Stor usikkerhet knyttet til begge lags mannskap før hatoppgjøret på Lade kunstgress. Banen var i elendig forfatning, ja faktisk dårligere enn referenten noen gang kan huske å ta sett den. Kunstgresset var nærmeste fraværende, dette var sand direkte fra de egyptiske ørkener. Det var ikke bare fordi at Lade FK ikke hadde noe å by på fremover i 1. omgang at Ove Hoff benyttet anledningen til å bygge sandslott.

Om banen var i dårlig forfatning, var Lade FK enda tristere. Det er vanskelig å tenke seg at det er bare 10-15 år siden disse gutta var på vår egen alder. Hårfestet blir bare høyere og høyere, gangskjæret trangere og trangere og innbyttene flere og flere. Uten å rose IL Tempo-spillerne opp i skyene etter en sommerferie på veldig bedagelig treningsnivå, fremstår "Gigantene" som atleter i forhold. Likevel må man frykte et lag som Lade FK, da de har fremstått som IL Tempos nemesis fremfor noen de siste sesongene. IL Tempo må helt tilbake til 2003 for å finne sist gang laget slo Lade FK.

Kampen åpnet også bedagelig. Litt ta og føle på for begge lag. Lade FKs taktiske hjørne hadde funnet ut tre trekk for å spille ut IL Tempo. Den ene var å spille fri nyinnkjøpte Johannes "Johs" Halvorsen i korridoren mellom rom 1 og 2 på IL Tempos nybygde midtbanedepartement. Etter instrukser fra høyere hold justerte Johnsen og Skjæret dette og Lade FK måtte ty til plan B, som var enda dårligere enn den første. Denne gikk ut på å spille opp Tom Arild Vanvik mellom IL Tempos forsvar og midtbane, men man trenger ikke være fotballekspert for å se at Vanvik har spilt midtstopper hele livet.

Plan C var trolig den som fungerte best for Lade FK og ble praktisert de siste 20 minuttene av kampen. Den er like enkel som den er underholdende. 6-3-1 og typiske lange baller på virvelvinden Frank Walstad, som i følge Lade FKs hjemmesider har skrytt på seg å være Norges minste fotballspiller. Walstad fikk lite hjelp av 5. divisjons mest løpssterke midtbane, men de løp dessverre bare hjemover denne mandagen på Lade. Walstad ble arg, men fikk sin velfortjente belønning da han straffet Ove Hoff 5 minutter før slutt.

Om det var IL Tempo som presset Lade FK bakover på banen eller om sistnevnte bevisst la seg lavt, er totalt uinteressant, men IL Tempo fikk bygge opp angrep på angrep i starten av kampen. Toleransen var stor og ballmistene var få. Eirik Rønning og Magnus Skjæret gikk på utallige løp og ble spilt gjennom gang på gang av Johnsens og Eikebrokks langpasninger og Bruno Coelhos små, lekre stikkere. Sjansene var mange, de var store, de var i det hele tatt noe som burde ført bortelaget opp i en tidlig fortjent ledelse. Men det var portugisiske tendenser som skulle legge grunnlaget for ledermålet.

Bruno Coelho gikk på et av sine typiske løp inn i ingenmannsland med en ting for øyet, nemlig å kaste seg så kort han er og falle hardt, rulle langt og utøve dramaturgiens kunst. Dommeren bet på agnet og belønnet "Oscar" med et frispark fra cirka 17,543 meter. Erik Eikebrokk lot seg ikke be to ganger og klinket ballen i keeperhjørnet etter formaning fra Johnsen. Johnsen sa etterpå som sant er; "Verre er det ikke." IL Tempo fortsetter å trille kula, men mister etter hvert tålmodigheten som så fint preget laget i 1. omgang. Alle tror plutselig de har Beckham-fot og skal høste assists etter geniale langpasninger. Referenten mener at det er kun én spiller på dette IL Tempo-laget som bør slå pasninger på lenger enn 10 meter, og det er ikke Erik Hoff.

Ved pause asosialiserer IL Tempo seg som best de kan, og landslagsduoen Morten Solem og Daniel Forfang gjør seg klare for sine debuter. Duoen er vant til å være i vinden, men at det skulle være så kort vei fra kulen på Granåsen til Lade kunstgress, hadde de kanskje ikke trodd. Solem markerte seg tidlig på spissplass med stor arbeidskapasitet og tekniske finesser som på de første forsøkene virket verken spesielt polerte eller gjennomtenkte, men Solem skulle slå tilbake. En annen digresjon for hoppduoen er at de i dag måtte gjøre seg klar for 2. omgang, noe de ikke har for vane å gjøre i hoppsammenheng.

Nok harselas og fjas, la oss komme inn på kampen. Starten av 2. omgang var rimelig lik den første og Lade FK fortsatt med sine planer, men manager Hjørnevik fikk ikke gehør for sine dotter og streker og linjer på taktikktavla. Hvorvidt det var sprittusjen, taktikken eller spillernes forståelse det var noe galt med, er vanskelig å si, men det fungerte på ingen måte. IL Tempo skapte sjanse på sjanse og Tor Haakon Bjørgum hadde to fete tilbud på blank goal midtveis i omgangen. IL Tempo luktet på en kamppunktering, men Lade FK skulle slå plutselig og overraskende tilbake. Eikebrokk opererte i denne perioden som stopper, til Olsens store fortvilelse, som svarte med å spurte i angrep så fort anledningen bød seg, og det hele endte med at Eikebrokk på klønet vis felte julegrisen Vanvik innenfor 16-meteren og Bromet fikk muligheten fra straffemerket. Straffesparket var så midt i mål som det var mulig å få det og det er også tvilsomt om ballen hadde nådd frem til mållinja om Ove Hoff ikke hadde plukket opp kula. Ellers skal man nevne at Jaques Bromet nå har spilt én kamp på rad uten gult kort, for første gang i sin karriere.

Bromet rev seg i håret...og IL Tempo stormet i angrep. Et innlegg fra høyre ble stanget i kryssfestet av Robert Preller, og IL Tempo tok tilbake initiativet. John Johnsen spilte opp Morten Solem sentralt og Solem lot seg ikke be to ganger. Lade FK-kaptein Roger Karlsen så ut som en skolegutt i duellen med debutanten og skuddet med venstra så overlegent kontrollert ut. 2-0 til IL Tempo og kampen virket punktert.

IL Tempo cruiser og John Johnsen mer enn én gang antyder at han ønsker å forlate banen for å dra i en av sine utallige bursdagspartyet dette året. Han holdt på å få tilslag på forespørselen, men det var før Ove Hoffs berg-og-dalbane-kamp skulle ta en runde til. Et svakt frispark fra 20 meter spratt foran Hoff som mistet ballen. Walstad luktet på returen og satte den enkelt i mål fra 2 meter. 5 minutter igjen, Johnsens forespørsel ble totalt avvist og det lå an til en dramatisk sluttspurt på Lade kunstgress. Lade FK pumpet baller inn i bakrom og IL Tempo ble med på showet. Ball på ball ble altfor enkelt mistet og Lade FK fikk for første gang i kampen være med på å prege tilstandene. Ove Hoff revansjerer tabben sin og fister et skudd med retning krysset på fantastisk vis over. På den påfølgende corneren header en Lade FK-spiller fra 5-meter via en IL Tempo-spillers hode og i tverrliggeren. IL Tempo får til slutt avverget og haler i land en fullt fortjent seier banespill og sjanser tatt i betraktning, men kunne med max. uflaks endt opp uten poeng.

Dermed har IL Tempo tatt 3 strake seire i serien og er forhåpentligvis på full fart oppover på tabellen igjen.