Til tross for et skyhøyt antall av forfall, sykdomsfravær og suspensjoner, stilte IL Tempo til dyst mot opprykksjagende Øya FC. Den som ønsker seg skandaleoverskrifter, ufine ord og nedtegnelser over hva slags spill Øya FC bedrev før kampen, altså ufint spill (må ikke blandes med Øya FCs spillestil, som også er rimelig trist), må lete annet steds, ja, faktisk trenger du ikke gå lenger enn til hovedsiden for å finne en egen sak dedikert til Øya FCs bedritne spill og sitt nye alter ego.

Disse ordene er forbeholdt rent sportslige hendelser og skandaleoverskrifter, ufine ord og nedtegnelser i forbindelse med IL Tempos skandaleforfulgte menn som igjen glimret med sine forfall. Geir Bekken punkterte på alle fire hjul da han skulle kjøre over en kvist hjeme på Hovin, mens Roar Waage gjennooppstod i en komatøs tilstand da kampnervene tok knekken på han noen timer før kampen. Når man i tilegg legger til at Vegar Olsen og Erik Hoff måtte stå over kampen grunnet røde kort i kampen mot Tiller 2 sist helg, var det opplagt et svekket IL Tempo-lag som fikk ny motivasjon for å servere et knyttneveslag i unfair play sitt nye ansikt utad, nemlig Øya FC og sunn fornufts nemesis, Sandro Buso (herunder Renato Buso).

Før kampstart ble Jo Darell teipet opp under veiledning av selvutnevnt fysioterapeut Robert Preller, og det måtte jo gå galt. Dette sagt, med en keeper som knapt kan stå oppreist, er det veldig dumt å lagt dumme straffespark. Husby greier utrolig nok å gjøre akkurat dette for 3. gang denne sesongen, og tangerer dermed Magnus Sarheim fra 2004-sesongen i dumme straffespark i én og samme sesong. Til Husbys forsvar skal det sies at knapt noen av de 3 straffesparkene har vært forseelser, men det er likefullt tankevekkende at én og samme spiller greier å stå til grunn for dommerens vrede. Noe annet som også er veldig dumt, eller i alle fall ødeleggende for en allerede rufsete moral, er å gi bort straffespark før klokka har passert ett minutt.

Øya FC omsetter og IL Tempo er på hæla. Om ikke det var nok, gikk det ikke mer enn ytterligere 5 minutter før Øya FC igjen satte ballen i nota. Vidar Jenssen lar ballen sprette over seg, og ingen midtbanespillere følger løpet til Øya FC-spillere, alene med keeper, ingen feil og 0-2 i sekken. Kunne IL Tempo reise seg? Tvilsomt...10 minutter senere er det 3-0 etter at Robert Preller mister ballen i en overgang og lar Øya FC kontre tilbake. Innlegget er hardt og Vidar Jenssen stanger ballen i bue over en sjanseløs Jo Darell og kampen er punktert. Forøvrig Vidar Jenssens andre mål på to sesonger for IL Tempo, synd at begge er selvmål...

Noe må gjøres før det hele utvikler seg til å bli en kamp av triste tall for IL Tempo. John Johnsen bestemmer seg for kun å slå støttepasninger fra nå av, eller i alle fall miste ballen lavt i banen for å unngå et eller annet imot. Gudene må vite hva. "Vi må begrense tapet," manifesterer Johnsen og tydeliggjør antageligvis hvorfor han nekter å foreta konstruktive valg forover eller slutte å gi bort ballen håpløst langt inne på egen banehalvdel.

Darell byttes ut etter en håpløs innsats i målet og man kan vanskelig tenke seg at spilleren har en lang karriere bak seg som keeper. Darell skylder på dårlig teiping fra Preller mens Jan Roger Jensen på sin side kun er interessert i å få svar på ett eneste spørsmål: "Hvor mange mål slapp du inn, Jo?"

I pausen forsøker IL Tempo å si minst mulig med flest mulig ord og lykkes. Alle skravler i munnen på hverandre og planen gjennomføres til minste detalj. Intet konstruktivt er å oppdrive og det skal vise seg å funke på et bitte lite vis.

2. omgang er trist, det skapes lite sjanser begge veier, men IL Tempo er et øyeblikk inne i kampen når Tor Haakon Bjørgum sleiver en corner rett i mål og nærmer seg 100 poeng totalt ytterligere. Øya FC spiller tristere fotball enn noen gang og mæler ballen i bakrom. Husby og Jenssen spiller seg opp i 2. omgang og holder stand sammen med superkeeper Jan Roger Jensen som foretar en rekke feberredninger.

Til tross for redusering til 1-3 kvarteret før slutt virker IL Tempo-spillerne vaksinert mot å forlate egen banehalvdel og det er tvilsomt om Øya FC noen gang følte seieren truet. Dermed kan IL Tempo virke et definitivt farvel til opprykkskampen, mens Øya FC har brukt lover og paragrafer til å krabbe seg frem til en posisjon som mest sannsynlig fører til seriefinale mot Tiller 2 i en av sesongens siste kamper.

Fuck Off!