Måtte melde forfall til kampen grunnet et gigantisk kinn etter tannlege-besøk hos tannlegenden Knut Vindal. Stilte kollegialt opp og filmet hele kampen fra strategiske posisjoner på Lade-vollen.

Med tanke på Kvik 2 sine miserable resultater så langt var det ingen som tvilte på at sesongens første seier skulle komme denne tirsdags kvelden på Lade kunstgress. Likevel var det pessimistiske røster i klubben som antydet at sesongen kunne være over før den i det hele tatt var i gang om laget ikke tok oppgaven seriøst. Over halvparten av stallen meldte forfall av diverse årsaker, ja, faktisk så mange at Frank Halvei måtte vokte buret og Eivind Bjaaland måtte trekke i midtstoppertrøya, nr. 21, str. L.

Oppvarmingen var heller ikke i dag av det helhjertede slaget, men den var i alle fall bedre enn Kvik 2, som driver med dette på hobbybasis. Til tross for at motstanden ikke var den største, ble det igjen bestemt at IL Tempo skulle starte presset cirka på midtbanen, uten at dette ble fulgt og gjennomført til noe annet enn strykkarakter. Presset var relativt dårlig og passivt og det ble få eller ingen gode muligheter til overganger. Likevel kom IL Tempo til sjanser og Magnus Skjæret viste prov på eksplosivt tempo og gjennombruddshissighet på høyre. Kvik 2 hadde én sjanse denne kampen, den var til gjengjeld enorm. Eivind Bjaaland klønet det forferdelig til som bakerste mann og Kvik-spissen fikk sjansen på åpent mål fra 4 meter. Han bommet heldigvis.

I Joakims fravær måtte Robert spille spiss og fant seg ikke helt til rette. Kjemien med Eikebrokk var ikke den beste og de to var på ingen måte noe angrep alene denne dagen. Robert er best når han kommer bakfra uten ball i stor fart, og Eikebrokk er best når andre går på løp. Ivers var villig sentralt, men fikk sjelden gode pasninger og brukte mye krefter fånyttes offensivt. Erik Hoff spilte venstreback i dag og etter en liten dose startvansker begynte Hoff-maskinen å produsere. En serie god løp med påfølgende innlegg med venstra var bare starten på en solid kamp fra ex-høyreback'en.

Eikebrokk hadde vært relativt anonym sålangt, med få konstruktive bidrag. Men det var intet mindre enn fortjent når han stanget inn John Johnsens presise corner fra venstre. 1-0 til IL Tempo og man så et kampforløp som på mange måter kunne minne om det fra Kolstad 3-kampen, foruten det faktum at Kvik 2 var et adskillig dårligere lag. I pausen blir det fokusert på det positive og relasjonsbygging og inspirerende innspill spillerne imellom.

Det var hett på Lade kunstgress. Sola strålte fra skyfri himmel og det var vel kun Bruno Coelho som følte seg i spesielt stor grad som hjemme. Kampen avgjøres få minutter ut i omgangen når John Johnsen slår en ny god corner. Vegar Olsen jager overlegget til bakerste stang og header tilbake til Robert Preller på 10 meter. Preller klinker til med venstra på hel volley og smeller i nettaket. 2-0 og Kvik-spillerne fremstår nå som slagne og umotiverte.

Resten av omgangen er enveiskjøring og sesongdebutant Frank Halvei er knapt borti ballen, foruten et tilfelle av oppmerksomhetsbehov når han stormer utenfor egen 16-meter for å sklitakle en motspillere som var på vei gjennom helt ytterst på vingen. Marius Eide begynte å finne tilbake til touchen og satte opp Ivers og Skjæret på høyre, mens Erik Hoff like gjerne gikk på offensive (og returløp) selv. 3-0 kommer som resultat av et av disse. Et superskudd fra 25 meter gikk rett i mål bak en forfjamset keeper som ikke hadde ventet slike bidrag fra den småkorpulente IL Tempo-poteten.

Eikebrokk fastsetter sluttresultatet til 4-0 etter en tabbe av Kvik-stoppern. Verdt å merke seg denne kampen er IL Tempo-spillernes jobbing for hverandre, til tross for at de individuelle prestasjonene var under pari. Kollektivet fungerte og spesielt siste 25 av 2. omgang var solide saker. Preller byttet plass med Coelho, noe som innebar at begge spillerne fikk en "ny start" på kampen. Coelho forsynte seg av mellomrommet mellom Kviks forsvar og midtbane og Robert Preller truet høyresiden til Kvik på en helt annen måte. 2. omgang ga IL Tempo ekstremt mange muligheter og seieren burde vært større. Likevel gir det enorm motivasjon og forhåpentligvis passe mye selvtillit foran hatoppgjøret mot Lade FK på fredag.