo ble tatt på senga
i overgangen etter å ha mistet
ballen håpløst i offensiv
sone.
Minuttet etter stod det 1-1. Magnus
Skjæret rev seg fri på høyre,
Robert Preller skar inn sentralt og
hoppet over innlegget til førstnevnte.
I rom 3 nærmest, dukket elegante
Bruno Coelho opp og omsatte overlegent
pasningen i lengste hjørne. Superangrep.
IL Tempo beviste for alle fotballelskere
at enkelt og pent hører sammen
i god underholdning.
Hadde ikke IL Tempo blitt tatt på
senga tidligere denne kampen, skulle
de få en ny sengeleksjon midtveis.
Ivers ble lei av å tape hodedueller
og puffet spissen i ryggen i satsen.
Skaun BK tenkte raskt og plasserte ballen
i tomt mål mens Jystad satte opp
muren. IL Tempo hadde lært av
tidligere feil og satte midtbanen i
mur, men noen glemte å stille
seg foran ballen. Oppgaven var enkel,
men likefullt kritikkverdig og dommerne
fikk huden full. Men ikke så lenge,
alle husket etter hvert å ha sett
slike episoder på tv. Dommeren
trenger ikke å blåse to
ganger, det er kun om frisparkeksekutør
vil vente på å få
muren 9 meter unna.
Eikebrokk misbrukte sjanse etter sjanse,
men omsatte sin 3. mulighet bare minutter
før pause da Preller vant ballen
høyt. Skuddet fra 16 meter var
utagbart for keeper og IL Tempo hadde
slått tilbake for andre gang denne
kampen. Sterkt!
4 bytter i pause. Eide, Husby, Jenssen
og Darell inn for Hoff, Skjæret,
Coelho og Rønning. En sterk benk.
Kampen vippet en liten periode, før
IL Tempo tok grep om kampen. Skaun virket
slitne og mye tydet på at de hadde
brukt opp det meste av energiet, trøkket
og engasjementet i 1. omgang for å
lindre manglende tekniske og løpsmessige
ferdigheter. IL Tempo begynte å
presse høyere og gjenvinningene
kom ofte, de kom høyt, de kom
i det hele tatt.
Jo Darell, regionens desidert beste
keeper i en årrekke, har litt
av en historie bak seg. En lang historie,
så lang at vi ikke kan bruke IL
Tempos midler til å berette om
den. Gjorde seg bemerket som spiss på
Strindheim Interkrets og viste tidlig
prov på sin agenda denne dagen.
Etter en tofotsdragning som han smelte
over, viste han måltjuvegenskaper
da han stakk fra langtåa etter
at Preller vant duellen med keeper.
3-2 til IL Tempo, og det skulle bli
mer fra samme mann.
Ikke mange minutter senere oppstår
en ny duell av samme art. Preller vinner
enda en hodeduell og ballen er farlig
nærme keeper. Darell vise prov
på ureddhet og mot og strekker
igjen frem denne omtalte tåa.
2 mål i debuten, matchvinner og
4-2 til IL Tempo. Resten av kampen blir
en transportetappe. Skaun BK kommer
til en god sjanse etter at Jystad gjør
en dårlig utboksing, men det sklir
av stanga. IL Tempo vinner på
en dårlig dag, noe som er en egenskap.
Og at laget på veien slår
tilbake etter å ha ligget under
to ganger, er også noe som ikke
har vært en kjensgjerning ved
IL Tempo tidligere sesonger.
Før-sesongen har dermed gitt
følgende uttelling: 5 seire -
1 uavgjort - 1 tap. 24 mål for
og 16 mål imot. Potensialet er
der, men det er på fredag alvoret
starter, at laget kan omsette et flott
treningsgrunnlag i poeng og intensjoner
om opprykket skal utleveres. 5-1-1 betyr
ingenting om de neste 7 kampene gir
1-1-5. Sesongen starter på fredag,
da kan vi ikke ligge under etter 15
minutter. Da skal kampen for lengst
være avgjort, mot en av avdelingens
tøffeste motstandere, ruttisene
til Kolstad - flere med fartstid i høyere
divisjoner. "Keep you heads up,
but keep your studs higher," for
å sitere Ivers fra sin periode
i Australia...
|