Sjansestatistikk:
17-9
Forhold: På hjemmebane er alltid
forholdene fordelaktike. Matta innbyr
til underholdning, men Geir Bekken,
som skulle lede laget fra linja, glimret
med sitt fravær. Det gjorde
også flere, men 12 mann var
uansett nok til å legge et grunnlag
for seier.
John Johnsen fikk juling på
byen og husket neppe at det var kamp
engang, mon tro om Kenneth Aalbu,
som var i konfirmasjon, husket om
han lovte å komme til 2. omgang.
Ørjan Antonsen lovte å
komme for å se på, Geir
Bekken lovte å lede laget fra
linja, mens Stig Smolan, Eivind Arne
Bjaaland og Magnus Sarheim lovte å
ikke komme i det hele tatt. Dermed
lå alle forhold til rett for
3 poeng som ville ta IL Tempo tilbake
til toppen av tabellen i 5. divisjon
avdeling 6.
Oppvarmingen var igjen av brukbart
kaliber og Eirik Rønning påpekte
en hel del svette hos flere. Om dette
kom på grunn av det tropiske
sommerværet eller av rent taktiske
årsaker som å sprute vann
i ansiktet e.l. er uvisst. Gutta var
klare til kamp og det så faktisk
ganske lovende ut da gutta stilte
opp vannkjemmet og flotte til årets
første lagbilde før
årets første hjemmekamp
på Nissekollen.
Flatås åpnet kanskje ikke
helt som forventet. Laget har sluppet
inn mål i bøtter og spann
så langt denne sesongen, men
slått tilbake ved å score
enda flere. I dag stilte laget i en
tilnærmet 4-5-1 formasjon med
sliterne sentralt og de såkalte
artistene og ballkunstnere på
flankene, gutter som trolig kan sparke
lærkula over 40 meter om de
vil. Firern bak hadde på ingen
måte gjort hjemmeleksa si og
IL Tempo foret Bjørgum og Larsen
med flere gosselige gjennomspill,
uten at nevnte duo hadde touchen i
orden. Ja, faktisk kunne og burde
IL Tempo ledet både 2 og 3-0
før Flatås tok ledelsen
på sin første sjanse
i kampen etter en corner. Nils bannet
og svor.
2-0 kom ikke så lenge etterpå.
IL Tempo-spillerne begynte å
få hverandre litt i vrangstrupen.
Maset om presshøyden ble igjen
sentralt og midtbanen flyr mye og
jobber for seg selv. Erik Hoff sniker
seg unna og ligger og hviler seg i
ankerposisjon foran Olsen og Dalehaug,
og balanserer midtbanen heller dårlig.
Offensivt spiller IL Tempo småfikst,
men uten at kreativiteten resulterer
i mange sjanser foruten ballene som
slås i bakrom. Midtbanen bruker
opp kreftene defensivt og kommer aldri
etter offensivt. Ballene som ikke
kommer over Flatås' backfirer
faller ofte ned i rommet mellom deres
forsvar og midtbane, men uten at IL
Tempo har folk der til å utnytte
dette. 2-0 målet skapes igjen
av forferdelig markering på
dødball. Berg kan heade ballen
vekk, men velger i stedet å
dukke. Flatås-spilleren bak
skyter på Baggio-vis i armen
til Berg og dommeren ser sitt snitt
til å dømme straffe.
Denne skytes midt i mål, uvisst
om Ove forsøkte å ta
den eller ikke.
Erik 'Biff' Hoff får beskjed
om å komme seg høyere
opp i banen, men det hjelper ikke.
IL Tempo sliter i motbakke og begynner
å tro at hele sesongen er i
ferd med å gå i vasken.
Spillerne jobber knapt de siste minuttene
av omgangen og uten Dalehaug og Olsen
kunne kampen vært avgjort uten
at vi hadde mulighet til å ordne
opp i 2. omgang. Det sies ikke så
mye i pausen, men det som sies skal
senere vise seg å virke. Ove
tar backplassen, Eirik går opp
i en fri rolle bak spissene og en
kraftløs Hoff sr. stiller seg
i mål. Trekket skulle umiddebart
gi resultater.
Bjørgum fikser frispark skrått
utenfor 16-meteren og annonserer seg
selv som plutselig dødballsekspert
og sier han curler den lett i lengste
kryss. Eikebrokk ankommer åstedet
og sier han dunker den i nærmeste
kryss i stedet. Som sagt, så
gjort. 1-2, ros også til Steinar
Larsen som kaster seg i sakte kino
inn i ballens ballbane og forhindrer
sikten til keeper. I følge
tv-bildene skal det ha tatt flere
sekunder fra Larsen entret tv-bildet
og ballbanen før han forlot
det igjen. Jump for love!
Rønning spilte ingen eminent
1. omgang på backen og har heller
ingen stolt historie og se tilbake
på som indreløper. Nå
derimot bekler han en slags Bekken-rolle
med bravur og terroriserer Flatås
sitt mellomrom. Han skulle også
belønnes etter et av sine lange
dribletokt. Nærmest alene med
keeper, faller han lett og dommeren
ser igjen sitt snitt til å dømme
straffespark, ikke for å skape
spenning i kampen, lik Geir Amundsens
strategi, men fordi vi fortjente det.
Bjørgum har liten eller ingen
tillitt fra ellevemetersmerket fra
spillergruppa, men viser seg som mann
for sin hatt og setter kula utagbart
helt nede ved stolperota. 2-2 og Flatås
sliter med å holde opp presset
sitt og kreftene går mot slutten.
Halvveis i omgangen og lagene er igjen
like langt, men spørsmålet
er hvor mye krefter IL Tempo har igjen
med bare en innbytter på benken.
Det skal sies at luften gikk litt
ut av ballongen, og Flatås kom
igjen høyere i banen og fikk
styre banespillet. Flere diagonalforsøk
i IL Tempo sitt bakrom holder på
å gi tellende resultat for Flatås
og header også på oversiden
av tverrligger etter corner. Sekunder
før skyter Robert Preller i
kryssfestet, etter at Morten Berg
serverte han på klassisk Arve
Winsnes-manér med en såkalt
fem-og-førti. Men Prellers
skulle belønnes for sine 90
minutters slit, foruten en elendig
hælflikk rett opp i lufta.
Flatås presser høyt,
for høyt ville en såkalt
fotballkjenner høyst sannsynlig
hevde. Bjørgum kommer til en
hel rekke sjanser og er nærmere
og nærmere for hver gang, men
en ting er selvtillit, noe annet er
å ha flaksen på sin side.
Likevel skal IL Tempo si seg fornøyd
med flaksen, når Bjørgum
vandrer innover i banen, slår
en presis crosser mot Larsen, som
bruker alle sine spenstekrefter til
å hoppe høyt til værs.
2-metersmannen ser aldri ut til å
lande, men den påfølgende
headingen lander i Preller-territorium.
Alene med keeper gjør han ingen
feil og planter ballen på halv-volley
nesten oppe i krysset. Med to minutter
igjen har ikke Flatås noe reellt
håp om poeng og kampen avsluttes
med et defensivt løp av Haaken
helt fra den ene sidelinja over til
den andre...
PS: Erik Hoff spilte sin 75. kamp
for IL Tempo og ble samtidig den første
til å vinne 30 kamper. IL Tempo
topper nå tabellen, men både
Lade FK, Øya FC og Åfjord
kan gå forbi om de vinner sine
hengekamper.
|