Ikke nok med at Jenssen spilte sin beste kamp i IL Tempo-karrieren, han spilte den med, ifølge seg selv, rumpa ute av ledd. Jenssen scoret også for første gang for IL Tempo siden 2002, eller for første gang på 44 kamper om du vil, nesten 4000 minutter.

Med Bruno Coelho plutselig tilbake i Madeira for å forsøke å filme seg til en skuespillerrolle i den portugisiske versjonen av "Gudene må være gale 2" var IL Tempo plutselig en mann short, eller som man sier på portugisisk una puta moderato. 10 menn hvis ære skulle bli vanæret i århundrets mest loddrette regnvær på Flatåsen kunstgress. For Magnus Sarheims isse ville Kafkas torturmaskin vært for rene charterferien å regne sammenlignet med denne dråpetorturen.

Oppvarmingen ble foretatt under benken, som dessverre ikke holdt vannet ute. Benken minnet på mange måter om Flatås' midtforsvar, den slo sprekker under press og den måtte stå sin prøve for gjennomslag fra alle kanter. Fisken svømmer best i det våte element, men Flatås gjorde som fuglen, satte sine vinger høyt i banen og fordelte ballen deretter. IL Tempo på sin side briljerte tidvis langs bakken, varierte med geniale langpasninger, kom til store sjanser, men led både psykisk og fysisk under det fryktinngytende faktum at laget var en spiller mindre enn Flatås.

Dagens Flatås-lag var av et helt annet kaliber enn det som møtte IL Tempo tidligere i sesongen. Den gang da møtte IL Tempo et lag av 1. års seniorer, denne gangen hadde Flatås hentet inn en rekke spillere fra Flatås 2, i sin iver etter å få oppmerksomhet på nettet. Den oppmerksomheten tilskrives kun Robert "Robban" Kristiansen som betalte 250 kr for å få beskrivelsen Flatås' beste spiller, spesielt i rollen som sentral midtbane, tenker vi Skammelsrud? Nei, vi tenker Gammel, gamlere Gammelsrud. Langt, lengre, langt, men med assist og scoring.

Flatås opp i ledelsen 1-0 etter at debutant Pål Vammevold kaster et innkast rett til en motstpiller på 20 meter. Presset på ballfører er dårlig og skuddet fra 20 meter glir under Håkon Loe Johansen som burde avverget. IL Tempo svarer umiddelbart og skaper sjanser selv med en mann mindre. Jenssen og Preller sprudler og går på en rekke offensive løp. Det er også disse to som står bak IL Tempos to feteste tilbud, Jenssen skyter bl.a. rett på keeper fra 2 meters hold med hele målet gapende. Flatås øker til 2-0 når en av deres spillere får gå upresset og fyre løs fra 20 meter. Dette står seg til pause og grep må gjøres på sidelinja. Darell vrenger av seg dongeribuksa og tar plass mellom stengene. IL Tempo legger om til noe som minner om 4-3-3, med Loe-Johansen på venstreback, unge Hoff på høyre back og Vammevold på topp sammen Eikebrokk og Bjørgum. Resten spilte forsvar eller midtbane.

IL Tempo med et bare tidlige forsøk, entusiasmen er nå gnistrende og IL Tempo setter høyt press. Faktum er at herfra og ut har Flatås knapt en tå med i det som skjer. IL Tempo kjører fullstendig over hjemmelaget og det er fullt fortjent når Eikebrokk snapper et utspark fra keeper og dunker inn 2-1 fra 10 meter ute. Flatås går rett i angrep og øker til 3-1 på sin første mulighet i omgangen. Skulle IL Tempo la seg knekke?

Neida, Jenssen og Eikebrokk maner laget til angrep. Jenssen storspiller, vinner alle dueller, slår knapt en feilpasning og lar sistnevnte boltre seg forover på banen. Flatås-muren slår til de grader sprekker og det totalt anarki preger de interstatlige forhold. Erik Hoff har begynt å herje på høyresiden, slår flere livsfarlige innlegg og på motsatt side har Tor Haakon Bjørgum begynt å gå på defensive(!) løp. I forsvar doser Vegar Olsen vekk alt som er, skremmer vannet av Flatås-spillerne som lar all frustrasjonen gå utover dommer Haugland som villig vekk deler ut gule kort.

3-2 reduseringen er det reneste supermål og en het kandidat til årets mål, og hvem var det ikke som måtte stå bak om ikke Vidar Jenssen? Pål Vammevoll spilles fri på høyre vingen, drar av en mann og spiller til Erik Hoff. Hoff slår ballen knallhardt ut på 12 meter hvor Jenssen bredsider ballen knallhardt tilbake i keeperhjørnet. Det er 3-2 og Jenssen har scoret for første gang på 44 kamper. Ikke lenge etterpå står det 3-3, IL Tempo ruler på Flatåsen. Preller kunne ikke la være å smile i flere minutter etter å ha satt opp en trekant med Eikebrokk. Preller får ballen tilbake og spiller fri Bjørgum som slår tuttis på sin back ute på venstre. Innlegget går helt over på bakerste stang, hvor først en glidende Vammevold bommer på åpent mål før Erik Hoff dukker opp som ut av intet og dunker ballen opp i nettaket. Det står 3-3 og det er fortjent.

IL Tempo lukter 3 poeng og seier og det er ingen som tenker kryss på tippekupongen. Det skal vinnes og arrogansen og selvransakelsen mister sitt fokus. Jenssen går glipp av 10 på børsen idet han mister ballen utilgivelig med brystkassa vendt mot eget mål. Flatås snapper og Jenssen må spenne krok for å unngå baklengs. Gult kort og frispark fra 20. Robban skyter det første i muren, men får utrolig nok ballen tilbake og fyrer av igjen. Darell ser ikke utgangen på skuddet og ballen suser inn i lengste hjørnet. Det er et ran, men det er fortsatt tid igjen.

Og svaret skal komme kjapt. Først fyrer Eikebrokk løs fra 25 meter, knallhardt rett på keeper som må gi retur. Olsen bommer utrolig nok fra 3 meter ute, mens Vammevold skyter utenfor. Så er det Bjørgum som får muligheten ute på venstre etter å ha blitt satt opp av Eikebrokk. Bjørgum gjør ingen feil, spiller ballen forbi oppasseren og kaster seg omkull over beinet hans. Det er ingen tvil, det er straffe, Bjørgum tar det selv og scorer med det i 4. kamp på rad. Det står 4-4.

IL Tempo satser alt forover det siste kvarteret, men kreftene er i ferd med å ebbe ut. Smaken av uavgjort smaker i kveld som seier, men med litt mer flaks, med én mann mer fra start av, hadde det smakt som gull. Følelsen er god, slik innsats og moral er verdt å samle på, å ta med seg videre. Neste år, gutta! Neste år!